Produkttest: CEP kompresjonsstrømper

Jeg har fått tilsendt et par CEP kompresjonsstrømper fra Small Nordic AS, CEPs distributør i Norge. Og ja, jeg har tenkt å «rosablogge» litt om dem. En medløper tok tak i innlegget jeg skrev etter Håkøya halvmaraton og skrev følgende:

Undertegnede blir avslørt som rosablogger.

Undertegnede blir av medløper avslørt som rosablogger i et tidligere blogginnlegg.

Eller kanskje vi skal si «blågge». Strømpene er nemlig blå og passer således godt med resten av Northern Runners-kolleksjonen. Uansett, jeg har testet kompresjonsstrømpene og vil gjerne dele min opplevelse med dem. Men først litt fakta fra www.cepnorge.no.

Cell Energy and Protection

CEP er en forkortelse for Cell Energy and Protection og er en serie kompresjonsprodukter utviklet av selskapet Medi GmbH i Tyskland. Selskapet har 60 års erfaring med kompresjonsprodukter til medisinsk bruk, og har brukt disse erfaringene til å lage strømper til idrettsutøvere. Muskelcellene i kroppen trenger oksygen for å skape energi, oksygen fraktes med blodet og kompresjon kan påvirke blodsirkulasjonen positivt.

Ja, det står kan. Betyr det at det ikke alltid funker? Det står videre noe om riktig passform og riktig trykk på de riktige stedene. Jeg skjønner at kompresjon funker ved blødninger og ved behov for å holde mer eller mindre løse kroppsdeler i sjakk. Bruker jo kompresjonstrøye i konkurranser for å redusere rotasjonskraften som mine «love handles» påfører meg. Har ikke tenkt så mye på blodsirkulasjon, men bruker jo ukentlig kompresjonstights og er langt mer tilfreds med det enn gamle, slarkete tights med lortfall. Ja, hvorfor ikke prøve et par intelligente tyske sportssokker. Her skal cellene i beina få energi så det holder. Har tro på forskning og utvikling og det ser jo ut som produsenten har tenkt på det meste:

CEP kompresjonsstrømper. Kilde: cepnorge.no

CEP kompresjonsstrømper. Kilde: cepnorge.no.

Tidligere erfaringer

Egen erfaring fra de siste tre årene tilsier at det ofte er leggene som får juling på harde økter og kanskje spesielt i løp på hardt underlag. Som her på adidasmila under Midnight Sun Marathon i 2012 hvor jeg jobbet knallhardt hele veien for å oppfylle teksten på ryggen av singleten.

Innspurten på adidasmila under Midnight Sun Marathon 2012. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Innspurten på adidasmila under Midnight Sun Marathon 2012. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Da var det leggene som var det største problemet. Jeg var god og varm før start, men å slamre rundt i Tromsøs gater med litt for lette konkurransesko (Saucony Grid Type A5) var ikke akkurat det leggene trengte. Men det ble pers på 39:43. Og for å feire persen ble det halvmaraton et par timer senere – med meeeget stive legger. Mulig kompresjonsstrømper før, under eller etter ville redusert stivheten.

Testing av CEP-strømpene

Jeg mottok CEP-strømpene i august/september og har så langt testet dem før, under og etter både trening og konkurranse. Førsteinntrykket er meget godt. Jeg har også et par tilsvarende fra 2XU. CEP-sokkene er enklere å kle på og de sitter godt ved bevegelse. Jeg har ganske bred fot og føler at sokkene er litt smale i lesten, men de har ellers veldig god passform, selv etter mange vask. Kanskje «calf sleeves» ville fungert bedre for meg. Det er nok uansett viktig å velge riktig størrelse.

Jeg testet sokkene på trening før første løp og merket ikke noe spesielt. Det føltes helt greit. Verken mer eller mindre. Jeg kjente jo at de stabiliserte og holdt leggmusklene på plass. Det er positivt for å forebygge skader og bedre restitusjonen, men klarte jeg å kjenne at de virket underveis? Fikk cellene i beina mer energi? Løper jeg raskere? Jeg kunne i alle fall ikke svare på det etter ei økt.

Første løp med sokkene var Håkøya halvmaraton. Her er jeg etter ca 16 km. EkCEPsjonelt blid, men det skyldtes ikke sokkene. 

Fint driv siste 5 km fra Håkøybrua og inn. Foto: Lena G. Nymark.

EkCEPsjonelt godt humør tross langt dårligere tid enn forventet. Foto: Lena G. Nymark.

Som året før åpnet jeg litt for hardt (uten tilstrekkelig oppvarming), så jeg stivnet på forsiden av den ene leggen. Må nok delvis legge skylda på skoene (Mizuno Wave Ronin 5), som kanskje var i letteste laget for halvmaraton. Men burde ikke sokkene forhindret dette? Nei, sokkene gir ingen garanti mot overmot. Her er det mannen inni sokkene som må styre seg.

