Til pass til deg

Ny spalte i Nordlys. Om passkø. Som vanlig går jeg meg selv en høy passgang når det gjelder ordspill. Publisert på Nordnorsk debatt 19. april 2015 og i papiravisa dagen før.

God lesning!

Mvh
Thomas

Til pass til deg

Thomas K. Føre
www.thomaskfore.no

Det passer aldri å stå i kø. Ei heller i passkø. Av og til må man bare. Køstå hva det køstå vil.

For tiden besøkes det nye politihuset i Tromsø flittig av folk som har noe ugjort utenlands. Åpningstiden alle dager er kl 08.15-15.00 med ett unntak. Onsdag før kl 10 er det ubetjent. Ikke én betjent. Kanskje en bekjent. I kø.

Jeg møtte selvfølgelig opp kl 08.15 onsdag denne uken. For å fornye passet. Jeg hadde prøvd å forhåndsbestille time på nett, men med ingen ledige timer de nærmeste ukene var det kun drop-in som passet. Som kjent passer drop-in og kø som fot i fotlenke.

POLITIHUSET: Det nye Politihuset i Tromsø utsteder over 10 000 pass i året. Foto: Thomas K. Føre.

POLITIHUSET: Det nye Politihuset i Tromsø utsteder over 10 000 pass i året. Foto: Thomas K. Føre.

Jeg kom i prat med den andre som hadde møtt opp (for) tidlig. «Nødpassdamen» hadde sittet i kø dagen før og måtte begynne på nytt igjen denne dagen. Vi trykket på kølappautomaten i håp om å få oss et nummer, men nei. Manuelt fikk vi vite at automaten åpner showet kl 09.45. Jeg gjorde en tvilsom kølapp-deal med nødpassdamen og dro på jobb.

Nødpassdamen passet godt på plassen sin (og min) i passkølappkøen. Ifølge min medsammensvorne kom det stadig folk innom for å trekke kølapp, hvorpå hun høflig orienterte om automaten og hvem som sto først i kølappkøen. Jeg returnerte kl 09.45. Da hadde automaten delt ut lapper i et kvarter. Jeg fikk diskret overlevert kølapp 002 til innvortes jubel.

Et 20-talls mennesker sitter og venter. Utilpass. Mange av dem med passet påskrevet en upassende utløpsdato. Ville blikk, hjerter i hals, nerver i spenn. Syv luker, 20 kølapper. Høyeste beredskap. Klokken slår 10. Sirene. Ingen kan se nummeret fra venteområdet, alle reiser seg. Uroen brer seg i takt med reisningen. Porten til luke 3 glir opp. Kølapp 001 dropper inn.

Sekunder senere. Luke 1 åpner. Min tur! Nei, ny nummerserie. For dem som har forhåndsbestilt. Smart. Ny sirene. Min tur! Nei, ikke drop-in. Og sånn fortsetter anti-drop-in-kampanjen.

– Det e jo helt ubegripelig. Det skulle jo bare være å levere et skjema, ta et bilde og gå igjen, sier en mann av køfolket.

Etter en drøy halvtime med hallo i luken kommer nødpassdamen ut. Jeg smiler, ønsker henne god ferie og legger til et jovialt «det tar sin tid». Min tur! Ferietur. Utur. Nedtur. Køkultur. Ny nummerserie i luke 3.

– Nei, det e bare å holde sæ hjemme, kommer det fra kømannen.

Sirene kl 10.45. 002 til luke 1. Min tur! Upåklagelig service. Fiks ferdig på fem. Glad jeg ikke står her som en fjott i mai eller juni. Ti år til neste gang.

Anbefaling: Sjekk passet ditt og bestill timeavtale i god tid! Om du ikke gjør det, er det til pass til deg. Og knapt nok det.

Ha en riktig god juleferie!

Reklamer

I alle dager

HVEM SKAL UT?: Det er en dag for alt - hvem (hva) skal ut? Shit in, shit out, har jeg hørt. Fotomontasje. Kilde: Internett.

HVEM SKAL UT?: Det er en dag for alt – hvem (hva) skal ut i dag? «Shit in, shit out,» var det noen som sa. Fotomontasje basert på bilder fra ulike kilder.

