Jeg klarte det! Jeg nådde målet om sub 3:15 på maraton. Med 38 sekunders margin, under 1 sekund per km over 42,195 km. Med startnummer 666 gikk det djevelsk fort på første halvmaraton, mens det holdt på å gå rett til helvete på andre. Men det holdt akkurat helt inn på min andre maraton mye takket være dyp konsentrasjon og erfaringer fra debuten.
Forberedelser
Forberedelsene til Midnight Sun Marathon var gode. Det ble mange rolige km i perioden januar-april. I mai og juni ble det mer variert, men litt for få lengre økter med fartsøkninger. Fartstrening fikk jeg likevel gjennom konkurranser, bl.a. Krokenmila. Formen var god. Og jeg blogget også frem vinnerskallen i dagene før løpet.
Det ble hektisk inn mot selve løpet, men jeg fikk ladet brukbart opp. Jeg tok fri fredagen for å nyte 25-årsjubileet til Midnight Sun Marathon. Jeg deltok på Northern Runners morgenløping med tilreisende (riktignok syklende) og Northern Runners pastalunsj fredag.
Lørdag ble ikke mindre hektisk med Frokostløpet, Labb og Line-løpet, lagbilde, fotografering av starten på adidasmila og intervju med Nordlys-TV før start.
Været var den store snakkisen før løpet. Jeg bestemte meg for at «Rain is temporary, glory is forever!» Og heldigvis ble det oppholdsvær utover ettermiddagen og brukbar temperatur. Kunne gjerne tenkt meg +2 grader til.
Strategien var å løpe jevnt på 4:37-skjema eller bedre til en tid under 3 timer og 15 minutter.
Løpet i bilder
Det er alltid hyggelig å treffe kjentfolk langs løypa, og det er ekstra hyggelig å få tilsendt bilder fra løpet. Takk til alle bidragsytere. Jeg velger å oppsummere hele opplevelsen ved hjelp av bildene.
Her går starten fra Rådhuset kl 20:30:
Som alltid ved starten av løpet er humøret på topp. Einar Mortensen har løpt inn til ny pers på 36:59 på mila og er nok strålende fornøyd, han også, der han står på Grand-hjørnet og tar bilder:
Artig med fotografer langs løypa. Her står Stian Saur på brua og tar bilder av løperne som passerer under etter ca 1 km. Her løper jeg sammen med Sverre Benjaminsen og Maria Nordfjell, begge Tromsø Løpeklubb:
Fotografen er oppdaget:
Den godeste Stian står selvsagt klar når brua skal passeres. Det er motbakke, men det føles fortsett lett. Vi tar ikke sjansen på å brenne av for mye her og senker farten noe. Flere løpere passerer på vei over brua:
Truls Tiller sitter i helikopteret og skyter fantastiske bilder:
Kollega Trond Martin Gustavsen knipser bilder etter 6 km. Vi har kjørt relativt jevnt rundt 4:30 eller noen sekunder bedre, men jeg føler meg pigg og øker litt til. Tar etter hvert igjen Else Bøifot, Tromsø Løpeklubb og løper noen km sammen med henne, før jeg igjen øker frem til vending etter ca 10 km og holder høy fart i lett motvind fra vending. Første mila går på 44:15 (mot planlagt 46:06)
Trond Martin står klar også på retur etter ca 14 km. Jeg henger litt mer med hodet, men humøret er meget bra. Med farten jeg holder nå spår Strava en sluttid på under 3:05.
Like etter Trond Martin står OIa Bratlie klar med fotoapparatet:
Fra 10. til og med 18. km holder jeg noenlunde jevn fart på ca 4:15 per km før km-tiden øker noe. Andre mila går på 42:50. Første halvmaraton går på 1:32:12. Det er en steintøff strategi jeg har valgt – nå er det bære eller briste. Jeg begynner å kjenne kjøret etter 18 km og merket det på flere kneiker i Tromsdalen enn brua. Men jeg avanserer og er fortsatt strålende fornøyd tross antydninger til krampe i leggene. Det var tidlig, men skyldes primært det høye tempoet.
Jeg beholder likevel god flyt til over brua. Får litt drahjelp av en syklende Øystein Barth-Heyerdahl på vei nedover og løper videre inn mot Stortorget og svinger av ned på kaia:
Der står både Lena G. Nymark og Hege Villumstad og heier. Jeg fikk høre det etterpå at det var lite respons fra meg. Beklager det. Fokusert og sliten. Magnus Warvik lar vente på seg, Sverre har jeg heller ikke sett noe til. Men jeg løper mitt eget løp og snur meg ikke.
