Frankfurte eller se fremover?

Med tre norske maraton på CV-en fikk jeg i helga min første internasjonale maratonopplevelse. Ja, ikke for det, både Midnight Sun Marathon og Polar Night Halfmarathon i Tromsø er i aller høyeste grad internasjonale med mange utenlandske deltakere, men for meg er de selvsagt for lokale løp å regne. Med Frankfurt Marathon tok jeg steget ut i den store maratonverdenen. Spent og med høye forventninger til meg selv etter en sesong med personlige rekorder på alt fra 1500 m til 50 kmen sesong hvor jeg har nådd alle mine mål – skulle jeg sette et verdig punktum. Det skulle dessverre vise seg å ligne mer på en punktering – en skikkelig Frankfurter Reifenpanne.

Brutal start på reisen

Det startet brutalt med fly fra Tromsø lørdag kl 06:25. Alarmen sto på kl 5, men jeg våknet før den og tok taxi kl 05:30. God og mett etter teambuilding med jobben kvelden i forveien utsatte jeg frokosten til flyturen. Jeg fikk også noen kvarter på øyet før medløper Andreas Myrvoll og jeg ankom Oslo.

REISENDE I MARATON: Trond Vårvik, Øystein Raaen og Thomas K. Føre. Foto: Andreas Myrvoll, Northern Runners.

REISENDE I MARATON: Trond Vårvik, Øystein Raaen og Thomas K. Føre. Foto: Andreas Myrvoll, Northern Runners.

Ved Gate 46 til Frankfurt satt det flere «reisende i maraton» og snakket om mål for løpet. Jeg lyttet spent og brått fant jeg min likemann i Øyvind Raaen som sa han ønsket seg under tre timer. Forpleiningssjef Øyvind jobber offshore og trener mye på tredemølle. Øyvind har løpt 10-11 maraton, bl.a. i Barcelona, Boston og Istanbul. Tromsø er et av løpene som gjenstår å oppleve, innrømmet han etter mildt press fra undertegnede.

Trond Vårvik satset på en tid under 3:15. Jeg tror han slo av litt på tiden for å sette litt ekstra press på seg selv. Remy Lyng, fra Danmark, var også med. Han satset på en tid under 3:20. Med 4-5 maratonløp fra tidligere, det første for 13 år siden og det siste for tre år siden, var også han spent før løpet.

Så bar det på flyet. Et par timer senere bar det videre på toget til Hauptbahnhof. Og plötzlich var man i finanshovedstaden am Main.

For øvrig en fin dag

Etter innsjekk på hotellet bar det videre til messeområdet. Der var det mye å se, men lite som fristet – ikke engang en liten julegave til «far». Jeg endte altså opp med å ikke kjøpe noen ting, men deppet ikke av den grunn. Køa for å få spesiallaget armbånd med mellomtider var lang, men jeg valgte å vente i 30 minutter for et sub 3-armbånd.

TIDSSKJEMA PÅ ARMEN: Greit med tidsskjema på armen, så slipper man hoderegning underveis (om klokka skulle svikte).

TIDSSKJEMA PÅ ARMEN: Greit med tidsskjema på armen, så slipper man hoderegning underveis (om klokka skulle svikte).

Ellers var det lite kø tross mye folk på messa. Senere traff jeg Ronny Kristoffersen fra Harstad og Kristian Ulriksen fra Tromsø. De siktet begge mot en tid under 2:33 og skulle hjelpe hverandre underveis.

RASKE GUTTER: Ronny Kristoffersen, Harstad, og Kristian Ulriksen, Tromsø - to raske gutter med det samme målet: Sub 2:33. Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

RASKE GUTTER: Ronny Kristoffersen (IK Hind, Harstad) og Kristian Ulriksen (SpareBank 1 Nord-Norge, Tromsø) – to raske gutter med det samme målet: Sub 2:33. Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

Kvelden ble tilbrakt med kylling og ris på indisk restaurant og den rutinemessige klargjøringen av utstyr før leggetid:

KLAR TIL START: Utstyret er klart til start. Mannen som etter hvert skal inn i utstyret likeså... Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

KLAR TIL START: Utstyret er klart til start. Mannen som etter hvert skal inn i utstyret likeså… Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

Jeg sov fra kl 22 til kl 7. Med en ekstra time pga vintertid ble det ti timer. Det skulle i alle fall være bra.

