Måkestad Bovimized

Innimellom har jeg perioder hvor treningslysten er lav og matlysten tilsvarende høy. Det er dårlig match. Dobbelt straff, kaller jeg det. Da kan det være godt med faglig og motivasjonsmessig påfyll. Med fire maraton, tre ultramaraton og 15 halvmaraton i beina i løpet av de siste årene, skulle jeg fylle vinnerskallen med inspirasjon og motivasjon fra en mellomdistanseløper i verdensklasse.

Ingvill Måkestad Bovim

Ingvill "Runingvill" Måkestad Bovim besøkte Tromsø 19. 02.15. Foto: Ingvill Måkestad Bovim.

TROMSØ: Ingvill «Runingvill» Måkestad Bovim besøkte Tromsø 19. 02.15. Her en ekte møllfie fra SATS i Tromsø. Foto: Ingvill Måkestad Bovim.

Ingvill har en personlig 1500 m-rekord på 4:02,20 (2010), hele/fattige (stryk det som ikke passer) 1,65 bak Grete Waitz (1978). Hun har Norges-rekorden på 800 m med tiden 1:59,82 (2010). Selv har jeg 4:51 på 1500 m asfalt (2014). Dessverre slo Henrik Ingebrigtsen denne tiden samme år og satte ny Norges-rekord på 3:31,46, hele/fattige (stryk det som ikke passer) 1:20 foran undertegnede. Nuvel.

Det var DNB, en av Norges Friidrettsforbunds gode samarbeidspartnere, som inviterte Ingvill opp til treningsøkt og foredrag i Tromsø torsdag 19.02.15.

20 x 1 min intervalløkt

Tolv utvalgte løpere møtte spent opp på SATS i Tromsø sentrum for en times intervalløkt under veiledning av Runingvill. På forhånd hadde vi meldt inn ca 10 km-tid. Miltempoet skulle danne grunnlaget for farta på dragene. Jeg har PR på 38:03 (2014), men formen er ikke det den var i fjor høst.

Etter litt teori startet vi med oppvarming. For en som løper ute både vinter og sommer, var det uvant å løpe på tredemølle. Hvor er løssnøen? Hvor er de glatte partiene? Er det brøytet? Er det strødd? Når får jeg vinden i ryggen? Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg løp på tredemølle. Det tar også litt tid å venne seg til det jevne tempoet som mølla faktisk leverer, så jeg måtte konsentrere meg. Mens jeg tok bilder. Uklare bilder. Løpende.

Så gjennomførte vi den artige delen av økta: 20 x 1 minutt med 30 sekunders hvile. For hvert 5. drag skulle vi øke tempoet med 0,5 km/t. Med rundt 40 på mila tilsvarte det et starttempo på 15 km/t (4:00 per km) for min del. Jeg prøvde ut litt ulike teknikker og vekslet bl.a. med å lande på midtfot og forfot, og passet på å sette ned foten under kroppen. Jo raskere tempo, jo lettere å komme opp på tærne. Men samtidig ble jeg mer sliten etter hvert, og falt dermed ned på midtfoten igjen.

Jeg holdt imidlertid ut hele økta og tok sistedraget i 18 km/t (3:20 per km, løp raskere på 1500 m). Det føltes bra. Men du verden så varmt det er å løpe inne (med CEP progressive run merino socks som passer langt bedre utendørs nå) og uten drikke. Urut.

FERDIGTRENT: 12 blide og fornøyde løpere er akkurat ferdige med mølleøkta. Foto: Ukjent SATS-medlem.

FERDIGTRENT: 12 blide og fornøyde løpere er akkurat ferdige med ei flott intervalløkt på tredemølle. Foto: Ukjent SATS-medlem.

Foredrag om smarte valg i hverdagen

Etter løpetreningen var det foredrag for i underkant av 100 tilhørere fra løpemiljøet på Polarmiljøsenteret i Tromsø. Med såpass mange idrettsinteresserte deltakere, valgte vi å se de klassiske sprintfinalene i Falun-VM før foredraget. To norske gull senere fikk vi høre om Ingvills karriere som løper, med små og store opp- og nedturer, bl.a. nedturen før OL i London i 2012. Det var jammen ikke hennes siste OL, det var hennes første. Rio 2016 er nemlig neste.

