These Vagabond Shoes…

Det nærmer seg 2015 TCS New York City Marathon, og jeg mangler #vinnerskalle. Jeg har ikke fått trent så mye som jeg skulle ønske det siste halvåret. Jeg hadde en kanonsesong i fjor og reduserte ambisjonsnivået og målene for 2015, men har så langt ikke oppnådd noen av dem.

Det ble rett under 1:30 på halvmaraton på Northern Runners sin klubbtur til Trondheim Maraton i begynnelsen av september. Et slit. Håkøya halvmaraton gikk i dass. Målet for året var sub 1:26. Beste tid i år kom under Midnight Sun Marathon: 1:28:14. Jeg har ikke deltatt på et eneste milløp, så jeg får ikke nailet sub 40 i år igjen slik det ser ut nå.

TRONDHEIM MARATON: Thomas K. Føre løper halvmaraton. Foto: Børge Brunes, Northern Runners.

TRONDHEIM MARATON: Thomas K. Føre løper halvmaraton på 1:29:34. Med årets favorittsko på beina. Foto: Børge Brunes, Northern Runners.

Med tapt form følger også manglende vinnerskalle. Jeg beskrev det som løpegledeknekk i forrige innlegg. Selv om jeg er kommet litt mer i siget nå, er det fortsatt et godt stykke igjen til maratonformen jeg hadde i fjor. Det plager meg, men samtidig må jeg bare ta konsekvensen av det og sette meg et mer realistisk mål for maratonløpet 1. november.

Jeg får mange gode råd om å kose meg gjennom New Yorks bydeler, og det rådet tar jeg til meg. Med høstens form passer det bra å ikke prøve å løpe på en tid jeg ikke har forutsetninger for å klare. Samtidig vil jeg forsøke meg på et løpsopplegg som er tilpasset formen. Er jeg god for 3:20? Jeg tror kroppen er klar, hodet skal jeg også klare å mobilisere, men det er egentlig en helt annen ting som bekymrer meg:

JEG HAR IKKE SKO.

Det vil si, jeg har løpesko i massevis, men ingen av dem duger som these vagabond shoes that are longing to stray right through the very heart of it, New York, New York. Med unntak av et par slitne Saucony Kinvara 5. Favorittskoen for tiden. Uten struktur, med raknede sømmer, helt utslitt. Jeg får ikke tak i skoene i Tromsø, og nå begynner det å haste.

Grunnen til at de andre skoene ikke duger er at høyrefoten krever en bredere lest pga hallux valgus og at jeg bruker innleggssåler som stjeler plass. Jeg tester ut Asics Gel 33-DFA (har løpt flere maraton med forløperne Asics Gel-Lyte 33 2 og 3, begge veldig gode sko for meg), Asics Gel DS Racer 10, Hoka One One Clifton 2, Mizuno Wave Sayonara 3 og Nike Pegasus 31. Alle klemmer og gjør at jeg er usikker på om jeg står distansen slik det er nå. Jeg løper vanligvis raskt inn nye sko, men nå tar jeg sjanser. Jeg blir nok nødt til å prøve å blokke ut høyreskoen på et eller annet vis. Det er for sent å eksperimentere med nye merker som Altra, som visstnok har en bredere lest, men det vil jeg gjerne prøve senere. Mottar gjerne tips fra lesere med brede føtter :)

Ja ja, det blir uansett en opplevelse for livet! Og jeg skal nyte det så lenge det varer!

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre

PS! Også publisert på Runner’s World-bloggen.

Reklamer

Shoebedoo

Løpesko er viktig for en løper. Jeg har i løpet av de siste årene løpt med både Asics, Mizuno, Nike, Salomon, Saucony og Vibram FiveFingers. Tidligere har jeg også løpt i Adidas, Puma og Reebok. Noen merker og modeller passer meg bedre enn andre, og jeg har mine favoritter. Jeg har lyst til å utforske Altra og Hoka.

Mizuno Wave Hayate 1. Kilde: Mizuno.

Mizuno Wave Hayate 1. Kilde: Mizuno.

I går testet jeg for første gang Mizuno Wave Hayate 1 som vil erstatte mine Salomon Speedcross 3 for løping i terrenget. Skoene er betydelig lettere og førsteinntrykket er meget bra.

Shoebedoo er et innlegg som handler om løpesko og som ble publisert på Runner’s World-bloggen 15.09.14.

God lesning!

Løpeglede,
Thomas K. Føre

Shoebedoo

BLANDA DROPS: Something old, something new, something feilkjøpt, something blue. Foto: Thomas K. Føre.

BLANDA DROPS: Something old, something new, something feilkjøpt, something blue. Foto: Thomas K. Føre.

Et par

Et par løpesko er det eneste du trenger for å starte med løping. Det er viktig at skoene er tilpasset deg og dine behov som løper. Søk derfor profesjonell hjelp i tide, så øker du sjansen for å finne et favorittpar samtidig som du reduserer du faren for dårlige løpeopplevelser og ikke minst skader.

Flere par

Flere par løpesko er noe du trenger når du er kommet skikkelig i siget som løper. Hvis du gjør som meg og løper flere ganger i uken, bør du i alle fall vurdere et ekstra par for å avlaste favorittparet. Men legg merke til at du vil begynne å variere treningen mer og løpe på andre underlag. Hmmm… Vil det være behov for flere par?

Enda flere par

Enda flere par løpesko er noe du trenger hvis du gjør som meg, dvs. hvis du løper enda flere ganger i uken, mange flere km enn du noensinne trodde du skulle gjøre da du bare hadde ett par løpesko. Du trenger mange par sko om du løper flere mosjonsløp/konkurranser i måneden gjennom hele året og har lyst til å gjøre det bra på alt fra 1500 m til ultramaraton. Det er kanskje nå du bør søke profesjonell hjelp igjen.

Ingen par?

Egentlig trenger du ikke så mange par. Du klarer deg sikkert med ett par, om gangen. Selv om du løper mye og langt. Egentlig trenger du ikke sko i det hele tatt, men da må du ta det veldig pent og pyntelig i starten. Du trenger forresten heller ikke å løpe. Men hvis du er i stand til det og liker å løpe, vil du trives bedre med flere enn ett par løpesko.

5 over par

Og har du, som meg, over tid fylt på med nye løpesko, har du sikkert flere favorittpar stående klar til innsats. Du har sikkert også noen feilkjøp på samvittigheten, den samme samvittigheten som får deg til å beholde skoene til tross for at du ikke bruker dem. Sannsynligheten er også stor for at noen av skoparene er (over)modne for utskifting. Løpesko varer nemlig ikke evig. Løpesko er ferskvare, har jeg hørt, så det hjelper nok heller ikke å spare favorittparene. Bruk dem flittig mens de er ferske.

Par i hjerter

Hvis du, som meg, finner et nytt favorittpar, og kjenner at du har lyst til å bruke dem til alt, på alle slags underlag og alle slags distanser, vær oppmerksom på at det kan gi dyrekjøpte erfaringer. Skoene er laget for forskjellige bruksområder, og da gjelder det å finne sitt favorittpar i hver «sjanger».

Vegard Ølstad skriver lidenskapelig om Å skille seg med en løpesko – menneskets faktiske beste venn! Jeg tror ikke jeg har det samme nære forholdet til mine løpesko selv om også jeg har problemer med å kvitte meg med både feilkjøpte og utslitte sko.

Men når jeg studerer bildet over av mine egne løpesko, er det nok på tide å kvitte seg med noen. Samt skaffe seg enda flere deilige nye par deilige løpesko!

Shoebedoo,
Thomas K. Føre