Ny spalte i Nordlys. Om dager i alle farger og for enhver smak. Denne gang kun publisert på Nordnorsk debatt sine nettsider onsdag 1. april da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde tinget «min plass» i papiravisa. Greit nok!

Grip påsken, folkens! Og god lesning!

Mvh
Thomas K. Føre

I alle dager

Thomas K. Føre
thomaskfore.no

«Dager fins i alle farger, også grå» sang Knutsen & Ludvigsen. Du har kanskje opplevd blåmandager, men jeg håper du nyter gule røddager i påsken.

Det finnes dager for enhver smak. Nylig passerte vaffeldagen uten at jeg rakk å varme opp mitt doble vaffeljern. Jeg fikk dessverre ikke smidd et eneste vaffelhjerte. Smoothiedagen fulgte dagen etter. Jeg verken rakk eller drakk den heller.

Jeg pleier å rekke forlovelses-, bryllups-, burs- og morsdager. Farsdager likeså. 6. februar og 17. mai er fine og tradisjonsrike nasjonaldager. Verdens helsedag og verdensdagen for psykisk helse er også viktige dager å markere.

Valentin og Halloween er jeg mer skeptisk til. Åpen dag på lukket avdeling likeså. Dommedag har jeg liten tro på. Jeg har mer tro på at alt kommer for en dag.

Vi har navn på en rekke dager, men hva skal vi egentlig med navnedager? Da er det viktigere med «skifte batteri i røykvarsler»-dagen. Notér deg 1. desember om du ikke allerede har gjort det. Dagen sammenfaller for øvrig med FNs AIDS-dag.

FN har reservert langt over 100 dager til viktige og relevante temaer eller problemstillinger, bl.a. Den internasjonale kvinnedagen, Verdens dag mot barnearbeid, Verdens kreftdag, Verdens tobakksfrie dag, Verdens blodgiverdag, Verdens vanndag, Internasjonal dag for funksjonshemmede, Internasjonal dag for glede og Internasjonal dag for sivil luftfart. Det er en dag for alt. Blant de mer spesielle er kanskje Verdens dag for trekkfugler. Jeg lyktes ikke med å finne en tilsvarende merkedag for løse fugler.

Verdens radiodag er 13. februar (haha, send inn ditt nattønske dagen før Valentinsdagen). Verdens TV-dag er 21. november (dagen etter Verdens filosofidag – noe å tenke på). Internasjonal dag for streaming av serier markeres 17. oktober.

Verdens toalettdag? Jepp, det er ramme alvor. World Toilet Day markerer at en tredjedel av alle mennesker ikke har tilgang til tilfredsstillende sanitære forhold. Les mer på worldtoilet.org.

Du kan altså velge å markere noe fint og betydningsfullt hver eneste dag, men det spørs om det er dager nok i året til å rekke over alle. Noen dager er talte, men de fleste fyker forbi uten at vi rekker å telle dem. Dagen derpå er kanskje blant dem vi unnlater å telle våre skyldnere.

Med Palmesøndag vel overstått, er du nå eslet til å nyte Herrens glade palmeoljedager. Inntil det som vanlig skjærer seg på torsdag. Fredag blir som vanlig lang, lørdag blir det lam.

«Opp til gleder, opp til sorger» sang de nevnte herrer til stril og tromsøværing. Grip dagen!

Heia TIL og fortsatt god påske!

Smarte løpere

Det skulle altså gå 15 måneder etter debuten som spaltist i Nordlys før mitt innlegg (endelig) skulle handle om løping. Og det var selveste Egon Holstad som inspirerte med sitt svært kunnskapsrike innlegg «Dere kommer også til å dø».

Vi har alle våre lidenskaper. Noen er lidenskapelig opptatt av musikk, andre er lidenskapelig opptatt av fotball, noen liker Liverpool, andre hater Manchester United. At mange trives med løping som en enkel, billig og effektiv treningsform kan kanskje være vanskelig for folk med helt andre interesser og lidenskaper å akseptere og respektere. Men for all del, det er artig med debatt :)

Innlegget «Smarte løpere» – eller kanskje mer riktig, «Udødelige løpere» – finner du på Nordnorsk debatt sine sider (publisert 09.02.15), i «papiravisa» (10.02.15) og gjengitt nedenfor. Bidra i debatten ved å dele og kommentere.

