På vei til Athen

Løpeinteressen bringer meg stadig nye steder. Det begynner å bli vanskelig å finne nye løyper med start hjemmefra, så det er en viss fare for gjentakelse i en travel hverdag. Jeg har alltid løpeskoene med på reise, så da blir det en del sightseeing. Å løpe er en veldig fin måte å oppleve nye steder på. For en som liker å løpe maraton er det spesielt fint å løpe langt vekk, for så å måtte løpe tilbake igjen. Det blir sårt tiltrengte kilometre av sånt. Hittil har jeg sluppet å bruke kredittkortet til transport hjem igjen.

For en maratonløper blir det litt spesielt å oppleve neste destinasjon: Athen. Jeg er i min tredje 2-årsperiode som Tromsø kommunes utpekte styremedlem i stiftelsen Midnight Sun Marathon. Sammen med daglig leder Nils Hætta skal jeg delta på AIMS Marathon Symposium og ERGO Marathon Expo. Vi stiller også til start på the mother of all marathons, «Athens Marathon. The Authentic», fra byen med det klingende navnet Marathon til Athen.

Det blir forhåpentligvis en flott opplevelse, selv med begrenset treningsgrunnlag denne høsten. Jeg må bare flyte på erfaringen i mitt 10. maraton (i land nr 6). Jubileumsløp blir det jo uansett. Jeg tar med kredittkort, eller en høvelig Euro-seddel, for sikkerhets skyld.

Løpegledings,

Thomas K. Føre

Reklame

Så raskt kan jeg løpe

Spørsmålet

Før Oslo Maraton stilte jeg meg selv spørsmålet: Hvor raskt kan jeg løpe? Med ferske bestenoteringer på 10 km gateløp og 3000 m baneløp prøvde jeg ut ulike kalkulatorer for å regne meg frem til sannsynlig sluttid. Etter helgens 42195 meter foreligger svaret, men vil jeg kunne sette to streker under? Er det mer å hente før sesongen ebber ut?

Forberedelser

Jeg ankom Oslo fredag og dro rett til Expo-teltet etter innsjekking på klubbhotellet til Northern Runners. Her møtte jeg bl.a. Bjørn Tore Taranger, Janicke Ekelberg, Tim Bennett og Lene Alexandra Øien:

EXPOHYGGE: Hyggelige møter på Oslo Maraton Expo. Bjørn Tore Taranger, Janicke Ekelberg, Tim Bennett og Lene Alexandra Øien. Foto: Thomas K. Føre/Ulf Isaksen, Northern Runners.

Alle syntes å være i praktslag! Bjørn Tore løp inn til 33. plass på halvmaraton med 1:14:44 og ny pers. Janicke cruiset lettbent inn til 42:59 i den altfor lange milløypa, mens Tim, som for anledningen hadde ansvaret for ballongfolket, cruiset inn til 1:46:42 på halvmaraton. Lene Alexandra løp maraton, men jeg fant henne ikke på resultatlisten.

Etter en kokheit telttur, kunne jeg endelig nyte frisk luft og synet av køen som ikke var der for litt siden. Kvelden forløp rolig med gode løpevenner på Thon Hotel Europa. Thaiwok med brylkrem til dessert gjorde absolutt susen. Til slutt var det bare å legge frem klær, sko og utstyr, avtale intervju med NRKs løpende reporter Siv Helberg, slarve litt med maratonløper og romkamerat Kai Hugo Sørensen og banke perseskjemaet inn i vinnerskallen under Supermann-capsen. Klokka stilte jeg inn på 4:27 per km.

KLAR TIL MARATON: Klokka stilt inn på 4:27 per km. Foto: Thomas K. Føre.

Før start

Jeg sto opp kl 06:45 etter ei natt med urolig søvn. Litt tung i hodet, småforkjølet og med høyere puls enn vanlig. Var det meg eller bare pulsbeltet? Resten av familien har vært forkjølet. Var det virkelig i dag jeg skulle få det? Nei, det er bare å venne seg til følelsen og løpe det av seg. Kroppen sier bare fra at den er klar til innsats. Jeg var definitivt klar for mitt tredje maratonløp.

Etter en dugelig frokost med brød, skinke, ost, grønt, laks, egg, bacon, yoghurt, frokostblanding, appelsinjuice og vann, toppet med en blings med Nugatti, var det halvannen time med fordøyelse og forberedelser på rommet. Fordøyelse ledet etter hvert til fornøyelse (så slapp jeg å tenke på dobesøk underveis i løpet).

