Tour de Bergen

Så har det seg slik at man skal være i Bergen i tre dager i forbindelse med jobb. Baggen er stappet full av løpeklær og -sko, og undertegnede er klar for de tre etappene i Tour de Bergen (Northern Runners Go West edition).

Etappe 1: Prolog og Sprint, fristil

Første etappe blir etter ankomst Radisson Blu Hotel Norge tirsdag ettermiddag/kveld. Satser på rolig oppvarming (prolog), med noen stigningsløp og noen sugende intervaller, kanskje rundt Store Lungegårdsvatnet hvis jeg finner frem dit og det er lys der. Det blir kanskje ikke sprint, heller noen litt lengre drag, men om jeg får andre løpere på radaren, kan det bli en form for jaktstart. Avslutter med rolig nedløping og fem stigningsløp a la Marius Bakken.

Etappe 2: Fellesstart, klassisk

Andre etappe blir onsdag ettermiddag fra hotellet. Håper at flere har lyst til å møte opp til fellesstart kl 18 med Northern Runners. Det vil være rolig løping i ca en time (ca ei mil). Kanskje vi kan legge turen opp svingene til Fløyfjellet?

Etter dette vil jeg fortsette videre inntil en times tid, gjerne i et noe høyere tempo. Heng med dere som har lyst og anledning. Med godt oppmøte vil det kanskje kunne være grunnlag for en NR-avdeling i Bergen.

Etappe 3: Finale (Monsterbakken), fristil

STOLTZEN: Har aldri gått opp Stoltzekleiven, men av skiltet å bedømme, ser det ganske flatt ut til venstre. Kilde: BA.

STOLTZEN: Har aldri gått opp Stoltzekleiven, men av skiltet å bedømme, ser det ganske flatt ut til venstre. Kilde: BA.

På tredje og siste etappe torsdag ettermiddag er det monsterbakken Stoltzekleiven som skal forseres med en kollega. Med melkesyre opp til ørene går ferden visstnok videre til Fløyen. Det blir en fin avslutning på touren.

Jeg forlater Tromsøs -12 grader for Bergens +6 grader og anmoder tynt om oppholdsvær frem til fredag ettermiddag! Regn eller ikke regn, regn med løpeglede!

Løpeglede i… vest – husk refleksvest!
Thomas K. Føre

PS! Publisert på Runner’s World-bloggen 13.01.15.

Mørketidsharen

Pigg eller ikke? Debatten raste i forkant av løpet. Jeg følte meg pigg og valgte sko uten. Jeg er vant til å løpe uten pigger på vinteren, og angrer ikke på valget. Men så skulle jeg heller ikke gi maks. Jeg hadde påtatt meg oppdraget som hare for Saana Heinänen og noen flere medløpere fra Northern Runners på Polar Night Halfmarathon (Mørketidsløpet) i Tromsø lørdag 3. januar 2015. Elisabeth Dahlberg skulle også vært med, men våknet dessverre med omgangssyke samme dag og måtte trekke seg. Fysjameg så kjipt!

Hareoppdrag i kosetempo

Tross noen forfall, stilte Northern Runners (NR) manns- og kvinnesterke til start med godt over 100 løpere (i alt 123 påmeldte):

STØRSTE LAG: Northern Runners ble også i år største lag under Mørketidsløpet med godt over 100 løpere. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

STØRSTE LAG: Northern Runners ble også i år største lag under Mørketidsløpet med godt over 100 løpere. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Jeg var så vidt i gang med trening igjen etter Frankfurt Marathon, og formen føltes ikke så aller verst etter jula. Med 1:26:23 som pers fra september 2014 var det derfor helt herlig å stille inn vinnerskallen på sub 1:45 på halvmaraton. For meg er dette kosetempo (ha meg unnskyldt, Saana), for andre kan tempoet være brutalt.

Vi var en gruppe på fem NR-løpere som forsøkte å holde dette tempoet fra start til mål. En løp betydelig raskere, en klarte det nesten (manglet fattige 11 sekunder), mens de tre andre klarte målet med noen minutters margin.

