Et fabelaktig løpeår!

Et fabelaktig løpeår er over. Høydepunktene har vært mange, bl.a. ny pers på 1500 m, ny pers på mila (39:05), debut og dermed pers på maraton og ny pers på ultra 50 km.

Runner’s high five opp Karl Johan, Oslo Maraton, 21.09.13. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

Pers på halvmaraton ble det ikke, noe som primært skyldes at det ikke har vært tid til å prioritere løp på denne distansen. Det ble helsprekk i Malangen og halvsprekk på Håkøya.

Jeg har løpt over 2450 km (ca 245 timer, ca 20 timer per md), hvorav over 1550 av dem i løpet av andre halvår pga en skade første halvår jeg siden har fått full kontroll på. Jeg har spedd på med alternativ trening som styrke, rulleski (klassisk) og sykkel (landevei, terreng). Det hender jeg løper fort, men jeg får mer fartsfølelse med rulleski og sykkel. Det har også fungert fint som restitusjonstrening.

Jeg har prøvd yoga (virya, nivå 1, «manneyoga») og fått konstatert manglende bevegelighet og styrke i kroppsdeler, ledd og muskler jeg knapt visste jeg hadde. Jeg har ikke prøvd Thai-massasje i år, men det har både Ronny Fyhn Hansen og Geir Kristoffersen beskrevet såpass levende og godt at jeg med glede styrer unna. Det ble med en litt softere variant på Kreta.

Jeg har åpnet min egen blogg etter å ha blogget for Northern Runners i noen år. Jeg har debutert som rosablogger. Videre har jeg debutert som spaltist i Nordlys, men har til gode å skrive om løping. Det får bli i 2014 :)

Men i tillegg til forbedrede resultater, er det mange flotte opplevelser som jeg tar med meg videre inn i løpeåret 2014! Blant dem den fantastiske opplevelsen å løpe maraton i Oslo (se bildet over). Ja, tenk. Jeg synes det var kjempebra, men jeg skjønner jo på dem som har løpt store maraton rundt omkring i verden at det er noe helt annet. Bra, da har jeg enda mer å se frem til :)

Takk til alle i Northern Runners som har inspirert og motivert meg til å stå på for den videre utviklingen av løpernettverket samt gi meg nye opplevelser og gode resultater! Takk til dere som leser bloggen. Tusen takk til familien som lar ektemann og pappa holde på med løping samt styr og stell med Northern Runners.

Det er like før et nytt år bråstarter med Polar Night Halfmarathon. Jeg skal være med å sette deltakerrekord i Norges største vinterløp lørdag 4. januar 2014! Det blir topp! Jeg bør være i form til å perse (all time low) under gode forhold, og håper å få drahjelp til en tid under 1:33, gjerne også under 1:30 selv om vinnerskallen i skrivende stund ikke er overbevist om at det kan gå. Men det har skjedd undere før.

I 2014 blir det neppe mer trening, men kanskje litt mer kvalitet. Det er alltid en avveining om man skal trene det man har lyst til eller det som til enhver tid er riktig etter boka. Det er jo så mange hensyn å ta. Ja, og hvilken bok er den riktige? Det finnes jo så mange slags bøker. Som motsier hverandre. Det beste er nok å følge mottoet «Alt med måte» og trene variert. Det er tross alt aller viktigst å ha det gøy og å holde seg skadefri. Mer konkrete mål har jeg satt opp på en egen side, Mål, og jeg betrakter dem mer som en ønskeliste hvor jeg håper å få oppfylt noen av dem. De kan fort vise seg å være bevegelige.

Med ønske om et fabelaktig 2014!

Løpegledings!

Thomas K. Føre

Reklame

Å banne i kjerka

Som fast spaltist i Nordlys hadde jeg følgende innlegg i Nordlys lørdag 21.12.13:

Illustrasjon: Jan R. Iversen, http://janrivers.blogspot.no

Å banne i kjerka
Thomas K. Føre, Supply Manager og språkfattig

Jeg banner. Ikke mye. Egentlig ganske lite. Mye mindre enn før. Jeg prøver å unngå å banne i nærheten av barn. Det går som regel fint. Bortsett fra på Alfheim stadion.

Av og til bare må jeg. Jeg er kanskje en språkfattig jævel (tok du den?), men det hender at banning er det eneste som duger.

Bannskap er en naturlig del av det nordnorske språket – lik det eller ei. Skyldes det manglende ordforråd? Er vi ordforrådt? Nei, vi har oss selv å takke, vi som bor her nord.

Vi har over tid utviklet bannskapen – i frykt, fortvilelse, frustrasjon, forargelse. I glede også, selvsagt. Trivialiteter som bilkø, snørekord og nedrykk kan fremkalle mer eller mindre stygge ord. Ei dårlig avling eller tap av «kvær syvende båt» kan utvilsomt – og kanskje med rette – også fremkalle nordnorske kraftuttrykk av den stygge sorten.

Har du tenkt over at mange av de tradisjonelle banneordene er knyttet til religion? «Det kan bli mykje meir hælvete av å be einn å bainnes,» skrev Arthur Arntzen. Videre er kjønnsorganer mye brukt. Avføring også. Gjerne i ulike kombinasjoner. De som så familieprogrammet Stjernekamp på NRK fikk i alle fall servert de lekreste kombinasjoner med avføring som prefiks.

For en som har vokst opp vegg i vegg med en kristen mormor – som verken likte alkohol, dans eller kortspill i egen eller andres regi – så var det lite smart å nevne satan i helvete, for ikke å snakke om familiens overhode, fandens oldemor. Det var jo, bokstavelig talt, som å banne i kjerka.

Da jeg var liten var det ei av nabojentene som kunne «alle fem». Ja, alle fem «styggordan». Som om det ikke fantes flere enn det. Senere har jeg utvidet horisonten og repertoaret.

Du har kanskje hørt nordlendingen som prøver å reparere vaskemaskinen og som banner høyt for seg selv (og for barna som gjør lydopptak i skjul). Det er mange år siden jeg hørte den på kassett, men jeg minnes den som underholdende den gang da. Da jeg hørte den igjen nylig, på Youtube, hadde den mistet sjarmen. Mannen brukte heller ikke mer enn «alle fem» i ulike kombinasjoner.

Bannskap er vel kommet for å bli. Man kan sikkert klare seg fint uten å banne, men banning duger fortsatt som en slags sikkerhetsventil. Fortrinnsvis uten barn til stede. Banning synes fortsatt å duge som underholdning, men det kan bli bråk av slikt i beste sendetid.

Egentlig fungerer banning litt på samme måte som nakenhet. Det blir fort kjedelig om det blir for mye av det. Men å si noe slikt er vel også som å banne i kjerka…

Ha ei h… riktig god jul!

Verdens mest betydningsfulle leder

Nelson Mandela i Tromsø 2005. Foto: Tor Guttormsen.

Nelson Mandela er død. Han gikk bort torsdag 5. desember 95 år gammel. Han var for lengst blitt en legende.

Mye flott er blitt sagt og skrevet om Mandela de siste dagene. Han var et beundringsverdig menneske, «moijllsterk», hel ved. Sannsynligvis verdens beste, mest betydningsfulle leder. Han har virkelig satt dype spor etter seg. Snakk om å gjøre en forskjell ved å ikke gjøre forskjell – på folk. Jeg er søkkimponert, inspirert og litt trist, men mest av alt takknemlig!

Han har til og med et løp på 27 km til minne om sine 27 år i fengsel.

Hvil i fred, Madiba! Du lever videre!

Mvh
Thomas K. Føre