Selfie fra bassengkanten i Tyrkia. Et liv i sus og dus.
Dagens spalte i Nordlys, «Fra bassengkanten» i papiravisen og «Livet er enkelt – for oss turister» på debattsidene, handler om livet i sus og dus. I Norge. Som charterturist skal man jo nyte late dager i sol og varme, og det er mange medarbeidere på feriemålet som bidrar til dette. Med litt humor og en anelse alvor fra bassengkanten skal innlegget få deg til å sette pris på livet ved iskanten. God lesning!
Fra bassengkanten
Thomas K. Føre, Supply Manager
www.thomaskfore.no
Så har man vært charterturist igjen. Direkte fra iskanten til All Inclusive i Tyrkia. Man trenger påfyll av sol og varme, og man ønsker valuta for pengene i form av dårlig vær hjemme i perioden. Det slo ikke til i år, men det var hyggelig at vinter var blitt til sommer i løpet av to uker borte.
«Hopp i havet» har sin sjarm, men det er kakken mer sjarmerende med noen titalls plussgrader når det skal bades. Barna finner seg raskt til rette i det våte element, uten redningsvest. Med solfaktor 50 på hud hvit som skummet melk, ligger de voksne ved bassengkanten og vifter tilfreds med tærne. Livet føles enkelt.
Første uken brukes til å komme i orden. Siste skrik innen oppblåsbare innretninger anskaffes. Faste rutiner for et liv i sus og dus etableres. Hodet aktiverer feriemodus. Kroppen venner seg til ny seng med kopphåndduk som dyne. Magen gleder seg til neste herremåltid. Buffeten bugner. Alt skal smakes på. Det myldrer av servitører. Over gjennomsnittet hissige på grøten fjerner de alt av dekketøy, gjerne med mat på, om man ikke eksplisitt ber dem la være. Det myldrer også av kokker, bartendere, renholdere, vaktmestere, gartnere, instruktører og badevakter. Livet er enkelt. For oss turister.
Andre uken er det autopilot. Det er tid for refleksjon. Hvorfor ble jeg så rød? Hvorfor forblir jeg så hvit på sidene? Kler jeg denne tettsittende TIL-drakten? Hvorfor trodde den pågående piratkopiselgeren at jeg var fra Narvik? Hørtes det virkelig ut som jeg var fra Narvik? Hvorfor forsynte jeg meg en gang til av den samme kaka? Hvorfor hoper det seg opp med Side-flesk (når buffeten er blottet for svinekjøtt)? Er det derfor flankene forblir hvite? Magen gleder seg til neste måltid. Hjemme.
Folk studeres – lubne, overlegne russere i høytsittende badetruser, verdensvante, overtatoverte engelskmenn og jevnt brune, moteriktige svensker. Det er forskjell på folk. Snykvite nyankomne studeres også (sikkert flere fra Narvik). De som jobber lange dager på anlegget, kanskje til en tiendedel av norsk lønn, er også gjenstand for observasjon og refleksjon. Livet ser ikke ut til å være like enkelt for alle. Hvordan er det for Hikmet, den unge servitøren? Hvilken fremtid har han? Hvilke utdannings- og jobbmuligheter? Hvilke rettigheter? Hvilke velferdsordninger? Hva betyr vårt valg av feriedestinasjon for han og hans kolleger?
Trygt tilbake ved iskanten, i en by ingen vinter kan stanse, setter vi pris på det vi har, tross få grader og regn. «Borte bra, hjemme best» var det neppe en TIL-trener som oppfant, men sant – det er det. For en norsk charterturist.
Thomas K. Føre 