Det er fullt mulig å løpe maraton, på asfalt, uten å bli skadet. Ja, det er langt. Ja, i lengden er det nok ikke sunt. Det går hardt utover kroppen. Jeg har løpt to maraton. Og for en uke siden løp jeg 90 km fordelt på åtte intervaller i løpet av 22 timer. Og er fortsatt frisk og rask. Tror jeg. Håper jeg. Synes jeg.
Skadet for livet
Jeg tror likevel jeg er blitt skadet for livet. Det er alvorlig. Virkelig alvorlig. Jeg lider av #maratonmersmak, den mindre kjente fetteren til #løpebasillen. Det sitter i hodet, men sprer seg som kribling i beina. Jeg er usikker på om lidelsen er kronisk. Løpebasillen har jeg slitt med siden oppstarten av Northern Runners i 2011. Det finnes antakelig bare én kjip kur mot lidelsen: skade (som vil medføre at jeg må finne en annen lidenskap). Skader er jo noe vi løpere er kjent med fra tid til annen. Vi tilpasser oss med å variere intensitet, underlag og treningsformer. Skader er noe vi prøver å unngå, kanskje spesielt når vi trener til maraton og lengre løp.
Store maratonopplevelser
Det 25. Midnight Sun Marathon var en flott opplevelse. Det var herlig å suse avgårde på hjemmebane i et altfor høyt tempo første halvmaraton og såvidt klare å ro det hele i land på siste. Oslo Maraton var også flott. Jeg har nemlig ikke noe bedre å sammenligne med. De seks store løpene i verden, også kalt World Marathon Majors – Berlin, Boston, Chicago, London, New York og Tokyo – er i en helt annen liga. En eller flere av disse må nok bare oppleves. Jeg har lovet fruen tur til New York, og jeg prøvde å melde meg på Berlin men fikk ikke plass i år. Rett etter MSM valgte jeg derfor å melde meg på Frankfurt Marathon. Her var det nemlig lett å få meldt seg på og lett å skaffe rimelige flybilletter og hotellrom.
Det er i dag 100 dager til jeg står på startstreken for min hittil største maratonopplevelse! Ikke det at jeg teller dager allerede. Jeg fikk nemlig mitt første nyhetsbrev fra arrangøren i kveld hvor nettopp dette sto :)
BMW Frankfurt Marathon
Frankfurt Marathon er Tysklands eldste (siden 1981) og neste største maraton, etter Berlin. Løypa er flat, kun 27 høydemeter, så det skal være ei rask løype, men ikke fullt så rask som Berlin. Temperaturen ligger typisk på 10-14 grader i slutten av oktober.
Løyperekorden for menn er 2:03:42 (2011), kun 19 sekunder bak verdensrekorden på 2:03:23 (Berlin, 2013). Wilson Kipsang, Kenya, innehar i skrivende stund begge. Det ryktes at denne skal slås i Berlin 2014. Det blir ikke av meg. Jeg skal være meget fornøyd om jeg tidsmessig kommer en drøy time bak :)
Løpeopplevelser skal deles
Northern Runners har klubbtur til Oslo Maraton 20. september og gjentar dermed fjorårets suksess. Jeg deltar og deler rom med maratonkompis Kai Hugo Sørensen (vi debuterte begge på distansen i Oslo i 2013), som dessverre var syk under MSM. Jeg er påmeldt helmaraton, men vurderer halv av hensyn til Frankfurt. Erik Haagensen, Jon-Vidar Schneider og Sindre Torp fra Northern Runners deltar på Berlin Marathon 28. september, mens Tromsø Løpeklubb har tur til München Marathon 12. oktober. I år er det virkelig Tyskland som gjelder. Rune Nordgård Andreassen har for øvrig meldt seg på Paris Marathon 12. april 2015.
Jeg har så langt klart å lure med meg to medløpere å dele løpeopplevelsen med: Andreas Myrvoll og Lars Jordahl. Andreas debuterte på MSM med tiden 4:02:57. Her lukter det sub 4:00 og vel så det. Lars har flere maraton bak seg, og deltok bl.a. på testløpet til Tromsø Mountain Ultra 50 km i 2012. I tillegg skal racerne Gunnar Bruun og Ronny Kristoffersen fra IK Hind, Harstad, delta.
Det blir stas!
Maratongledings,
Thomas K. Føre