Sesongen er over. Det endte med nedrykk. Det er sikkert fortjent. Jeg registrerer at noen legger skylden på administrativ ledelse, andre på sportslig ledelse. Spillerne har vel også en «godfot» med i spillet. Selv publikum har fått sin del av skylden. Tror vi sier skylddeling. Men Mydland-pølsene har heldigvis ingen køddet med.
Tross salg av sentrale spillere burde laget være godt nok til å havne midt på tabellen, har jeg tenkt hele sesongen. Det hjelper så lite å være god nok om man likevel rykker ned. Og kanskje det er nettopp det som har skjedd? Vi har levert gode resultater og plassert oss på øvre del av tabellen de siste årene. Snart spiller vi Europacup mot Tottenham på Alfheim. Ledere, trenere og spillere har kanskje trodd de var for gode til å rykke ned? Det er det sikkert noen som finner ut av etter hvert.
Herrefred, vi har da hatt sjanser nok til å avgjøre de riktige kampene. Vi kunne holdt håpet levende ved å score på 100 %-sjanser, selv i aller siste kamp. En av mine største opplevelser med TIL var å se TIL slå Brann 4-0. I dag ble det fire spiker i kista (og det ble «Fire pils og en pizza» i Drammen). Vi skulle selvsagt avgjort dette mye tidligere og spilt siste kamp med senkede skuldre. Det hadde nok vært annerledes med litt mer besluttsomhet – ikke bare blant spillerne – tidligere i sesongen. Det hadde nok vært annerledes med litt mer vinnerskalle også, som f.eks. i 1-0-kampen mot Rosenborg 15.09.13 og i 4-3-kampen mot Viking 19.10.13.
Fra kampen hvor TIL slo Rosenborg 1-0 etter iherdig innsats. Jeg hadde på forhånd skrevet om vinnerskallen og var fornøyd med å få rett. Foto: Thomas K. Føre.
Det er snakk om små marginer. Manglende dyktighet foran og bak, eventuelt på midten? Manglende flaks? I noen få kamper hadde vi fortjent å få med oss flere poeng enn vi faktisk fikk. Det kunne brakt oss til øvre halvdel av tabellen. Mulig vi har fått noen ufortjente poeng også, men de er i så fall godt gjemt i bortestatistikken.
Nå står vi foran en sesong i Adeccoligaen, en sesong med mye glede og smerte. Forhåpentligvis får vi langt flere positive enn negative opplevelser. Forhåpentligvis får vi med oss trenere og spillere som spiller på seg selvtillit og demonstrerer vinnerskalle. Forhåpentligvis slipper vi inn færre mål og scorer flere mål, både på #FortAlfheim og på bortebane. Forhåpentligvis rykker vi rett opp igjen. Men ingenting av det kan vi ta for gitt. Det blir barberte budsjetter (tross Movember) og knallhard jobbing. I mellomtiden får Bodø/Glimt holde fortet. Jeg håper de etablerer seg i toppen igjen. Det er flott å ha to lag fra det høye nord i Tippeligaen.
Jess, det blir knallhard jobbing. Og det blir godt med en fotballpause. Det ruller jo og går i England, så en og annen #COYS blir det jo. Bare ikke i dag. 0-1-tap mot Newcastle nemlig. Men det preller enklere av tightsen.
Apropos tights: Den siste måneden har vært preget av mye løpeglede og heldigvis lite løpesmerte. I oktober ble det rekord med 300 km gamping, med andre ord lite løpepause. November har startet veldig bra med 124 km og 12 timer løping på 10 dager, bl.a. ei veldig god 4 x 8 min intervalløkt på snø og is med flotte medløpere i Northern Runners. Dette har krevd både besluttsomhet og vinnerskalle. Testing av nye 2XU-tightser har det også blitt, men det skal jeg komme tilbake til.
Kan i skrivende stund melde om at det ligger an til godt skiføre. Snøen laver ned og det er vel på tide å få inn litt alternativ og skadeforebyggende trening igjen. Bedriftsfotball regnes ikke som skadeforebyggende, så det blir det lite av.
Apropos fotball igjen: Blant lyspunktene neste sesong finner vi lokaloppgjør mot TUIL og Alta og hjemmekamper hver eneste helg. Her er undertegnede avbildet før den siste av TILs hjemmekamper i år, 0-0-kampen mot seriemester Strømsgodset, korrekt antrukket med TUIL-hua og TIL-skjerf:
Fra siste hjemmekamp på #FortAlfheim. 0-0 mot Strømsgodset, 03.11.13. Det var ikke godt nok, dessverre. Foto: Thomas K. Føre.
Så godt at jeg har familie! Der e det alltid hjemmeseier (og bare hjemmekampa)! Nei, der handle det ikkje bare om å vinne, det funke bedre å gi og ta! Familien røkke uansett aldri ned! Fra førsteplassen! I mitt hjerte!
Heia!
Thomas K. Føre
PS! #TL2015 :) d.s.
Thomas K. Føre 