Krokenmila – en analyse

Å sette 10 km-pers på Krokenmila er det mange som gjør. Normalt har Krokenmila vært arrangert to ganger hvert år, en gang på våren og en på høsten, som del av Tromsøkarusellen. I fjor åpnet TFBK for en tredje mulighet rett før Midnight Sun Marathon. Det er bare stas! Men er Krokenmila ei typisk perseløype? Nja, sier nå jeg.

I bil virker løypa flat, men i kampen om minutter og sekunder oppleves den alt annet enn flat. Den åpner med et fall på 10-15 meter. Deretter fortsetter den med lange slakke opp- og nedoverbakker helt til vending 5 km. Returen er ikke mindre tung, og avslutningen er av det drøye slaget, reine monsterbakken, i alle fall når du har løpt deg på stivkrampe (eller noe lignende) drøye 9 km i forkant. I alt har jeg registrert mellom 50 og 100 høydemeter på fire forsøk med Garmin 910XT. Noe vind er det stort sett alltid, den ene eller andre veien. Så det finnes nok raskere løyper i verden enn Krokenmila. Men det er altså her jeg har satt de to siste 10 km-persene (i fravær av deltakelse på andre raske løp). Og her er Stravas løpsanalyse fra de to milløpene:

17. juni 2013: Ny pers på 39:05 (Strava).

Krokenmila 17. juni 2013: Pers på 39:05. Kilde: Strava.

Krokenmila 17. juni 2013: Pers på 39:05. Kilde: Strava.

12. mai 2014: Ny pers på 38:39 (Strava).

Krokenmila 12. mai 2014. Ny pers på 38:39. Kilde: Strava.

Krokenmila 12. mai 2014: Ny pers på 38:39. Kilde: Strava.

Løpsutviklingen er omtrent identisk. Noen km er tyngre enn andre. Første km er rask, og jeg har som regel åpnet litt for hardt, spesielt i årets første løp. På syvende og åttende km har jeg begge ganger løpt svakere enn 4:00 per km. Jeg har likevel klart å mobilisere litt ekstra krefter til slutten. Begge er løpt med positiv splitt på ca 21 og 15 sekunder. Jeg løp like raskt eller raskere på alle km med den nye persen enn den forrige, med unntak av fjerde km hvor jeg tapte tre sekunder. Det var nok fordi jeg merket kjøret fra start og måtte roe litt ned.

Ellers har jeg for vane å løpe mitt eget løp å ikke la meg forstyrre av andre. Jeg prøver å unngå å snu meg for å se hvem som ligger bak. Jeg merker dessuten at jeg ofte vinner terreng oppover, mens jeg taper nedover.

Så, til neste gang, dersom jeg skal prøve meg på sub 38 (sub 3:48 per km), noe jeg ikke finner helt utenkelig lenger:

  • Varme opp litt bedre – mer enn 1,2 km, med overtrekksbukse og flere drag
  • Bruke andre sko – har brukt Mizuno Wave Ronin 5 på begge
  • Starte litt roligere første km – ikke 3:33, men kanskje så raskt som 3:35-3:40
  • Gi på litt ekstra i nedoverbakker, gjelder også fjerde km før Troms Kraft
  • Holde jevnt trykk til vending – sub 3:48
  • Mane frem vinnerskallen på syvende og åttende km – sub 3:50
  • Gi alt siste to km inkl monsterbakken – sub 3:40

Min gode venn McMillan sier for øvrig:

McMillan sier... Kilde: McMillan Running.

McMillan sier 3:01:20 på maraton. I så fall har jeg litt å gå på når det gjelder selv den hårete målsetningen om sub 3:10 under MSM 2014. Kilde: McMillan Running.

Det er ingen krise om det var siste gangen jeg løp under 39 minutter på mila. For meg er det kampen mot 40 som er det grunnleggende målet for hvert år. Da blir ei mil til et smil! Bedre enn 39:59 er bonus! I tillegg sper jeg på med andre mål som jeg kan nå dersom treningsgrunnlaget er godt nok. I 2014 er det maraton på sub 3:15 som gjelder. McMillan påstår at det er innen rekkevidde. Vi får se :)

Løpsanalysehilsen,
Thomas K. Føre

38:39.3 og ny pers på mila

Fornøyd med ny pers på Krokenmila. Foto: Øyvind Sørensen, Northern Runners.

Fornøyd med ny pers på Krokenmila. Foto: Øyvind Sørensen, Northern Runners.

