Springeren

Han med de hvite brikkene startet. Tjyvstartet. Han har allerede skjøvet frem et par nedsnødde bønder. For en åpning. Er det lov med to trekk før mitt første? Jeg bestemmer meg for å angripe, skyver frem et par av mine krigerske bønder, av typen Nike Pegasus 29, og planter begge bena oppi. Jeg har full oversikt over brettet, stillingen er fortsatt fordel hvit. Men springeren er klar, han hopper over dørstokken og forserer hvitt i store mengder for å forsvare kongen. Jeg løper for remis!

Dette kunne vært åpningen på en helt sjakk løpehistorie, men det får bli med dette. Magnus Carlsen ble verdensmester i går, sjakkinteressen blomstrer og vi ser frem til Chess Olympiad i verdensmetropolen Tromsø i 2014.

Åpningen

Men i dag var det altså springeren ene og alene som tok turen ut i løssnøen. Hesten, som han også kalles, gampet ut langs ubrøytede fortau med 15 sekundmeter vind fra sørvest i ryggen. «Hilde», stormen, har akkurat lagt seg, det hadde jammen også mengder med snø etter nattens snøfall gjort. Skjønt, den ble pisket opp igjen av vinden og skapte et inferno i hvitt som gjorde dagens løpeøkt til en real manndomsprøve.

På vei til flyplassen var det bare så vidt jeg så fortauet, jeg måtte løfte beina høyt og vinden pisket i ansiktet mitt. Jeg følte meg barsk og strammet meg opp litt da en bil fløytet. Det viste seg å være Pål-Helge Tøffen Nilssen, som i etterkant påsto det var verdt hele turen fra Fredrikstad å se Don Quijote med Movember-bart kjempe mot vindmøllene. Han satt i en tungt pansret Landcruiser forskånet fra de verste stormkastene. Jeg kjente at jeg grudde meg litt til å snu, jeg hadde tross alt en viss medvind på vei nordover. Jeg vurderte et øyeblikk å sjekke om det gikk fly til Bardufoss slik at jeg kunne ha medvind hele veien hjem, men det ble med tanken.

Midtpartiet

Det bar likegodt over brua til Kvaløya. Som Harri Kirvesniemi la jeg hodet på skakke og lot værgudenes lamaer spytte meg hardt i ansiktet og fylle barten min med hagl og sludd. Pølsa stod rett ut. Vindpølsa altså. På brua. Jeg kjente vinden rive i klærne mine og måtte holde på glidelåsen til refleksvesten så den ikke løste seg ut og løftet meg til himmels.

Jeg kom meg velberget over og kunne nyte et par-tre relativt skånsomme km på oasen Kvaløya før det på nytt var klart for brupassering. – Hvem er det som gamper på min bro, ropte Monkeytrollet. Men jeg vendte det andre kinnet til og lot meg nærmest steine til døde i kastene.

Avslutningen

Igjen, velberget over. Med alle sekundmetrene rett i mot var det ikke bare bare å vasse langs fortauet forbi flyplassen. Vinden tok tak i gommene, blåste opp kinnene, fikk tårene til å renne bak nedsnødde briller og laget istapper på tennene og i den forbaskede Mo-barten. Det var knapt mulig å puste. Snorkel ville muligens fungert. Og fortsatt ingen brøyting. Ordtaket frem og tilbake er like langt sto for fall. Her var det bare å kjempe i mot. Dersom noen i de møtende bilene tenkte «Herrefred, for en tulling», så var det et riktig valg å legge løpeturen til det mest vindutsatte området i Tromsø :)

Ved innkjørselen til flyplassen møtte jeg brøytebilen, men han gjorde fortauet glatt slik at jeg likevel måtte løpe i løssnøen i kanten av fortauet. Fant ly i en oase i enden av flyplasstripa, og fikk pusten tilbake. Fant det best å dokumentere med et bilde:

En liten pustelunge i en tunnel under julerushtrafikken. Foto: Thomas K. Føre.

En liten pustelunge i en tunnel under julerushtrafikken til og fra Jekta Storsenter. Foto: Thomas K. Føre.

Ferden gikk videre bortetter Kvaløyveien, ikke den heller brøytet. Den var til og med ekstra nedsnødd som følge av brøytesnø fra hovedveien like ved. Perfekt avslutning med andre ord. Men så kom det plutselig en motgåar av den gule sorten på fortauet og det var bare å stille seg i grøfta til den var passert. Og endelig var fortauet perfekt for løping. Jeg krummet nakken og løp til Holtveien før jeg returnerte til Langnesveien og fant en rute som var mer skjermet for vær og vind hjemover. Jeg tror vi kan kalle dette for en remis på sjakkspråket. Hvit fikk vist hva han kan, men sort holdt følge helt til handshake for peace!

Dagens økt. Kilde: Strava.com.

Dagens langøkt i et h..sikes inferno i hvitt. Kilde: Strava.com.

Alt i alt ei kjempeøkt som fortjente et eget innlegg på bloggen. Nå blir det kos med dronningen etter at småbøndene har lagt seg.

Thomas K. Føre

Reklamer

3 tanker på “Springeren

  1. Tilbaketråkk: Spaltisten | Thomas K. Føre

  2. Tilbaketråkk: Slushparty med vinnerskallen | Thomas K. Føre

  3. Tilbaketråkk: ElliptiGO til Arctic Race? | Thomas K. Føre

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.