Det var godt og varmt denne tidlige høstdagen i Tromsø, 13 grader ifølge Garmin Connect. I ellers lette klær opplevde jeg sokkene for varme når sola sto på. Det er hovedgrunnen til at jeg valgte å droppe kompresjonsstrømper på neste løp, debuten på Oslo maraton. I tillegg er jeg fortsatt usikker på effekten under løp.

Det jeg har mer tro på er bruk av strømpene etter trening og konkurranse, når beina skal restituere. Her har jeg god erfaring så langt. Jeg opplever at strømpene gir raskere restitusjon hvilket gjør at jeg kan gønne på igjen tidligere enn vanlig. Strømpene er faktisk veldig behagelige å ha på etter harde økter. Jeg har minst 70 vitner på at jeg brukte de blå CEP-strømpene på festen etter Oslo maraton og jeg var i høyeste grad gangfør dagen etter. Litt støl på forsiden av lårene, riktignok, så kanskje jeg bytter ut Craft-tightsen med en kort kompresjonstights ved neste maraton :)

Godt utvalg av kompresjonsstrømper

CEP har et godt utvalg av kompresjonsstrømper til ulike formål:

CEP har et godt utvalg av kompresjonsstrømper til ulikt bruk. Kilde: cepnorge.no

CEP har et godt utvalg av kompresjonsstrømper til ulike formål. Kilde: cepnorge.no

Strømpene jeg prøvde var av typen CEP Running Progressive, men det finnes et par andre typer også – Classic og Night Running. I tillegg leverer CEP bl.a. korte sokker, sokker tilpasset sykling og langrenn samt thermosokker.

Gjør litt research du også

Anbefaler at du gjør et søk på nettet for å finne ut mer om dette har noe for seg/er noe for deg. Et kjapt Google-søk på «test av kompresjonsstrømper» viser at CEP er blitt testet av flere løpere. Du kan jo se nærmere på hva f.eks. Løplabbet skriver før du bestemmer deg for å kjøpe ditt første par.

Jeg fortsetter å eksperimentere med sokkene til jeg finner bruken som passer meg best, enten det er før, under eller etter økta. Og så blir jeg nok å kjøpe meg et par til når jeg skal restituere foran peisen i vinter.

Komprimert løpehilsen,
Thomas K. Føre

Reklame

Håkøya halvmaraton x 3

Jeg har akkurat fullført mitt 11. halvmaraton på tre år. Søndag 8. september 2013 arrangerte Troms og Finnmark Bedriftsidrettskrets Tromsøkarusellens Håkøya halvmaraton for 3. år på rad. Løpet er blitt en skikkelig godbit i løpekarusellen, og jeg har deltatt på alle tre.

Løypetraseen til Håkøya halvmaraton. Kilde: Strava/Google.

Løypetraseen til Håkøya halvmaraton. Kilde: Strava/Google.

Den kontrollmålte løypa starter på Storelva og vender der veien tar slutt på Håkøya.

Ei flott løype, for det meste asfalt, men også noe grus, noe mer kupert enn ei flat og rask løype, men absolutt muligheter for å levere gode tider.

Men kommer tilbake til det. Først litt om tidligere løp på distansen 21,1 km.

Debut på halvmaraton

Høsten 2010 debuterte jeg på halvmaraton i Oslo. Formen var i utgangspunktet god, men dessverre noe redusert pga en to ukers forkjølelse. Dette merket jeg ikke noe særlig til før etter 2/3 av løpet. Da ble det nærmest full stopp. Jeg karret meg i mål på 1:44:48 og hadde i alle fall debutert, ca 5 minutter bak målsetningen. Det ga likevel mersmak. Siden har det blitt deltakelse på en rekke halvmaratonløp og distansen er blitt min favoritt.

Målet er fortsatt sub 1:30

Samtidig som jeg satte meg som mål å løpe 10 km på under 40 minutter satte jeg som mål å løpe halvmaraton på under 1 time og 30 minutter. Det første målet, som for øvrig var det viktigste, nådde jeg to ganger i 2012. Det kan du bl.a. lese mer om i Runner’s World.

Jeg forbedret persen til 39:05 på Krokenmila i juni 2013. Det vil fortsatt være et mål å bevare formen slik at jeg kan få oppleve flere milløp på 39-tallet eller bedre.

Halvmaratonmålet har stått for fall i tre år nå. Jeg har aldri prioritert å satse ordentlig frem mot pers under 1:30. Sub 40 på mila har stått øverst på ønskelisten. Jeg har selvsagt prøvd, senest på Håkøya halvmaraton denne flotte søndagen i september, men de gangene jeg har prøvd, har jeg måttet gi meg underveis.