Og plutselig var tiden kommet for å luske seg ned til startområdet.

FØR START: Kai Hugo Sørensen og undertegnede klar til maraton for Northern Runners. Foto: Liv-Inger Resvoll, Northern Runners.

Med kort vei fra hotellet til Rådhusplassen, var det bare å supe i seg litt sportsdrikke, levere baggen og varme opp. Det ble mest løping på stedet, for bagasjekøa var lang. Arrangøren tok heldigvis grep for å sikre at folk kom seg til start. Starten ble av andre årsaker utsatt med et kvarter. Heldigvis var temperaturen fin og stemningen god midt mellom 3:00- og 3:15-ballongen, så det var ikke noe stort problem. Så til selve løpet.

Starten

Ti sekunder etter startskuddet passerte jeg startlinjen. Nettotiden begynte å løpe. Det var herlig å komme i gang. Litt køløping første 5-600 m, men så løste det seg fint opp og jeg var ikke lenger redd for å snuble i andres bein. Jeg åpnet hardere enn planlagt og det gikk noen gode km før jeg fant rytmen, fortsatt i et høyere tempo enn planlagt. Kai startet bak 3:30-ballongen og løp etter hvert kontrollert i mål til 3:28:16 og ny pers.

Transportetappen

De tre første milene forløp uten nevneverdige problemer. Det eneste jeg tenkte på var: Er det mulig for meg å holde dette tempoet hele veien til mål? Jeg lot hver km tale for seg, og svaret var «but of course» så lenge det varte. Det var som alltid veldig inspirerende og motiverende å bli heiet på av Northern Runners m.fl. opp Karl-Johan og ellers rundt omkring i sentrum.

HALVVEIS: Snart passering etter 20 km. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

På bildet løper jeg sammen med Kenneth Kastbjerg Nielsen. Han var en av dem jeg håndhilste på og snakket litt med underveis. Han fikk det tungt på slutten og løp inn til 3:12:57. Ifølge arrangøren passerte jeg halvveis på 1:31:15, 3-4 minutter foran skjema.

Etter 27 km tok jeg igjen Andreas Gossner som hadde gitt opp sitt forsøk på sub 3:00 og som jaget meg videre. Takk, Andreas! Det ga nye krefter og det er utelukkende din fortjeneste at jeg holdt 4:07, 4:10 og 4:06 på de tre siste km før passering 30 km. Andreas løp inn til 3:09:33 og ny pers.

Men så var det denne beryktede veggen da.

Veggen

Jeg fortsatte å løpe og kjente naturlig nok at det begynte å røyne på, men noen vegg fant jeg ikke før etter 37 km. Den var satt opp på Tøyen. Heldigvis føltes det mer som en lettvegg, og jeg var fornøyd med å ikke komme over 5:00 per km. Jeg skjerpet meg ytterligere og gjenopptok det samme gode tempoet ned mot sentrum igjen og passerte flere løpere.

Avslutningen

INNSPURTEN: Mil ble til smil på vei ned mot mål. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

Etter nær 40 km ble jeg intervjuet av NRK. Jeg sa jeg lå foran skjema og håpet på en tid rundt 3:05-3:06. Jeg følte fortsatt at jeg løp kontrollert og syntes det var herlig å løpe uten kramper.

Noen hundre meter senere slo krampene til på innsiden av venstre lår. Jeg var nær ved å stoppe i frykt for denne fandens oldemor av et muskulært rop om hjelp.

Jeg roet litt ned, konsentrerte meg om å løpe mest mulig skånsomt og må bare beklage at jeg ikke var like munter opp Karl Johan som ved forrige passering. Jeg tok til meg det meste av heiarop, skal dere vite, og jeg klarte å leve med antydningene til krampe helt inn til mål, hvor smilet atter kom tilbake.

Svaret

Og hvor raskt kan jeg egentlig løpe? Svaret foreligger nå: 3:02:55.

LIVE SENDING: Jann Post og Ida Nysæter Rasch opptatt med denne damen da jeg løp i mål. Kilde: NRK.no.

Det er solid personlig rekord på maratondistansen, nesten 20 minutter bedre enn maratondebuten under Oslo Maraton i 2013 og over 11 minutter bedre enn Midnight Sun Marathon (MSM) i juni 2014.

