Det finnes mange løp med stor U. For meg er det dagen før den store U-dagen. Morgendagens løp er en fjert blant de virkelig store ultraløpene rundt omkring i verden, men Tromsø Mountain Ultra 50 km er tøft nok så det holder for en som meg.
TMU er det eneste ultraløpet jeg så langt har stiftet bekjentskap med (med Tromsø Ultra Intervals som et hederlig unntak). Jeg var med på testløpet i 2012 og det første løpet i 2013 (løpet som fikk meg til å starte denne bloggen). Tidene ble hhv 7:14:17 og 6:46:57. Nå er målet under 6:15. Med tilbakelagt treningsmengde burde det være innen rekkevidde. Jeg har hatt noen gode ultraøkter (les innleggene Tindebonanza og Nødvendig ultratrening), selv om jeg gjerne skulle hatt flere. I det siste har jeg imidlertid begynt å tenke mer på høstens maratonkonkurranser (les Frankfurt Marathon – Noch 100 Tage) og allerede lagt om treningen noe.
Dagen før Tromsø Mountain Ultra 50 km. Foto: Lena G. Nymark, Midnight Sun Marathon.
Men nå er arbeidsuken over, resten av familien er på hyttetur, det er 14-15 timer til start og det er på tide å kjenne etter. Kjenne etter om jeg gleder eller gruer meg. Jeg gleder meg i alle fall til å komme i gang. Det gjelder å starte rolig, finne flyten, nyte turen og naturen, slarve litt med løpere og frivillige, spise og drikke fornuftig, kjempe med meg selv og krampene som kommer halvveis uti løpet, oppmuntre en og annen stakkar som har startet altfor hardt i det jeg passerer, unngå å sparke i steiner eller røtter, bite tenna sammen og fullføre med noenlunde stil.
Jeg har ladet med karbo i flere dager enn strengt tatt nødvendig, men nå skal jeg slappe av, se litt nærmere på tidsskjemaet, gjøre klart alt av klær og utstyr og få meg ei god natts søvn.
Og plutselig er Kjell Conradsen her for å hente meg i morgen tidlig kl 07:30!
Ultrahilsen,
Thomas K. Føre
Startnummer 31
Thomas K. Føre 
Tilbaketråkk: Ultra-Schmultra | Thomas K. Føre