Himmel og helvete før start

Hotellfrokost kl 7 med frokostblanding, brød med skinke og ost og brød med Nutella som avslutning gjorde susen. Jeg leste i Frankfurter Allgemeine at det er kort vei mellom «Himmel und Hölle». Artikkelen refererte til Eintracht Frankfurts bitre 4-5-tap mot Stuttgart dagen før. Han skulle bare visst, journalisten, om den himmel og det helvete jeg skulle oppleve senere på dagen. Som en annen medløper uttrykte det: Det er kort vei mellom sprek og sprekk.

Etter litt mer lading på hotellrommet var det avmarsj til startområdet kl 9, obligatoriske bilder med nye og gamle medløpere.

OBLIGATORISK FØR-BILDE: Bak f.v.:

OBLIGATORISK FØR-BILDE: Bak f.v.: Stian Hordvik (Bergen), Øyvind Raaen (Raaens Twins Team), Remy Lyng (Team Lyng HSKN, Danmark), Michael Haake (Gmund Am Tegernsee, Tyskland), Andreas Myrvoll (Northern Runners), Lars Jordahl (Northern Runners) og Thomas K Føre (Northern Runners). Foto: Tilfeldig forbipasserende tilskuer.

Det var topp vær for løping. Solen lurte bakom skyskraperne. Jeg glemte gel-en min på hotellet, noe som ikke var så lurt. Medbrakt gel har nemlig funket mange ganger før.

Selv om det var god tid til start var jeg opptatt av å finne min posisjon i startfeltet. Det resulterte i kort og for dårlig oppvarming og 25 minutter med venting på stedet.

Fra himmel til helvete

I motsetning til under Oslo Maraton gikk starten presis og jeg siktet meg inn mot 2:59-ballongen der fremme. Alt føltes greit, og selv om det var trangt, var det ingen som snublet i hverandres bein i nærheten av meg. Jeg følte meg lett i beina og tenkte at dette går nok fint. Det var litt vanskelig å følge med hvor raskt det gikk pga GPS-trøbbel blant skyskraperne, men det viste seg etter hvert at ballongmannen gjorde som ballongmenn/-kvinner skal gjøre: Holde jevn fart.

Etter 5 km kjente jeg at kroppen ikke funket som i Oslo for fem uker siden. Pulsen var flere slag høyere enn den burde være og jeg måtte begynne å jobbe litt mer for å holde meg i 2:59-gruppa. Men jeg bestemte meg for å holde farta oppe. Løypa smalnet inn etter 5-6 km og da fungerte gruppen som en propp (uttales pråpp). Pga trengsel gikk jeg glipp av sportsdrikke på stasjon 2 og 3. Urutinert, selvsagt. Etter 18 km var det så tungt å holde gruppa at jeg bestemte meg for å slippe med noen sekunder per km. Pga rette strekninger så jeg fortsatt ballongen i mange km. Halvmaraton passerte jeg på 1:30:26, min tredje beste halvmaratontid noensinne, kun et halvt minutt bak skjema. Jeg kviknet merkelig nok til rundt 25 km, men det viste seg å være et blaff. De siste 17 km ble et slit uten like, og jeg kan ikke huske å ha hatt det så tungt på asfalt siden debuten på halvmaraton i Oslo høsten 2010.

LØPSANALYSE: Et graf sier mer enn tusen ord. Her snakker vi helsprekk. Kilde: Strava.

LØPSANALYSE: Et graf sier mer enn tusen ord. Etter 18 km lå jeg an til en sluttid på 2:58:40. Her snakker vi helsprekk. Kilde: Strava.

