Balsfjord eller Barcelona?

Mens andre reiste til Barcelona for å løpe maraton for et par uker siden, dro jeg til Balsfjord – aka Fjord of Balls – for å løpe Balsfjord Maraton. Jeg meldte meg på helt spontant etter tre dagers hvile uten trening. Kroppen føltes bra, hodet likeså. I det milde vårlignende været tok nok våryrheten fullstendig overhånd. Utgangspunktet var nemlig en helt vanlig langtur på 25-30 km. Det var is store deler av veien, men med brodder gikk det forbausende greit. Og jeg følte meg… pigg!

BALSFJORD MARATON: Det vanskelige valget – Løpe til Alta eller Narvik? Eller snu? Det er nok best å snu.

Jeg stilte til start som eneste deltaker i dette mindre kjente løpet. Balsfjord Maraton oppsto nemlig underveis i langturen. Slik gikk det til:

Jeg hadde spist en dugelig frokost og ventet et par timer før langturen. Ellers stilte jeg nokså uforberedt – pulsbeltet hadde jeg glemt hjemme, jeg var uten medbrakt drikke og hadde kun et par palmeoljefrie Kvikk Lunsj i lomma.

Etter en lang vinter med minusgrader, oppleves selv Balsfjord, nabokommunen til Tromsø, som Barcelona når «han slår til» med 5-6 plussgrader. I god medvind startet langturen riktig så bra. Jeg åpnet veldig rolig med km-tider over 6 minutter før jeg gradvis økte til vanlig langturtempo (+/- 5:30) på vei fra Sagelvvatn til Storsteinnes.

Jeg var litt spent på om beina kom til å holde. Jeg har vært litt plaget med vondt under høyre fot. Etter 12 km tenkte jeg at om jeg løper 3 km til og snur, så kommer jeg over 30 km i dag. Jeg hadde ikke løpt over 30 km siden 14. januar (den gang fordelt på to økter). Frankfurt Marathon 26. oktober 2014 var nest siste gang jeg var over 30 km. Som sagt, så løpt. Ved vending 15,6 km hadde jeg valget mellom å løpe E6 mot Alta eller Narvik. Fornuften seiret og jeg snudde og løp tilbake mot Storsteinnes. På vei tilbake fikk jeg drikke fra støtteapparatet i følgebil og en energiboost fra løpets eneste tilskuer.

Ved ankomst Storsteinnes beregnet jeg hvor langt det var tilbake til hytta og bestemte meg for å løpe så langt vekk i en annen retning at det til slutt måtte bli en maraton. Etter passert halvmaraton gikk det lekende lett i 8 km. Vel tilbake til Storsteinnes (for tredje gang), ble det et velfortjent stopp på Coopen med påfyll av banan og sjokolademelk.

Det var litt tøft å komme i siget igjen etter den korte pausen for da gjensto 11-12 km med netto stigning og vind i mot. Det ble som seg hør og bør tungt på slutten, men jeg passerte min første treningsmaraton på 3:51:50, en anstendig tid tatt i betraktning forberedelser, underlag og løypeprofil. Vinnerskallen avsluttet løpeturen svært tilfreds noen få minutter senere. En herlig langtur i nord! Og med det kunne Barcelona ta seg en velfortjent bolle!

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre

PS! For spesielt interesserte finnes økta i Garmin Connect.
PPS! Innlegget ble publisert på Runner’s World-bloggen 29.03.15.

Reklame

New York for mine føtter

Etter tre norske maraton i løpet av ett år, debuterte jeg internasjonalt høsten 2014. Jeg valgte Frankfurt av den enkle grunn at jeg ikke kom med i trekningen til Berlin. Dessuten fant jeg billige flybilletter og billig og bra hotellrom. Det var også mulig å melde seg på i fornuftig tid før start, ikke år i forveien. Ikke det at langtidsplanlegging er en showstopper – jeg har tross alt allerede meldt meg på maraton i Göteborg i 2021. Frankfurt var bra og jeg har mange løpekompiser som velger å ta turen dit i år.

Selv meldte jeg meg på i trekningen til New York og tenkte ikke mer på det. For et par dager siden fikk jeg meldingen om at jeg har fått plass til årets løp.

NYC MARATHON: 1. november 2015 deltar jeg i New York City Marathon hvis alt går som planlagt. Påmeldingsavgiften er i alle fall betalt. Kilde: TCS NYC Marathon.