Vi fikk høre om hvordan hun lar seg inspirere og motivere til å trene på hverdager og prestere i konkurranser, bl.a. på treningsleire i Afrika. Vi fikk noen treningstips og en dose nyttig lærdom rundt riktig kosthold. Ingvill er ernæringsfysiolog og hun har gitt ut boken Winning Food med personlige oppskrifter fra ekte vinnere, bl.a. sprintkongen Usain Bolt. Hun kunne videre fortelle at de beste bruker veldig lite kosttilskudd og at det er mange (de neste beste og supermosjonistene?) som har veldig dyr urin.

Det kom en del spørsmål fra salen underveis, mest relatert til trening, men foredraget handlet mest om løpekarriere og kosthold, og det gjorde at foredraget føltes litt… springende :) Men alt i alt satt jeg igjen med en god følelse og en erkjennelse av at jeg sover for lite.

Takk til DNB for en inspirerende ettermiddag. Jeg er sånn akkurat passe Måkestad Bovimized og mentalt klar for Northern Runners klubbmesterskap på 1500 m asfalt i april!

Lykke til med satsingen frem mot Rio 2016, Ingvill! You rock!

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre

Publisert på Runner’s World-bloggen 25.02.15.

Reklame

Smarte løpere

Det skulle altså gå 15 måneder etter debuten som spaltist i Nordlys før mitt innlegg (endelig) skulle handle om løping. Og det var selveste Egon Holstad som inspirerte med sitt svært kunnskapsrike innlegg «Dere kommer også til å dø».

Vi har alle våre lidenskaper. Noen er lidenskapelig opptatt av musikk, andre er lidenskapelig opptatt av fotball, noen liker Liverpool, andre hater Manchester United. At mange trives med løping som en enkel, billig og effektiv treningsform kan kanskje være vanskelig for folk med helt andre interesser og lidenskaper å akseptere og respektere. Men for all del, det er artig med debatt :)

Innlegget «Smarte løpere» – eller kanskje mer riktig, «Udødelige løpere» – finner du på Nordnorsk debatt sine sider (publisert 09.02.15), i «papiravisa» (10.02.15) og gjengitt nedenfor. Bidra i debatten ved å dele og kommentere.

God lesning!

Smarte løpere
Thomas K. Føre
www.thomaskfore.no

NORTHERN RUNNERS: Vi løper ute i all slags vær, året rundt - og nyter det! Foto: Ulf Isaksen, Northern Runners.

NORTHERN RUNNERS: Vi løper ute i all slags vær, året rundt – og nyter det! Foto: Ulf Isaksen, Northern Runners.

Kjære Egon, du skriver brukbart om løpeekstremistene. Jeg vil imidlertid slå et slag for de 99 % andre løperne. Jeg siterer: «Men nå har det gått for langt. Og det er den organiserte, selvutleverende, selvnytende løpingen bedrevet av menn mellom 30 og 60, primært bosatt i urbane strøk, det dreier seg om.»

Nesten spot on, baby! Northern Runners er organisert som et hyggelig og uforpliktende nettverk. Vi flyter på den internasjonale løpebølgen, har hatt ukentlige treninger siden 2011 og nyter å løpe både vinter og sommer. Nettverket består av like mange kvinner og menn i alderen 20-70 år. Vi stiller +/- 40 deltakere på hver trening. Enkelte kommer helt fra Ram- eller Kaldfjorden i lidenskapens og fellesskapets navn. Vi har «framløping» som vår viktigste verdi og plass til absolutt alle i gruppa. «Share the Movement» er vårt motto, så det blir en del støtende bilder i tights i ei lukket gruppe på Facebook.

Ingen i gruppa påstår de er smartere enn politikere, journalister, rockere, fotballsupportere eller -fruer. Noen har selvsagt høyere ambisjoner med løpingen enn andre. Vi har alle et vanlig liv – med gleder og sorger – mellom treningsøktene. Hvorvidt enkelte løper fordi de har «en åpenbar angst og genuin redsel for livet» eller er «besatt av febrilsk angst mot å dø», kan jeg ikke si noe om, men sannsynligheten er der. Men det er neppe angsten som driver folk ut i all slags vær året rundt.