Det føltes som jeg ble passert av tusen løpere siste halvdel av løpet. Det er uvant kost. Fra mindre løp er jeg vant til å finne min posisjon i feltet tidlig og holde på den. Ofte kan jeg telle hvor mange jeg løper forbi og hvor mange som løper forbi meg, men telling funket dårlig med en såpass solid sprekk. Det hjalp selvsagt ikke på vinnerskallen å bli forbiløpt av «alle». Etter hvert skjønte jeg at 3:14-ballongen ville nærme seg bakfra. Det var ydmykende da svevet forbi med tre km igjen. Jeg hadde absolutt ingenting å svare med og tapte vel drøye 5 minutter inn til mål.

Fart og puls gikk naturlig nok noe ned. Humør likeså. Jeg fikk ikke til å nyte opplevelsen underveis pga fryktelig stinne lår og et tungt hode. Jeg klarte imidlertid å mobilisere litt ekstra krefter i innspurten for en tid under 3:20 og fikk en liten opptur på vei inn til mål i Festhalle. De siste 50 metrene var magiske og da betydde en solid negativ splitt på 18-19 minutter nichts und ingenting.

MÅLPASSERING: Stiv som en stokk opp den røde løperen. Godt å endelig være ferdig med løpet. Foto: Marathon Photos.

MÅLPASSERING: Stiv som en stokk opp den røde løperen. Godt å endelig være ferdig med løpet. Foto: Marathon Photos.

Noen minutter etter målgang var humøret mye bedre:

FIN TRØSTEPREMIE: Det ville vært en fin trøstepremie å vinne bilen bak, men jeg trøster meg med at jeg er en veldig god erfaring rikere. Foto: Ukjent maratonløper.

FIN TRØSTEPREMIE: Det ville vært en fin trøstepremie å vinne bilen bak, men jeg trøster meg med at jeg er en veldig god erfaring rikere. Foto: Ukjent maratonløper.

Arrangementet

Til å være mitt første utenlandske maraton må jeg si at jeg har blandede følelser rundt arrangementet. Det var proft, men jeg savnet kjentfolk langs løypa.

Det var stilig med en egen vegg med navnene til alle maratonløperne. Jeg lette i mange minutter med fant ikke mitt eget:

MARATONVEGG: Du møtte garantert denne veggen på messa uavhengig av om du møtte veggen underveis i løpet. Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

MARATONVEGG: Du møtte garantert denne veggen på messa uavhengig av om du møtte veggen underveis i løpet. Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

Utlevering av startnumre, løpeskjorter og goodiebags gikk smertefritt. Det samme gjorde innlevering av pose før start. Det var veldig proft.

Rent teknisk var løypa bra, men vi måtte over litt brostein og inn i noen smale partier. Løypa var for det meste flat, men de få motbakkene var lange og seige nok. Men det får dagsformen ta skylda for. Det var finest å løpe i starten selv om det til tider var trangt bak fartsholderen. På langstrekket over elva var det litt kjedelig. Det var både folkeliv og musikk langs løypa, men det var få som ropte navnene på løperne, noe som ofte kan gi en ekstra piff. Tilbake i sentrum var det mer publikum og fint å møte løpere på andre siden av de brede gatene. Men det som var aller best var målgangen i Festhalle. Innendørs, med «rød løper», lys og lyd. Ganske enkelt Gänsehaut-opplevelse. Da kjente jeg tårene presset på.

Bevertningen etterpå var det heller ikke noe å si på: Varm te og buljong var skikkelig godt. Men der er vi forskjellige. Jeg spiser og drikker det meste både før, under og etter. Ellers var det frukt, vann, sportsdrikke og øl.

Jeg måtte opp i messehallen for å få navn og tid inngravert på medaljen. Det var gjort i løpet av få minutter. For mange som ikke hadde tenkt seg inn i messehallen etter målgang var det klønete å måtte gå nettopp dit for å levere chipen. Det kostet nemlig 25 Euro å oppdage at chipen fortsatt var på skoen ved ankomst hotellrommet. Men som han sa, den godeste Lars Jordahl: – Det var verdt det.