Med tiden 38:39.3 ble det ny pers på mila i dag! Den forrige rekorden på 39:05 satte jeg på Krokenmila 17. juni 2013. Jeg må si meg fornøyd med 25 sekunders forbedring, men føler samtidig at jeg har mer å gå på. Hadde det bare ikke vært for den hodeløse kamikaze-åpningen på 3:33 første km…

Det ble litt snaut med oppvarming, en drøy 1 km inkl noen drag, men vinnerskallen var på plass fra start. Etter en vel tøff åpning, fikk jeg roet ned og holdt jevne km-tider på 3:55 +/- til og med 6 km. Så kom et par tøffe km på 4:00, før jeg igjen klarte å klemme tidene ned til 3:48 og 3:45. Bjarte Kristoffersen yppet halvannen km før mål, men jeg dro fra 1 km før mål og slo han med 20 sekunder. Det ble 5. plass blant Northern Runners, langt bak Magnus Warvik og Sindre Torp, ikke så langt bak Jarle Pedersen, rett i ræva på Anders Nergaard, som vant duellen på oppløpet med 0.9 sekunder, og 15 sekunder foran Einar Mortensen.

Løpsutviklingen finner du på Strava, en mer detaljert analyse her. Resultater fra løpet finnes på EQTiming. Ellers vil det komme egne resultatlister på Northern Runners sitt nettsted.

Pers på halvmaraton (1:29:03), 1500 m (4:51) og Folkeparken 7 km (26:55) må sies å være en bra start på året. Tre av målene for 2014 er dermed nådd. Med litt mer fartstrening vil jeg kanskje kunne se 37-tallet på en god dag :)

Løpehilsen,
Thomas K. Føre

En husfars bekjennelse

Sock it to me. Kilde: Ferner Jacobsen-blogg.

Sock it to me. Kilde: Ferner Jacobsen-blogg.

Som et av flere mulige svar til innlegget En husmors bekjennelser, bekjenner jeg i dag en hel del om sokker. Innlegget handler om

  • forskjellen mellom kvinner og menn (ja, det er forskjell)
  • kjønnsnøytralitet (nei, alt trenger ikke være helt likt) og
  • logistikk (vi har ulike oppfatninger rundt lagerhold),
  • ispedd en dose humor og ordspill.

Om det er egnet til å skape #nordnorskdebatt, gjenstår å se. Du kan lese spalten og kommentere på Nordlys sine debattsider. Innlegget kommer på papir tirsdag 13. mai 2014. God fornøyelse!

En husfars bekjennelse
Thomas K. Føre, Supply Manager og husband
www.thomaskfore.no

Kjære Bente Johanne Nygård og andre travle husmødre.

Et Google-søk på «en husfars bekjennelser» gir ett treff – hos Sjømannskirken i Houston… Bytter du til «husmor» får du noen tusen treff. Husmødre både tenker og bekjenner mer enn husfedre. Intet nytt her. Har man mye å bekjenne, så skal man saktens få lov til det.

Begrepet husmor er avleggs. Å skjære alle husmødre over husfars røkte svinekam er også avleggs. Jeg foreslår vi innfører «husperson», som i enkeltpersonforetak. Det er i alle fall kjønnsnøytralt. Nei, fader heller. Eller moder. Eller fandens oldemor som et kompromiss, under forutsetning av at fanden er hankjønn: Vi går for «hjemperson», så ekskluderer vi ikke folk i leiligheter eller hybler. Jeg vil ikke legge meg borti arbeidsfordelingen i det enkelte hjem – den varierer nok en del – men jeg vil gjerne «bekjenne» noe om sokker.

Alle har et forhold til sokker. Hva ville verden vært uten? Hva ville sandaler og mokasiner vært uten? Sokker funker best i par. Sokkene i paret bør fortrinnsvis være lik på størrelse, farge, mønster, fasong, elastisitet, grad av utvaskethet og så videre. Vi er som regel enige her. Skitne sokker bør legges rett i skittentøyskurven, gjerne en egen for sokker. Herom strides de hjemlærde. Rene sokker bør brettes i par etter vasking og tørk. Herom strides vi igjen.

Sortering og bretting er noe herk. Som sokkebretter står du overfor et valg mellom to onder: Ta all smerten og brette alt med en gang. Eller lete etter et nytt par hver dag og på denne måten fordele smerten. Enslige sokker er noe du alltid ender opp med etter vask. Det kan oppstå krise om du har valgt å fordele smerten når haugen bare inneholder single sokker.

Men det finnes råd i logistikkens verden. Sokker oppbevares best på ulike steder. Husmødre er anerkjente for god familielogistikk, men anvendelse av alternative noder for sokker vet dere nada om. Fjernlager er nemlig ikke noe for en travel husfar. Et par sokker, nye eller brukte, kan helt utmerket oppbevares på fremskutt lager. Under et stuebord, sånn for eksempel.

Prinsippet kan overføres til andre områder i hjemmet. Kopper og glass kan gjenbrukes flere ganger, de må ikke inn i oppvaskmaskinen med en gang. De kan stå der vi satte dem sist, faktisk en god stund. Dette gjelder også fat med smuler på. De havner på rett plass til slutt. Bare gi oss litt tid. Tenk på miljøgevinsten!

For deg som synes dette er bare bambus kan jeg fortelle at sokker med bambus puster bedre. Miljøvennlige er de visst også.

Jeg velger å ta all smerten med en gang, så sokk it to me, house mother!