Treningseffekten er vel så god med joggebukse som med tights. Fyll lommene med stein og dra et bildekk etter deg, og effekten blir enda bedre (og du får mer skrivekløe). Fest et lodd til hvert bein og se om du rekker bussen. Å løpe i tights er nemlig behagelig. At du synes det er beklagelig, skyldes at du aldri kommer til å sette dine bein i en tights. Stiv pris? Ja. Medisinsk effekt? Tja. God treningsopplevelse? Definitivt!

Pulsklokke er ikke nødvendig, men ikke alle synes teknologiutvikling er kjipt. Måling, analyser og blogging hører med. Det viser jo at lidenskapen er mer enn bare konserten. Det er forventninger, glede, nytelse, lykke, noen ganger også skuffelse, å kjøpe den nye skiva, lytte til den, lese anmeldelsene, fikse billetter til konserten, varme opp, gi alt, nyte opplevelsen, ta et bilde med likesinnede, dele og feire opplevelsen, og restituere dagen derpå.

Løping er ikke sunt om man overdriver. Hallo, ingenting er sunt om man overdriver. Det er ensidig belastning (og usunt på alle måter) om man bare løper frem og tilbake i gågata med trutmunn og mobil på selfiestang. Man kan løpe fra gård og grunn. Man kan løpe på seg skader og sykdommer som kneproblemer og hjerteflimmer. Man kan løpe seg i hjel. Men man kan saktens også dø ved for mye av det meste. Alt med måte!

Det finnes selvsagt dem som går over lik – ja, snart løper de over sitt eget – for å prestere på toppidrettsnivå i godt voksen alder. Du finner dem langs ubrøytede vinterveier, du finner dem med helproft utstyr i lysløypa, du finner dem overalt på sykler til prisen av et fett stereoanlegg. Om du skal «ta noen» for lidenskapen sin, ta heller skiløperne eller syklistene. De bruker mye mer penger, kommer oftere brått og uventet i langt større fart, er derfor også mye farligere og mer plagsomme for omgivelsene enn oss løpere.

Topp 3 – januar 2015

Jeg har så langt vært pliktoppfyllende når det gjelder noen av nyttårsforsettene, men innrømmer at jeg har sviktet på andre. Likevel vil jeg påstå det har vært en bra start på det nye løpeåret.

BERGEN LEVERER: En flott løpetur til Fløien, videre til Brushytten og tilbake igjen. Foto: Hlin Grung, Northern Runners.

BERGEN LEVERER: En flott løpetur til Fløien, videre til Brushytten og tilbake igjen. Foto: Hlin Grung, Northern Runners.

I år som i fjor skal jeg summere opp mine løpeopplevelser hver måned. Her følger topp 3 i januar:

  • Polar Night Halfmarathon, 3. januar: Jeg var hare på halvmaraton under Mørketidsløpet og løp akkurat som planlagt. Om du ikke har forsøkt å være hare, anbefales dette på det varmeste. Det er veldig tilfredsstillende å hjelpe andre å nå målet sitt. Les mer om Mørketidsharen.
  • «Halv treningsuke» i Bergen, 13.-15. januar: Jeg gjennomførte fire økter over tre dager, møtte gamle og nye løpevenner, og testet ut både Fløien og Stoltzen. Samlet sett var løpeturene i Bergen en topp opplevelse. Les mer om forberedelsene til Tour de Bergen.
  • Sugende intervalløkter: Jeg gjennomførte 4-5 økter med fart etter Mørketidsløpet denne måneden. Den aller beste økta var 5-4-3-2-1 km intervaller med 2 min pause mellom dragene. Vi var en gruppe på 6-8 løpere fra Northern Runners som holdt følge med hverandre fra start til mål. Jeg hadde km-tider på 4:52-4:40-4:20-4:08-3:47 og var fornøyd med det. Studer detaljer om du er interessert på Garmin Connect.

I rene tall ble det 27 timer med aktivitet inkl fotturer (22 km). Løping utgjorde 21,5 timer (223 km). Nesten 2 timer med styrke ble fordelt på flere korte økter, og jeg satser på at det vil gjøre susen fremover.

Når det gjelder mine målsetninger som beskrevet i 4 veier til resultater er kortversjonen for januar mindre løping, mer styrke, en liten vektøktning?!, mindre blogging og analyse, men fortsatt mye å hente på kostholdet. Knekkebrød med makrell i tomat til lunsj gir nemlig ulvehunger på ettermiddagene :)

Viktigst av alt – jeg er skadefri!

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre