Bring 2018 on

«There’s always next season,» skrev jeg i starten av 2017. Det gjelder nok for 2018 også, selv om jeg håper på et bedre år i løpingens tegn.

Mellomsesong

ATHENS MARATHON: Har linseluskrefter før de siste bakkene tar knekken på meg. Foto: Marathon Photos.

2017 ble nemlig en «mellomsesong» og det dårligste løpeåret siden oppstarten av Northern Runners i 2011. Året føyer seg pent inn i en nedadgående trend siden rekordåret 2014.

I år ble det med 1577 km løping (+ 215 km på ellipsemaskin), omtrent halvparten av det som skal til for å nærme seg ønsket nivå på 10 km, halvmaraton, maraton og det årlige 50 km ultraløpet. I 2018 skal denne trenden brytes.

Først en kort oppsummering av året 2017 ref. målene jeg satte for et år tilbake:

  1. Ha det gøy med løping og holde seg skadefri – løpegleden øker med formen, så en anelse mindre løpeglede har det blitt i perioder, men jeg er fornøyd med å være skadefri. Lite trening = ingen skader…
  2. Løpe mila under 40 minutter – 41:35 på Asics Sentrumsløpet, Oslo, i slutten av april ble årsbeste på distansen. Var lengre unna på to andre forsøk
  3. Løpe halvmaraton under 1:30 – det ble med null forsøk siden jeg ikke regner med Polar Night Halfmarathon på begynnelsen av året (1:35:07)
  4. Delta på én maraton i utlandet, løpe maraton på under 3:15 (i Norge eller utlandet) – det ble 1,5 utenlandsk maraton med Unionsmarathon i Norge og Sverige (3:47:57) og Athen Marathon (3:52:40) samt Midnight Sun Marathon (3:27:01). Ingen maratonløp under 3:15
  5. Fullføre Tromsø Mountain Ultra 50 km – med eller uten stil – meget fornøyd med gjennomføring tross lite løping i fjellet i år (min 3. beste tid av 6. gjennomførte TMU 50 km)
  6. Løpe 2800 km – trolig nødvendig for å kunne nå de andre målene i løpet av en lang sesong – ikke oppnådd, bedre lykke neste sesong!

Tross mindre gode resultater er det flere opplevelser det er verdt å trekke frem, herunder Midnight Sun Marathon, Unionsmarathon, Tromsø Mountain Ultra og Athens Marathon – the Authentic.

Nye mål for 2018

  1. Samme mål som for 2017, herunder delta i Tallinn Marathon (land nr 7)
  2. Trene mer styrke
  3. Legge grunnlag for et godt maratonløp i 2019, f.eks. Berlin

Ha et riktig godt løpeår, medløpere!

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre

ATHENS MARATHON: Jeg løp den autentiske ruten fra Marathon til Athen 12.11.17. Kilde: Garmin Connect.

Reklamer

Athens Marathon. The Authentic

Jeg har fullført mitt 10. maraton i Athen. Det var en lidelse. Men så skal man vel lide litt for lidenskapen sin?

Løpegleden forsvant på den klassiske ruten mellom Marathon og Athen. Transportetappen som helst skal vare i 30+ km var over etter 18. Til 32 km var det beintøft i ei løype som bare stiger og stiger uten at man kommer i nærheten av himmelen. Deretter går det jevnt nedover mot mål. Det hjelper litt på km-tidene – og på humøret. Og som alltid var det veldig fint å komme i mål. Med en flott ramme rundt målgangen kom jammen løpegleden tilbake igjen!

Treningsgrunnlaget var for dårlig, det visste jeg, og dagsformen var sånn passe. Etter 20 min i toalettkø, stilte jeg meg foran i blokk 8, kun kort tid før start. Det tok ca 20 min etter første start før min pulje kom i gang med løpet. I 25 grader og sol startet jeg uten oppvarming i planlagt tempo mot en sluttid på 3:40. Det ble en del sikksakk-løping etter hvert som jeg tok igjen løpere fra andre puljer. Heldigvis ble det etter hvert overskyet og lavere temperaturer. Men det var likevel bra med drikkestasjoner hver 2,5 km langs løypa.

Transportetappen varte til rundt 18 km. Etter det måtte jeg begynne å jobbe litt ekstra. Passerte Kari Roe, som gjerne kommer tilbake til MSM, og etter hvert Trude Håland (maraton nr 38) & Co. Passerte halv på 1:50:47. Så ble det stive bein og fryktelig tungt fra 22 km. Løypa fortsatte oppover. Bare å konsentrere seg om å fullføre, ikke tenke på sluttid. Sendte bilder og melding hjem mens jeg gikk litt etter en av drikkestasjonene. Men jeg passerte kilometermerkene i tur og orden selv om det gikk fryktelig sakte. Med 10+ km igjen var det slutt på motbakkene og en ny æra kunne begynne. Jada! Ikke noe runner’s high, men litt raskere km-passeringer med de samme stive beina. Nok til å få troen på at jeg kunne styre inn godt under fire timer. Og oppi all elendigheten klarte jeg det. Endte på 3:52:40 og mitt dårligste maratonløp. Kjempejubileum!

Uansett, en maratonopplevelse rikere og klar for nye opplevelser!

Maratonhilsen

Thomas K. Føre

På vei til Athen

Løpeinteressen bringer meg stadig nye steder. Det begynner å bli vanskelig å finne nye løyper med start hjemmefra, så det er en viss fare for gjentakelse i en travel hverdag. Jeg har alltid løpeskoene med på reise, så da blir det en del sightseeing. Å løpe er en veldig fin måte å oppleve nye steder på. For en som liker å løpe maraton er det spesielt fint å løpe langt vekk, for så å måtte løpe tilbake igjen. Det blir sårt tiltrengte kilometre av sånt. Hittil har jeg sluppet å bruke kredittkortet til transport hjem igjen.

For en maratonløper blir det litt spesielt å oppleve neste destinasjon: Athen. Jeg er i min tredje 2-årsperiode som Tromsø kommunes utpekte styremedlem i stiftelsen Midnight Sun Marathon. Sammen med daglig leder Nils Hætta skal jeg delta på AIMS Marathon Symposium og ERGO Marathon Expo. Vi stiller også til start på the mother of all marathons, «Athens Marathon. The Authentic», fra byen med det klingende navnet Marathon til Athen.

Det blir forhåpentligvis en flott opplevelse, selv med begrenset treningsgrunnlag denne høsten. Jeg må bare flyte på erfaringen i mitt 10. maraton (i land nr 6). Jubileumsløp blir det jo uansett. Jeg tar med kredittkort, eller en høvelig Euro-seddel, for sikkerhets skyld.

Løpegledings,

Thomas K. Føre