IMG_20141027_152134

LØPELIVETS GLADE GUTTER: Ingen av oss smilte ved passering 40 km før senere på kvelden etter en bedre Frankfurter Teller med et par krus skummende drikke til. F.v. Lars Jordahl, Thomas K. Føre og Andreas Myrvoll. Foto: Manager Silje Refsnes, Northern Runners.

Utvalgte resultater

Her er de nevnte løpernes resultater sortert etter splitt. Dessverre måtte Andreas bryte etter 29 km, så det er jeg som «bunner» lista med splitten min.

Navn Mål Tid 21,1 km Tid 42,2 km Splitt Kommentar
Michael Haake Sub 4:00 1:58:29 3:54:53 – 2:04 Gratulerer med vel disponert løp!
Remy Lyng Sub 3:20 1:37:55 3:18:29 + 2:39 Gratulerer med vel disponert løp!
Ronny Kristoffersen Sub 2:33 1:18:04 2:40:14 + 4:06 Gratulerer med knalltid!
Stian Hordvik Sub 3:00 1:24:49 2:55:03 + 5:25 Gratulerer med knalltid!
Kristian Ulriksen Sub 2:33 1:16:46 2:40:07 + 6:35 Gratulerer med knalltid!
Lars Jordahl Sub 3:45 1:36:41 3:22:52 + 9:30 Gratulerer med knalltid!
Øyvind Raaen Sub 3:00 1:28:51 3:11:17 + 13:36 Enda en maratonerfaring rikere!
Trond Vårvik Sub 3:15 1:38:47 3:31:50 + 14:16 Enda en maratonerfaring rikere!
Thomas K. Føre Sub 3:00 1:30:26 3:19:31 + 18:39 Enda en maratonerfaring rikere!
Andreas Myrvoll Sub 4:00 1:59:58 NA NA Enda en maratonerfaring rikere!

Noen erfaringer

Ikke løp maraton fem uker før du skal løpe maraton. Sett heller ikke pers på halvmaraton fire uker før. En maraton koster. Med nødvendig hvile etter og nedtrapping før er det lite du får gjort med bare fem uker. Men fint å ha erfart det selv.

Ikke ligg for nært ballongen du eventuelt skal følge. Det blir trengsel i trangere deler av løypa, ved drikke-/matstasjoner og det er fare for å snuble i andre og komme ut av rytmen. Skal du klare tidsmålet ditt så er det uansett med negativ splitt du bør oppnå det for en best mulig opplevelse. Da kan du løpe forbi mot slutten når trengselen er mindre og de fleste andre har måttet slippe (eller løpt fra).

Ta splittidene per km selv når du passerer km-skiltene. I store byer med skyskrapere funker GPS-en dårligere. Jeg merket det før start at nøyaktigheten ble bedre da jeg løftet hendene over hodet fremfor å stå med dem rett ned i det tette startfeltet. Spesielt i starten hvor vi løp rundt omkring i sentrum var ikke klokka til å stole på. Men fartsholderen løp som ei klokke, som seg hør og bør.

Frankfurte eller se fremover?

Selv om det ble brutalt, Frankfurter jeg ikke av den grunn. Jeg kommer styrket ut av årets siste løp og ser fremover. Det blir imidlertid godt med pause fra konkurranser de to nærmeste månedene. Men det gledes til Mørketidsløpet 3. januar.

God jul!

Løpehilsen,
Thomas K. Føre

Publisert på Runner’s World-bloggen 28.10.14.

 

Reklamer

Frankfurt Marathon – Noch 100 Tage

Det er fullt mulig å løpe maraton, på asfalt, uten å bli skadet. Ja, det er langt. Ja, i lengden er det nok ikke sunt. Det går hardt utover kroppen. Jeg har løpt to maraton. Og for en uke siden løp jeg 90 km fordelt på åtte intervaller i løpet av 22 timer. Og er fortsatt frisk og rask. Tror jeg. Håper jeg. Synes jeg.