I alt 11 halvmaratonløp

Jeg har riktignok valgt å løpe noen relativt tøffe løyper: 3 x Malangen Extreme Halfmarathon, 3 x Håkøya halvmaraton, 1 x The Whale Half, 2 x Polar Night Halfmarathon og 1 x Toro Halvmaraton under Midnight Sun Marathon (bare timer etter å ha perset på mila). Jeg har gjennomført i alt 11 halvmaraton i konkurranse med debuten i Oslo i 2010, og persen har jeg fra den aller tøffeste løypa:

# Dato Løp Tid Lenker
1. 26.09.10 Oslo maraton 1:44:48 RK | Res
2. 08.01.11 Polar Night Halfmarathon 1:37:45 RK
3. 23.07.11 The Whale Half 1:33:35 RK | NR
4. 06.08.11 Malangen Extreme Halfmarathon 1:36:54 RK | Res
5. 28.08.11 Håkøya halvmaraton 1:35:59 RK
6. 07.01.12 Polar Night Halfmarathon 1:39:10? RK | NR
7. 30.06.12 Midnight Sun Marathon 1:42:22 S | GC | NR
8. 04.08.12 Malangen Extreme Halfmarathon 1:33:03 S | GC | NR | Res
9. 09.09.12 Håkøya halvmaraton 1:35:11 S | GC | NR
10. 03.08.13 Malangen Extreme Halfmarathon 1:42:04 S | GC | Res
11. 08.09.13 Håkøya halvmaraton 1:34:57 S | GC | Res

Forberedelser til løpet

Det siste året har jeg vært plaget med høyre fot, men jeg har fått kontroll på dette ved å trene variert samt bruke innleggssåler. I et halvt års tid reduserte jeg løpingen til fordel for bl.a. styrketrening, svømming og litt langrenn. På vårparten økte jeg løpetreningen igjen. I sommer trente jeg også bra og spedde på med fjellturer med familien. Jeg har også tatt i bruk både rulleski (klassisk) og sykkel (både landevei og terreng) for å variere. Jeg er lettere i kroppen enn på lenge. I år som i fjor deltok jeg både på Malangen Extreme Halfmarathon og Tromsø Mountain Ultra 50 km i august, kun tilfreds med det siste løpet. Med tre dagers hvile (ispedd teambuilding med jobben…) skulle det meste ligge til rette for rekordforsøk på Håkøya halvmaraton. Kroppen burde være klar, hodet likeså.

Gjennomføring av løpet

Med 1:33:05 fra Malangen Extreme Halfmarathon i 2012 som pers, skulle i alle fall ny pers være innen rekkevidde. Med utrolig flott løpevær, skjema til 1:30 og drahjelp av Sverre Benjaminsen, Tromsø Løpeklubb, startet det veldig bra – på skjema. Men etter ca 3-4 km måtte jeg roe ned fordi jeg stivnet på fremsiden av høyre legg. Det samme skjedde i fjor, og det skyldes muligens for dårlig oppvarming og for lette sko. Det tok ytterligere 4 km med gradvis roligere tempo før det løsnet og jeg kunne øke farten igjen. Men da kom den første ordentlige bakken og det ble et kortsiktig mål å holde km-tida under 5:00.

Ved vending. Foto: Jøran Arctander, Northern Runners

En blid og fornøyd nr 1 ved vending. Foto: Jøran Arctander, Northern Runners.

Hodet ble aldri klart for rekordforsøk igjen. Jeg klarte likevel å øke tempoet noe, og fra 15-16 km og inn økte jeg gradvis ned mot 4:00-tempo. Alt i alt en grei gjennomkjøring med ny bestenotering i traseen (14 s bedre enn i fjor).

Fint driv siste 5 km fra Håkøybrua og inn. Foto: Lena G. Nymark.

En like blid og fornøyd Northern Runner i fint driv siste 5 km fra Håkøybrua og inn til mål. Foto: Lena G. Nymark, Midnight Sun Marathon/Northern Runners.

Sokkene har jeg for øvrig fått fra CEP Norge og jeg tester dem for tiden ut.

Debut på maraton

Selv om halvmaratondistansen er blitt min favoritt, blir det ikke noe nytt rekordforsøk under Oslo maraton 21. september. Da blir det nemlig debut på maraton. Det blir en ny og forhåpentligvis positiv løpeopplevelse sammen med 70-80 andre Northern Runners og for øvrig drøyt 20 000 runarounds. McMillan påstår at siste tellende resultat på halvmaraton skulle tilsi en maratontid på under 3:20 (4:44 per km).

Kilde: McMillan Running Calculator, www.mcmillanrunning.com

Kilde: McMillan Running Calculator, http://www.mcmillanrunning.com

Det forutsetter riktignok at jeg har treningsgrunnlaget for en maraton, noe jeg ikke har. Det har blitt for få lange økter tross trening til og deltakelse på Tromsø Mountain Ultra 50 km.

Men, med en forsiktig start, så bør i alle fall sub 4 timer være innen rekkevidde. Kjenner det går et sug gjennom magen når jeg skriver dette. Det er tross alt 42 195 meter asfalt som skal forseres, og jeg har hørt om mange som har gått på en smell. Jeg tror jeg gleder meg!

Maratonhilsen,
Thomas K. Føre