Athens Marathon. The Authentic

Jeg har fullført mitt 10. maraton i Athen. Det var en lidelse. Men så skal man vel lide litt for lidenskapen sin?

Løpegleden forsvant på den klassiske ruten mellom Marathon og Athen. Transportetappen som helst skal vare i 30+ km var over etter 18. Til 32 km var det beintøft i ei løype som bare stiger og stiger uten at man kommer i nærheten av himmelen. Deretter går det jevnt nedover mot mål. Det hjelper litt på km-tidene – og på humøret. Og som alltid var det veldig fint å komme i mål. Med en flott ramme rundt målgangen kom jammen løpegleden tilbake igjen!

Treningsgrunnlaget var for dårlig, det visste jeg, og dagsformen var sånn passe. Etter 20 min i toalettkø, stilte jeg meg foran i blokk 8, kun kort tid før start. Det tok ca 20 min etter første start før min pulje kom i gang med løpet. I 25 grader og sol startet jeg uten oppvarming i planlagt tempo mot en sluttid på 3:40. Det ble en del sikksakk-løping etter hvert som jeg tok igjen løpere fra andre puljer. Heldigvis ble det etter hvert overskyet og lavere temperaturer. Men det var likevel bra med drikkestasjoner hver 2,5 km langs løypa.

Transportetappen varte til rundt 18 km. Etter det måtte jeg begynne å jobbe litt ekstra. Passerte Kari Roe, som gjerne kommer tilbake til MSM, og etter hvert Trude Håland (maraton nr 38) & Co. Passerte halv på 1:50:47. Så ble det stive bein og fryktelig tungt fra 22 km. Løypa fortsatte oppover. Bare å konsentrere seg om å fullføre, ikke tenke på sluttid. Sendte bilder og melding hjem mens jeg gikk litt etter en av drikkestasjonene. Men jeg passerte kilometermerkene i tur og orden selv om det gikk fryktelig sakte. Med 10+ km igjen var det slutt på motbakkene og en ny æra kunne begynne. Jada! Ikke noe runner’s high, men litt raskere km-passeringer med de samme stive beina. Nok til å få troen på at jeg kunne styre inn godt under fire timer. Og oppi all elendigheten klarte jeg det. Endte på 3:52:40 og mitt dårligste maratonløp. Kjempejubileum!

Uansett, en maratonopplevelse rikere og klar for nye opplevelser!

Maratonhilsen

Thomas K. Føre

Reklamer

På vei til Athen

Løpeinteressen bringer meg stadig nye steder. Det begynner å bli vanskelig å finne nye løyper med start hjemmefra, så det er en viss fare for gjentakelse i en travel hverdag. Jeg har alltid løpeskoene med på reise, så da blir det en del sightseeing. Å løpe er en veldig fin måte å oppleve nye steder på. For en som liker å løpe maraton er det spesielt fint å løpe langt vekk, for så å måtte løpe tilbake igjen. Det blir sårt tiltrengte kilometre av sånt. Hittil har jeg sluppet å bruke kredittkortet til transport hjem igjen.

For en maratonløper blir det litt spesielt å oppleve neste destinasjon: Athen. Jeg er i min tredje 2-årsperiode som Tromsø kommunes utpekte styremedlem i stiftelsen Midnight Sun Marathon. Sammen med daglig leder Nils Hætta skal jeg delta på AIMS Marathon Symposium og ERGO Marathon Expo. Vi stiller også til start på the mother of all marathons, «Athens Marathon. The Authentic», fra byen med det klingende navnet Marathon til Athen.

Det blir forhåpentligvis en flott opplevelse, selv med begrenset treningsgrunnlag denne høsten. Jeg må bare flyte på erfaringen i mitt 10. maraton (i land nr 6). Jubileumsløp blir det jo uansett. Jeg tar med kredittkort, eller en høvelig Euro-seddel, for sikkerhets skyld.

Løpegledings,

Thomas K. Føre

No more sub40

 

Tungt, men godt med sol.

 

Du er kanskje lei av mine referanser til løping, herunder begrepene #sub40 med #runnershigh og #negativsplitt for en 10 km på ei respektabel tid under 40 minutter?

Jeg har alltid likt å løpe, men det er i løpet av de siste 6-7 årene løping virkelig er blitt en lidenskap for meg. Det har resultert i mange fine opplevelser – også maratonopplevelser – og jeg har skrevet om flere av dem i bloggen min.

Men nå har det seg slik at jeg er gått over i en ny klasse: 40-49 år. Rent aldersmessig er jeg ikke lenger sub40, men jeg subber ikke med føttene riktig ennå. Forhåpentligvis kan jeg fortsette å holde sub40-nivået inn i 40-årene. Noen hevder at 40-årene er de nye 30-årene, men jeg har mine tvil om akkurat det. Med unntak for løping, selvsagt. Uansett, den som lever får se!

Dronefoto: Kjetil Robertsen.

Løpehilsen
Thomas K. Føre