God lesning!

Smarte løpere
Thomas K. Føre
www.thomaskfore.no

NORTHERN RUNNERS: Vi løper ute i all slags vær, året rundt - og nyter det! Foto: Ulf Isaksen, Northern Runners.

NORTHERN RUNNERS: Vi løper ute i all slags vær, året rundt – og nyter det! Foto: Ulf Isaksen, Northern Runners.

Kjære Egon, du skriver brukbart om løpeekstremistene. Jeg vil imidlertid slå et slag for de 99 % andre løperne. Jeg siterer: «Men nå har det gått for langt. Og det er den organiserte, selvutleverende, selvnytende løpingen bedrevet av menn mellom 30 og 60, primært bosatt i urbane strøk, det dreier seg om.»

Nesten spot on, baby! Northern Runners er organisert som et hyggelig og uforpliktende nettverk. Vi flyter på den internasjonale løpebølgen, har hatt ukentlige treninger siden 2011 og nyter å løpe både vinter og sommer. Nettverket består av like mange kvinner og menn i alderen 20-70 år. Vi stiller +/- 40 deltakere på hver trening. Enkelte kommer helt fra Ram- eller Kaldfjorden i lidenskapens og fellesskapets navn. Vi har «framløping» som vår viktigste verdi og plass til absolutt alle i gruppa. «Share the Movement» er vårt motto, så det blir en del støtende bilder i tights i ei lukket gruppe på Facebook.

Ingen i gruppa påstår de er smartere enn politikere, journalister, rockere, fotballsupportere eller -fruer. Noen har selvsagt høyere ambisjoner med løpingen enn andre. Vi har alle et vanlig liv – med gleder og sorger – mellom treningsøktene. Hvorvidt enkelte løper fordi de har «en åpenbar angst og genuin redsel for livet» eller er «besatt av febrilsk angst mot å dø», kan jeg ikke si noe om, men sannsynligheten er der. Men det er neppe angsten som driver folk ut i all slags vær året rundt.

Treningseffekten er vel så god med joggebukse som med tights. Fyll lommene med stein og dra et bildekk etter deg, og effekten blir enda bedre (og du får mer skrivekløe). Fest et lodd til hvert bein og se om du rekker bussen. Å løpe i tights er nemlig behagelig. At du synes det er beklagelig, skyldes at du aldri kommer til å sette dine bein i en tights. Stiv pris? Ja. Medisinsk effekt? Tja. God treningsopplevelse? Definitivt!

Pulsklokke er ikke nødvendig, men ikke alle synes teknologiutvikling er kjipt. Måling, analyser og blogging hører med. Det viser jo at lidenskapen er mer enn bare konserten. Det er forventninger, glede, nytelse, lykke, noen ganger også skuffelse, å kjøpe den nye skiva, lytte til den, lese anmeldelsene, fikse billetter til konserten, varme opp, gi alt, nyte opplevelsen, ta et bilde med likesinnede, dele og feire opplevelsen, og restituere dagen derpå.

Løping er ikke sunt om man overdriver. Hallo, ingenting er sunt om man overdriver. Det er ensidig belastning (og usunt på alle måter) om man bare løper frem og tilbake i gågata med trutmunn og mobil på selfiestang. Man kan løpe fra gård og grunn. Man kan løpe på seg skader og sykdommer som kneproblemer og hjerteflimmer. Man kan løpe seg i hjel. Men man kan saktens også dø ved for mye av det meste. Alt med måte!

Det finnes selvsagt dem som går over lik – ja, snart løper de over sitt eget – for å prestere på toppidrettsnivå i godt voksen alder. Du finner dem langs ubrøytede vinterveier, du finner dem med helproft utstyr i lysløypa, du finner dem overalt på sykler til prisen av et fett stereoanlegg. Om du skal «ta noen» for lidenskapen sin, ta heller skiløperne eller syklistene. De bruker mye mer penger, kommer oftere brått og uventet i langt større fart, er derfor også mye farligere og mer plagsomme for omgivelsene enn oss løpere.