Kampen mot tiden

De første 16 km var transport under flotte forhold. Saana la seg i en gruppe noen meter bak meg. Den tiende gangen jeg snudde meg for å se etter henne etter 5-6 km, kunne hun bekrefte at hun fortsatt hang med.

Det var riktignok litt glatt på veien, men men på fortau og gangveier, hvor størstedelen av løpet går, var det helt topp. Etter vending ved flyplassen var det noe motvind, og det å ligge i rygg ble viktigere.

Det var likevel ikke før på de fem siste det var behov for framløping av beste NR-merke. Saana begynte å merke kjøret. De to første av de fem siste løp vi for første gang saktere enn 5:00 per km, men vi følte likevel vi hadde kontroll på sluttiden. Etter 17 km sto to sivilkledde Northern Runners og heiet det de maktet og tok bølgen for passerende løpere. Det var flere enn Saana og meg som lot seg motivere av dem, bl.a. medblogger Carina Øglænd (les mer om hennes opplevelse her).

På de tre siste km pekte jeg ut løpere vi bare skulle løpe forbi. Som sagt, så gjort. Saana var taus, jobbet iherdig og holdt frekvensen oppe. Jeg pushet litt innimellom, ikke for mye. La meg foran og dro litt i motvinden, lot henne komme opp på siden. Leste opp ferske km-tider og gjentok at det ikke var lenge igjen til mål.

Har du et ekstra gir?

En km før mål holdt vi på å ta igjen en annen medløper som hadde møtt veggen. Jeg ble supermotivert og tenkte at han skulle vi faderullan meg ta. Jeg spurte om Saana hadde et ekstra gir, men hun ristet tappert på hodet.

Så startet vi på de siste 5-600 m av Storgata. Ikke spesielt langt igjen, i alle fall føles det ikke slik når man spaserer der en lørdags formiddag. Men Storgata kan virke uendelig lang etter 21 km på Polar Night Halfmarathon eller Midnight Sun Marathon for den saks skyld.

PÅ VEI MOT MÅL: Saana og Thomas på vei mot mål på lørdagens Polar Night Halfmarathon. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Heldigvis var byens fremste gå-, løpe- og handlegate klar til å løfte frem løperne til en siste innsats. Med heiarop fra tilskuere og løpere som allerede var kommet i mål på 5, 10 og 21,1 km, var det bare lekkert å løpe gjennom den julepyntede Storgata i lett snødryss. Jeg er usikker på om Saana er enig, men hun ga i alle fall alt hun hadde og kom i mål på 1:42:45. Jeg kom inn sekundet etter (detaljer for spesielt interesserte på Garmin Connect).

HARESUKSESS: Hareoppdrag for Saana Heinänen utført. Foto: Mikael Arnesen, Northern Runners.

Hareoppdrag fullført!

Med det var hareoppdraget fullført. Det ble intet annet enn en suksess. Saanas gledestårer over å ha klart målet bekrefter dette til fulle. Å være hare gir nemlig en helt annerledes og positiv løpeopplevelse. Jeg kan på det varmeste anbefale dette til alle!

Med 1230 løpere og to nye løyperekorder, ble arrangementet en suksess. Jeg håper du også legger Mørketidsløpet på listen over løp du ønsker å oppleve i fremtiden.

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre
Mørketidsharen

PS! Publisert på Runner’s World-bloggen 06.01.15.

Update from the course

Here’s an update from today’s Polar Night Halfmarathon course.

Low resolution:

Higher resolution (720p):

Yes, it is a bit slippery, but pavements from 3 km to 18 km for those running the halfmarathon (from 3 to 7 for those running 10k) are generally good with snow/ice and gravel on top of the asphalt. There will be a bit slippery from the start to the pavements at 3 km (and from 18 to the finish) and around the airport.

For those not used to running on snow/ice, spikes are probably recommended. However, I will not run with spikes (and seldom do, despite living here in Tromsø).

Good luck everybody!

BR,
Thomas K. Føre
Northern Runners