Jeg hadde egentlig tenkt å holde en lav maratonprofil i år for å se hva jeg kan utrette på halvmaratondistansen, men nå har jeg plutselig fått et mål servert på sølvfat. Det kan bli et fint punktum (ikke en fin punktering) på 2015-sesongen. Hva kan være bedre enn å løpe maraton i New York City? Ikke vet jeg, har aldri vært i USA, men det er mye som tyder på at dette kan bli en stor opplevelse. Jeg vil gjerne at det skal bli en positiv opplevelse, så jeg tenker mye på hvordan jeg bør disponere løpet? Løpe det jeg er god for med ny pers som mål eller løpe med senkede skuldre for opplevelsens skyld? New York for mine føtter, altså. Heldigvis er det god tid til å tenke fremover.

Persen på 3:02:55 fra Oslo er jeg veldig fornøyd med, og formen er langt unna det nå (selv om min gode løpekompis Garmin Forerunner 920XT påstår noe annet).

GARMIN FORERUNNER 920XT: Kjære Race Predictor, du er nok minst 25 minutter feil mht dagens maratonform. Foto: Thomas K. Føre.

Så nå leter jeg etter flybilletter og hotellrom på Manhattan. Ikke umulig at jeg flyr via Frankfurt. Og så får det kanskje bli som Leonard Cohen sa det: First we take Manhattan, then we take Berlin.

Hvem blir med?

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre

View this post on Instagram

Oi…

A post shared by Thomas K. Føre (@thomaskfore) on Mar 3, 2015 at 11:17pm PST

Topp 3 – februar 2015

En kort treningsmåned er over. Jeg løp 18 timer/195,6 km (7 km per dag) mot 26:40/282,0 km (10 km per dag) samme måned i fjor. I 2014 hadde jeg også to langturer over 30 km og ingen uker under 65 km. Denne måneden ble den lengste turen på 23 km og jeg hadde kun ei uke over 50 km. Nuvel, slik er det når man setter seg lavere mål, men jeg hadde likevel håpet å holde 50+ km i snitt per uke.

Det har blitt flere rolige løpeøkter, rekreasjonsøkter til fots (8:06/34,1 km) og styrketreningsøkter med og uten snøskuffe (5:23). Jeg har hatt ski på beina også, tro det eller ei.

FOREDRAG ETTER INTERVALLØKT: Ingvill Måkestad Bovim inspirerte med sitt foredrag etter intervalløkta. Foto: Bjarte Kristoffersen, DNB/Northern Runners.

Jeg har plukket frem noen løpeopplevelser til månedens topp 3-liste:

1. Intervalløkt med Ingvill Måkestad Bovim (og påfølgende foredrag) – 20 x 1 min i 15-18 km/t. Uvant for en helårs utendørsløper å løpe på tredemølle, men artig å løpe under mer kontrollerte omgivelser. Nei, kanskje man skulle anskaffe seg ei mølle? Får man med et ekstra rom ved kjøp av ei sånn?
2. Intervalløkt mutters alene i nabolaget – man har ikke mer moro enn man løper selv. Inspirert av Andreas Gossners 15 x 1000 m-økt, la jeg i vei på min første økt av slaget. Det var tungt fra starten og jeg holdt et lavere tempo enn forventet, pulsen forble i I-sone 3. Jeg måtte legge inn et «hviledrag» med noe lavere intensitet etter de fire første og ga meg etter 10. Krevende økt, bedre lykke neste gang :)
3. Langøkt mutters alene på glatta – god glid, dårlig feste, men heldigvis medvind. På månedens siste dag ville pigger vært det eneste riktige, men det hadde jeg ikke da jeg hoppet ut av bilen for å løpe hjem etter familieutflukt. De første 10 km var både hysterisk og historisk glatte, forholdene ble noe bedre etter at jeg møtte strøbilen. Kroppen var pigg, så beina ville gjerne holde et høyt tempo selv på det glatte underlaget (det kostet meg en pulssone opp…). Selv om opplevelsen underveis kunne vært bedre, var følelsen av å fullføre økta – uten bruk av buss eller taxi – helt topp!

LANGTUR: Glatt på månedens siste tur. Pigger ville vært det eneste fornuftige på månedens siste dag. Kilde: Garmin Connect.

Det er bare å glede seg til mars!

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre