Så raskt kan jeg løpe

Spørsmålet

Før Oslo Maraton stilte jeg meg selv spørsmålet: Hvor raskt kan jeg løpe? Med ferske bestenoteringer på 10 km gateløp og 3000 m baneløp prøvde jeg ut ulike kalkulatorer for å regne meg frem til sannsynlig sluttid. Etter helgens 42195 meter foreligger svaret, men vil jeg kunne sette to streker under? Er det mer å hente før sesongen ebber ut?

Forberedelser

Jeg ankom Oslo fredag og dro rett til Expo-teltet etter innsjekking på klubbhotellet til Northern Runners. Her møtte jeg bl.a. Bjørn Tore Taranger, Janicke Ekelberg, Tim Bennett og Lene Alexandra Øien:

EXPOHYGGE: Hyggelige møter på Oslo Maraton Expo. Bjørn Tore Taranger, Janicke Ekelberg, Tim Bennett og Lene Alexandra Øien. Foto: Thomas K. Føre/Ulf Isaksen, Northern Runners.

Alle syntes å være i praktslag! Bjørn Tore løp inn til 33. plass på halvmaraton med 1:14:44 og ny pers. Janicke cruiset lettbent inn til 42:59 i den altfor lange milløypa, mens Tim, som for anledningen hadde ansvaret for ballongfolket, cruiset inn til 1:46:42 på halvmaraton. Lene Alexandra løp maraton, men jeg fant henne ikke på resultatlisten.

Etter en kokheit telttur, kunne jeg endelig nyte frisk luft og synet av køen som ikke var der for litt siden. Kvelden forløp rolig med gode løpevenner på Thon Hotel Europa. Thaiwok med brylkrem til dessert gjorde absolutt susen. Til slutt var det bare å legge frem klær, sko og utstyr, avtale intervju med NRKs løpende reporter Siv Helberg, slarve litt med maratonløper og romkamerat Kai Hugo Sørensen og banke perseskjemaet inn i vinnerskallen under Supermann-capsen. Klokka stilte jeg inn på 4:27 per km.

KLAR TIL MARATON: Klokka stilt inn på 4:27 per km. Foto: Thomas K. Føre.

Før start

Jeg sto opp kl 06:45 etter ei natt med urolig søvn. Litt tung i hodet, småforkjølet og med høyere puls enn vanlig. Var det meg eller bare pulsbeltet? Resten av familien har vært forkjølet. Var det virkelig i dag jeg skulle få det? Nei, det er bare å venne seg til følelsen og løpe det av seg. Kroppen sier bare fra at den er klar til innsats. Jeg var definitivt klar for mitt tredje maratonløp.

Etter en dugelig frokost med brød, skinke, ost, grønt, laks, egg, bacon, yoghurt, frokostblanding, appelsinjuice og vann, toppet med en blings med Nugatti, var det halvannen time med fordøyelse og forberedelser på rommet. Fordøyelse ledet etter hvert til fornøyelse (så slapp jeg å tenke på dobesøk underveis i løpet).

Og plutselig var tiden kommet for å luske seg ned til startområdet.

FØR START: Kai Hugo Sørensen og undertegnede klar til maraton for Northern Runners. Foto: Liv-Inger Resvoll, Northern Runners.

Med kort vei fra hotellet til Rådhusplassen, var det bare å supe i seg litt sportsdrikke, levere baggen og varme opp. Det ble mest løping på stedet, for bagasjekøa var lang. Arrangøren tok heldigvis grep for å sikre at folk kom seg til start. Starten ble av andre årsaker utsatt med et kvarter. Heldigvis var temperaturen fin og stemningen god midt mellom 3:00- og 3:15-ballongen, så det var ikke noe stort problem. Så til selve løpet.

Starten

Ti sekunder etter startskuddet passerte jeg startlinjen. Nettotiden begynte å løpe. Det var herlig å komme i gang. Litt køløping første 5-600 m, men så løste det seg fint opp og jeg var ikke lenger redd for å snuble i andres bein. Jeg åpnet hardere enn planlagt og det gikk noen gode km før jeg fant rytmen, fortsatt i et høyere tempo enn planlagt. Kai startet bak 3:30-ballongen og løp etter hvert kontrollert i mål til 3:28:16 og ny pers.

Transportetappen

De tre første milene forløp uten nevneverdige problemer. Det eneste jeg tenkte på var: Er det mulig for meg å holde dette tempoet hele veien til mål? Jeg lot hver km tale for seg, og svaret var «but of course» så lenge det varte. Det var som alltid veldig inspirerende og motiverende å bli heiet på av Northern Runners m.fl. opp Karl-Johan og ellers rundt omkring i sentrum.

HALVVEIS: Snart passering etter 20 km. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

På bildet løper jeg sammen med Kenneth Kastbjerg Nielsen. Han var en av dem jeg håndhilste på og snakket litt med underveis. Han fikk det tungt på slutten og løp inn til 3:12:57. Ifølge arrangøren passerte jeg halvveis på 1:31:15, 3-4 minutter foran skjema.

Etter 27 km tok jeg igjen Andreas Gossner som hadde gitt opp sitt forsøk på sub 3:00 og som jaget meg videre. Takk, Andreas! Det ga nye krefter og det er utelukkende din fortjeneste at jeg holdt 4:07, 4:10 og 4:06 på de tre siste km før passering 30 km. Andreas løp inn til 3:09:33 og ny pers.

Men så var det denne beryktede veggen da.

Veggen

Jeg fortsatte å løpe og kjente naturlig nok at det begynte å røyne på, men noen vegg fant jeg ikke før etter 37 km. Den var satt opp på Tøyen. Heldigvis føltes det mer som en lettvegg, og jeg var fornøyd med å ikke komme over 5:00 per km. Jeg skjerpet meg ytterligere og gjenopptok det samme gode tempoet ned mot sentrum igjen og passerte flere løpere.

Avslutningen

INNSPURTEN: Mil ble til smil på vei ned mot mål. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

Etter nær 40 km ble jeg intervjuet av NRK. Jeg sa jeg lå foran skjema og håpet på en tid rundt 3:05-3:06. Jeg følte fortsatt at jeg løp kontrollert og syntes det var herlig å løpe uten kramper.

Noen hundre meter senere slo krampene til på innsiden av venstre lår. Jeg var nær ved å stoppe i frykt for denne fandens oldemor av et muskulært rop om hjelp.

Jeg roet litt ned, konsentrerte meg om å løpe mest mulig skånsomt og må bare beklage at jeg ikke var like munter opp Karl Johan som ved forrige passering. Jeg tok til meg det meste av heiarop, skal dere vite, og jeg klarte å leve med antydningene til krampe helt inn til mål, hvor smilet atter kom tilbake.

Svaret

Og hvor raskt kan jeg egentlig løpe? Svaret foreligger nå: 3:02:55.

LIVE SENDING: Jann Post og Ida Nysæter Rasch opptatt med denne damen da jeg løp i mål. Kilde: NRK.no.

Det er solid personlig rekord på maratondistansen, nesten 20 minutter bedre enn maratondebuten under Oslo Maraton i 2013 og over 11 minutter bedre enn Midnight Sun Marathon (MSM) i juni 2014.

KONGE FOR EN DAG: Høy på meg selv etter prestasjonen. Foto: Jøran Arctander, Northern Runners/Kilde: Facebook.

Svært tilfreds med egen prestasjon sitter jeg igjen med flere spørsmål: Er det noe mer å hente før sesongen ebber ut? Makter jeg å kneppe inn fattige 176 sekunder på fem uker og en dag frem mot Frankfurt Marathon eller må jeg vente til neste år?

Det vil tiden vise. Jeg skal tenke nøye gjennom opplegget for de neste ukene. Det er viktigere å ikke pådra seg skader. For å legge litt ekstra press på meg selv sier jeg det likevel rett ut: Jeg går for sub 3:00 i Frankfurt!

Gode maratonvibber mottas med takk :)

Maratonglede,
Thomas K. Føre

PS! Publisert på Runner’s World-bloggen 22.09.14. d.s.

Reklame