Skadet for livet

Jeg tror likevel jeg er blitt skadet for livet. Det er alvorlig. Virkelig alvorlig. Jeg lider av #maratonmersmak, den mindre kjente fetteren til #løpebasillen. Det sitter i hodet, men sprer seg som kribling i beina. Jeg er usikker på om lidelsen er kronisk. Løpebasillen har jeg slitt med siden oppstarten av Northern Runners i 2011. Det finnes antakelig bare én kjip kur mot lidelsen: skade (som vil medføre at jeg må finne en annen lidenskap). Skader er jo noe vi løpere er kjent med fra tid til annen. Vi tilpasser oss med å variere intensitet, underlag og treningsformer. Skader er noe vi prøver å unngå, kanskje spesielt når vi trener til maraton og lengre løp.

Store maratonopplevelser

Det 25. Midnight Sun Marathon var en flott opplevelse. Det var herlig å suse avgårde på hjemmebane i et altfor høyt tempo første halvmaraton og såvidt klare å ro det hele i land på siste. Oslo Maraton var også flott. Jeg har nemlig ikke noe bedre å sammenligne med. De seks store løpene i verden, også kalt World Marathon Majors – Berlin, Boston, Chicago, London, New York og Tokyo – er i en helt annen liga. En eller flere av disse må nok bare oppleves. Jeg har lovet fruen tur til New York, og jeg prøvde å melde meg på Berlin men fikk ikke plass i år. Rett etter MSM valgte jeg derfor å melde meg på Frankfurt Marathon. Her var det nemlig lett å få meldt seg på og lett å skaffe rimelige flybilletter og hotellrom.

Det er i dag 100 dager til jeg står på startstreken for min hittil største maratonopplevelse! Ikke det at jeg teller dager allerede. Jeg fikk nemlig mitt første nyhetsbrev fra arrangøren i kveld hvor nettopp dette sto :)

Det er visst min dag den 26. oktober 2014. Kilde: Frankfurt Marathon.

Det er visst min dag den 26. oktober 2014. Kilde: Frankfurt Marathon.

BMW Frankfurt Marathon

Frankfurt Marathon er Tysklands eldste (siden 1981) og neste største maraton, etter Berlin. Løypa er flat, kun 27 høydemeter, så det skal være ei rask løype, men ikke fullt så rask som Berlin. Temperaturen ligger typisk på 10-14 grader i slutten av oktober.

Løyperekorden for menn er 2:03:42 (2011), kun 19 sekunder bak verdensrekorden på 2:03:23 (Berlin, 2013). Wilson Kipsang, Kenya, innehar i skrivende stund begge. Det ryktes at denne skal slås i Berlin 2014. Det blir ikke av meg. Jeg skal være meget fornøyd om jeg tidsmessig kommer en drøy time bak :)

Løpeopplevelser skal deles

Northern Runners har klubbtur til Oslo Maraton 20. september og gjentar dermed fjorårets suksess. Jeg deltar og deler rom med maratonkompis Kai Hugo Sørensen (vi debuterte begge på distansen i Oslo i 2013), som dessverre var syk under MSM. Jeg er påmeldt helmaraton, men vurderer halv av hensyn til Frankfurt. Erik Haagensen, Jon-Vidar Schneider og Sindre Torp fra Northern Runners deltar på Berlin Marathon 28. september, mens Tromsø Løpeklubb har tur til München Marathon 12. oktober. I år er det virkelig Tyskland som gjelder. Rune Nordgård Andreassen har for øvrig meldt seg på Paris Marathon 12. april 2015.

Jeg har så langt klart å lure med meg to medløpere å dele løpeopplevelsen med: Andreas Myrvoll og Lars Jordahl. Andreas debuterte på MSM med tiden 4:02:57. Her lukter det sub 4:00 og vel så det. Lars har flere maraton bak seg, og deltok bl.a. på testløpet til Tromsø Mountain Ultra 50 km i 2012. I tillegg skal racerne Gunnar Bruun og Ronny Kristoffersen fra IK Hind, Harstad, delta.

Det blir stas!

Maratongledings,
Thomas K. Føre