Det blir tyngre. Jeg kaster hanskene etter 24 km men beholder lua på. Det er en anelse kjølig, men ellers er bekledningen perfekt. Skoene synes også å holde mål. Fra 25. km går km-tiden opp over 4:30 og kampen begynner. Leggene er stive og beina begynner å klaske i asfalten. Huff, er skoene gode nok til å ta meg helt inn?
Det er drøye km på hjemmebane på Strandveien og Kvaløyveien til flyplassen. Ved Sydspissen (25 km) kommer Magnus opp på siden av meg. Han trodde ikke det skulle ta så lang tid å ta meg igjen. Nei, det trodde ikke jeg heller. Jeg jager han avgårde, men han øker ikke mer enn at jeg ser ryggen hans en god stund. Jeg skjønner likevel hvor det bærer hen og kalkulerer nytt skjema. Tredje mila går på 45:38. Med 10 km igjen kan målet nås selv med 5:00 per km.
Ved flyplassen (33 km) kommer Sverre forbi. Han sier at jeg må henge meg på, men det er ikke saft i beina til noe fartsøkning. Sverre suser avgårde. Mot ny pers. Gratulerer! Og sånn går no dagan. Og kilometran.
På vei fra flyplassen møter jeg halvmaratonløperne. Det er jo litt stas. Jeg ser mange Northern Runners, og jeg vet at de ser meg. Det er ikke mye framløping fra min side, jeg konsentrerer meg om å ikke få krampe i leggene. Men det gir likevel litt boost å få tilrop fra medløpere.
Kollega Trond Martin er en mobil herremann. Plutselig dukker han opp med mobilkamera ved Plantasjen (35 km):
Etter 37 km får jeg antydninger til kramper på forsiden av lårene. Huff, tenker jeg. Nå er det slutt. Jeg får to meget tunge km på rad hvor jeg må opp 5:15 og jeg har ikke råd til å tape så mye mer. Men det er god medisin for lårene. På 38. km blir jeg parkert av Glenn Thomas Martinsen, suveren vinner på halvmaraton med 1:06:30. Gratulerer! Jeg tar igjen en gående Magnus ved Sydspissen, men passerer ikke før etter 40 km. Han kommer noen fattige sekunder bak i mål. Gratulerer med knakende fin debut!
Jeg mobiliserer det lille jeg har og klarer å holde de siste km under 5:00. Heldigvis ingen kramper på vei inn mot mål, så stilen er upåklagelig. Farta ser også ut til å være høy:
Det er muligens Magnus som kommer noen hundre meter bak.
Jeg ser på klokka at målet er nådd og koster på meg et lite gledesutbrudd:
Og et kort seiersintervju med Nordlys-TV:

Torje intervjuer også etter målgang. Hva som ble sagt er uvisst. Foto: Hege Villumstad, TUIL Friidrett.
To glade løpere etter målpassering:
Alt i alt: Veldig fornøyd selv om løpet ikke var godt disponert. Artig å kjøre hardt på hjemmebane, i ei tøff løype, og se hvor lenge det holder, men kanskje ikke så smart å velge den lengste distansen å gjøre det på.
Etterarbeid
Etterarbeidet er like viktig som forberedelsene, men gukko vanskelig det er å stagge løpegleden og treningsiveren når man har hatt et vellykket løp. Jeg er jevnt over sliten etter løpet, men har så vidt jeg kan kjenne ingen skader. Jeg har tidligere klart å unngå skader etter lange og krevende løp, men skal likevel være ekstra forsiktig denne gang. Nye utfordringer står på planen, og det gjelder å være klar igjen til
- Malangen Extreme Halfmarathon, lørdag 2. august
- Tromsø Mountain Ultra, lørdag 23. august
- Krokenmila, torsdag 11. september
- 3000 m, tirsdag 16. september
- Oslo Maraton, lørdag 20. september – fra hel- til halvmaraton
- Håkøya halvmaraton, søndag 28. september – med forbehold
- Frankfurt Marathon, søndag 26. oktober
Resultater
Tida ble 3:14:22 (45:27 bak vinner Martin Kjäll-Ohlsson, SK Vidar). Første halvmaraton gikk unna på 1:32:12 – min neste beste halvmaraton noensinne – andre på 1:42:10. Solid positiv splitt med andre ord. Det hadde vært spennende å vite sluttida med et mindre offensivt løpsopplegg.
Jeg ble med dette resultatet beste NR-løper, men fortsatt 1:04 bak klubbrekorden til Oddgeir Sølvfæstersen. Videre ble jeg nr 7 av 64 (10,94 %) i klassen menn 35-39 år, nr 47 av 544 (8,64 %) menn og nr 56 av 776 (7,22 %) totalt.
Lenker
- Marathon Photos
- iTromsø
- Nordlys
Maratonhilsen,
Thomas K. Føre