Pentathlon-debut

I går kveld var det Bislett Games med flere spennende rekordforsøk. I forrige uke var det femkamp på Valhall stadion, Tromsø. Av TV-bildene så forholdene noe bedre ut i Oslo enn i Tromsø denne iskalde junidagen med vind og regn og sludd og like mye femkampglede.

Det var friidrettsgruppa til BUL Tromsø som arrangerte en variant av pentathlon for bedriftsidrettslaget i år som i fjor. Det var knyttet stor spenning til arrangementet etter fjorårets suksess. Jeg deltok ikke selv i 2014, men stilte altså til start i år i øvelsene 200 m, kule, lengde, høyde og 800 m.

Med fjorårets satsing på maraton er ikke akkurat 200 m blant mine sterkeste øvelser. Jeg har flere kolleger med raske fibre. Overkroppen mangler litt i kule. Jeg har i alle fall én kollega som driver med skogbruk i fritida. I lengde er det jo om å gjøre å treffe planken. Hvor vanskelig kan det være? I høyde har jeg gode minner fra 1992/1993 da jeg hoppet 160 cm inne i Tromsøhallen, men har jeg den samme spensten i kroppen over 20 år etter? Under Bislett Games lå lista ca 80 cm høyere enn min pers. 800 m var vel den eneste øvelsen hvor jeg på forhånd mente jeg kunne hevde meg.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer imponert blir jeg over utøvere som trener og konkurrerer i mangekamp. Jeg har tenkt at triatlon krever mye, mer enn man kan forlange av en familiemann i full jobb. Men så er vel kanskje ikke ultra- eller maratonløping så veldig mye mindre tidkrevende. Men å drive spesifikk trening i intet mindre enn fem (eller sju eller ti) friidrettsgrener krever sin mann eller kvinne.

For å gjøre en lang historie kort var det full stopp etter svingen på 200 m. Jeg fikk til et brukbart kulestøt i tredje forsøk. I lengde traff jeg planken godt i andre av tre forsøk.

LENGDEHOPP: Treffer planken perfekt, men har ikke fart nok til mer enn 2. plass. Foto: Elisabet Arnesen.

LENGDEHOPP: Treffer planken perfekt, men har ikke fart nok til mer enn 2. plass. Foto: Elisabet Arnesen.

LENGDEHOPP: I mitt andre hopp i lengde ble det 4,16 m. Verdensrekorden er 8,95 m. Foto: Elisabet Arnesen.

LENGDEHOPP: I mitt andre hopp i lengde ble det 4,16 m. Verdensrekorden er 8,95 m. Foto: Elisabet Arnesen.

I høyde kom jeg over 130 cm i mitt første forsøk, men gamblet og misset hårfint i de neste forsøkene.

På 800 m åpnet jeg som planlagt og det ble seier selv om jeg ikke maktet å holde samme fart på andre runde. De ga følgende resultater:

Øvelse 200 m Kulestøt Lengdehopp Høydehopp 800 m
Resultat 29,88 9,42 m 4,16 m 1,30 2.31,99
Poengsum 568 694 682 706 586
Plassering 2. 4. 2. 2. 1.

Total poengsum (skjema for 16-åringer) ble 3236, noe som resulterte i 2. plass totalt, fattige 67 poeng bak tømmerhoggeren med de raske fibrene. Det manglet bare 10 cm i høyde, 1 sekund på 200 m eller 4-5 sekunder på 800 m. Vi prøver igjen til høsten, Knut Christian :)

Med 10 deltakere og god stemning (tross forholdene) gjennomførte vi alle øvelsene inkludert oppvarming på drøye 90 minutter under kyndig veiledning av BUL Tromsøs unge friidrettstalenter.

FEMKJEMPERE: Fornøyde femkjempere tross drittvær. Foto: Elisabet Arnesen.

FEMKJEMPERE: Fornøyde femkjempere tross drittvær. Flott innsats fra alle sammen. Foto: Elisabet Arnesen.

Tusen takk for innsatsen alle sammen!

Femkamphilsen,
Thomas K. Føre

PS! Også publisert på Runner’s World-bloggen.

Reklame

Topp 3 – mai 2015

Mai raste avgårde, det gjorde jeg også. Med 290 km løping (mot 225 km i fjor) må jeg si meg fornøyd. Jeg er også fornøyd med 5 timer styrketrening og 43 km på rulleski. Litt sykling har det også blitt.

GARMIN FORERUNNER 920XT: Med VO2 Max på 60 sier Garmin at jeg er god for 35:20 på mila. Så så, sier jeg. Fornøyd med ei tid på 37- og 38-tallet. Foto: Thomas K. Føre.

GARMIN FORERUNNER 920XT: Med VO2 Max på 60 sier Garmin at jeg er god for 35:20 på mila. Så så, sier jeg. Fornøyd med ei tid på 37- og 38-tallet. Foto: Thomas K. Føre.

Her er mine topp 3 løpeopplevelser i mai 2015:

  1. Langtur med Sondre Bjotveit i Alanya – rolig halvmaraton med start kl 6, Sondres siste langtur før Comrades Marathon. Se Garmin Connect for mer.
  2. Intervalløkt i Alanya – etter flere dager med varme (overgangen fra Tromsø var brå) og tunge bein, var det endelig duket for ei fartsøkt. Motivasjonen var lav før start, men det ble ei kjempefin intervalløkt med 5 km, 2 km og 1 km drag. Lykken var stor da Garmin Forerunner 920XT økte VO2 Max til 60 og all time high for min del. Jeg passerte også 100 km uka med ferie i Tyrkia.
  3. Håkøya halvmaraton – jaktet ny pers i Tromsøkarusellens fine halvmaratonløype, men lyktes ikke pga feil skovalg. Det holdt i 12-13 km før jeg ga opp. Selv med skikkelig vinnerskalle ville det ikke hjulpet. Men mye god læring å ta med seg videre.

Burde også nevne min første «barfot»-konkurranseårets første økt til Varden og Bart Yasso-intervaller på Valhall, men det var det ikke plass til på topp 3-listen.

Hva var din beste løpeopplevelse i mai?

Løpeglede i nord (og litt i øst)!
Thomas K. Føre