KONGE FOR EN DAG: Høy på meg selv etter prestasjonen. Foto: Jøran Arctander, Northern Runners/Kilde: Facebook.

Svært tilfreds med egen prestasjon sitter jeg igjen med flere spørsmål: Er det noe mer å hente før sesongen ebber ut? Makter jeg å kneppe inn fattige 176 sekunder på fem uker og en dag frem mot Frankfurt Marathon eller må jeg vente til neste år?

Det vil tiden vise. Jeg skal tenke nøye gjennom opplegget for de neste ukene. Det er viktigere å ikke pådra seg skader. For å legge litt ekstra press på meg selv sier jeg det likevel rett ut: Jeg går for sub 3:00 i Frankfurt!

Gode maratonvibber mottas med takk :)

Maratonglede,
Thomas K. Føre

PS! Publisert på Runner’s World-bloggen 22.09.14. d.s.

Sub 3:15 – Check!

Jeg klarte det! Jeg nådde målet om sub 3:15 på maraton. Med 38 sekunders margin, under 1 sekund per km over 42,195 km. Med startnummer 666 gikk det djevelsk fort på første halvmaraton, mens det holdt på å gå rett til helvete på andre. Men det holdt akkurat helt inn på min andre maraton mye takket være dyp konsentrasjon og erfaringer fra debuten.

Forberedelser

Forberedelsene til Midnight Sun Marathon var gode. Det ble mange rolige km i perioden januar-april. I mai og juni ble det mer variert, men litt for få lengre økter med fartsøkninger. Fartstrening fikk jeg likevel gjennom konkurranser, bl.a. Krokenmila. Formen var god. Og jeg blogget også frem vinnerskallen i dagene før løpet.

Dagen før med Sverre Benjaminsen. Foto: Lena G. Nymark, MSM.

Det ble hektisk inn mot selve løpet, men jeg fikk ladet brukbart opp. Jeg tok fri fredagen for å nyte 25-årsjubileet til Midnight Sun Marathon. Jeg deltok på Northern Runners morgenløping med tilreisende (riktignok syklende) og Northern Runners pastalunsj fredag.

Lagbilde-selfie med Northern Runners.

Lørdag ble ikke mindre hektisk med Frokostløpet, Labb og Line-løpet, lagbilde, fotografering av starten på adidasmila og intervju med Nordlys-TV før start.

Intervju med Torje D. Johansen, Nordlys-TV, før start. Foto: Kai Hugo Sørensen, Northern Runners.

Været var den store snakkisen før løpet. Jeg bestemte meg for at «Rain is temporary, glory is forever!» Og heldigvis ble det oppholdsvær utover ettermiddagen og brukbar temperatur. Kunne gjerne tenkt meg +2 grader til.

Strategien var å løpe jevnt på 4:37-skjema eller bedre til en tid under 3 timer og 15 minutter.

Løpet i bilder

Det er alltid hyggelig å treffe kjentfolk langs løypa, og det er ekstra hyggelig å få tilsendt bilder fra løpet. Takk til alle bidragsytere. Jeg velger å oppsummere hele opplevelsen ved hjelp av bildene.

Her går starten fra Rådhuset kl 20:30:

Fra start. Foto: Truls Tiller.

Som alltid ved starten av løpet er humøret på topp. Einar Mortensen har løpt inn til ny pers på 36:59 på mila og er nok strålende fornøyd, han også, der han står på Grand-hjørnet og tar bilder:

Starten på maraton. Foto: Einar Mortensen, Northern Runners.

Artig med fotografer langs løypa. Her står Stian Saur på brua og tar bilder av løperne som passerer under etter ca 1 km. Her løper jeg sammen med Sverre Benjaminsen og Maria Nordfjell, begge Tromsø Løpeklubb:

1 km. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

Fotografen er oppdaget:

1 km. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

Den godeste Stian står selvsagt klar når brua skal passeres. Det er motbakke, men det føles fortsett lett. Vi tar ikke sjansen på å brenne av for mye her og senker farten noe. Flere løpere passerer på vei over brua:

2 km. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

Truls Tiller sitter i helikopteret og skyter fantastiske bilder:

2 km. Foto: Truls Tiller.

Kollega Trond Martin Gustavsen knipser bilder etter 6 km. Vi har kjørt relativt jevnt rundt 4:30 eller noen sekunder bedre, men jeg føler meg pigg og øker litt til. Tar etter hvert igjen Else Bøifot, Tromsø Løpeklubb og løper noen km sammen med henne, før jeg igjen øker frem til vending etter ca 10 km og holder høy fart i lett motvind fra vending. Første mila går på 44:15 (mot planlagt 46:06)

6 km. Foto: Trond Martin Gustavsen.

Trond Martin står klar også på retur etter ca 14 km. Jeg henger litt mer med hodet, men humøret er meget bra. Med farten jeg holder nå spår Strava en sluttid på under 3:05.

14 km. Foto: Trond Martin Gustavsen.

Like etter Trond Martin står OIa Bratlie klar med fotoapparatet:

14 km. Foto: Ola Bratlie, Northern Runners.

Fra 10. til og med 18. km holder jeg noenlunde jevn fart på ca 4:15 per km før km-tiden øker noe. Andre mila går på 42:50. Første halvmaraton går på 1:32:12. Det er en steintøff strategi jeg har valgt – nå er det bære eller briste. Jeg begynner å kjenne kjøret etter 18 km og merket det på flere kneiker i Tromsdalen enn brua. Men jeg avanserer og er fortsatt strålende fornøyd tross antydninger til krampe i leggene. Det var tidlig, men skyldes primært det høye tempoet.

Jeg beholder likevel god flyt til over brua. Får litt drahjelp av en syklende Øystein Barth-Heyerdahl på vei nedover og løper videre inn mot Stortorget og svinger av ned på kaia:

Første halvmaraton passert. Foto: John Jensen.

Der står både Lena G. Nymark og Hege Villumstad og heier. Jeg fikk høre det etterpå at det var lite respons fra meg. Beklager det. Fokusert og sliten. Magnus Warvik lar vente på seg, Sverre har jeg heller ikke sett noe til. Men jeg løper mitt eget løp og snur meg ikke.

På vei ut i halvmaratonløypa. Foto: Truls Tiller.

Det blir tyngre. Jeg kaster hanskene etter 24 km men beholder lua på. Det er en anelse kjølig, men ellers er bekledningen perfekt. Skoene synes også å holde mål. Fra 25. km går km-tiden opp over 4:30 og kampen begynner. Leggene er stive og beina begynner å klaske i asfalten. Huff, er skoene gode nok til å ta meg helt inn?

Det er drøye km på hjemmebane på Strandveien og Kvaløyveien til flyplassen. Ved Sydspissen (25 km) kommer Magnus opp på siden av meg. Han trodde ikke det skulle ta så lang tid å ta meg igjen. Nei, det trodde ikke jeg heller. Jeg jager han avgårde, men han øker ikke mer enn at jeg ser ryggen hans en god stund. Jeg skjønner likevel hvor det bærer hen og kalkulerer nytt skjema. Tredje mila går på 45:38. Med 10 km igjen kan målet nås selv med 5:00 per km.

Ved flyplassen (33 km) kommer Sverre forbi. Han sier at jeg må henge meg på, men det er ikke saft i beina til noe fartsøkning. Sverre suser avgårde. Mot ny pers. Gratulerer! Og sånn går no dagan. Og kilometran.

På vei fra flyplassen møter jeg halvmaratonløperne. Det er jo litt stas. Jeg ser mange Northern Runners, og jeg vet at de ser meg. Det er ikke mye framløping fra min side, jeg konsentrerer meg om å ikke få krampe i leggene. Men det gir likevel litt boost å få tilrop fra medløpere.

Kollega Trond Martin er en mobil herremann. Plutselig dukker han opp med mobilkamera ved Plantasjen (35 km):

35 km og dyktig sliten. Foto: Trond Martin Gustavsen.

Etter 37 km får jeg antydninger til kramper på forsiden av lårene. Huff, tenker jeg. Nå er det slutt. Jeg får to meget tunge km på rad hvor jeg må opp 5:15 og jeg har ikke råd til å tape så mye mer. Men det er god medisin for lårene. På 38. km blir jeg parkert av Glenn Thomas Martinsen, suveren vinner på halvmaraton med 1:06:30. Gratulerer! Jeg tar igjen en gående Magnus ved Sydspissen, men passerer ikke før etter 40 km. Han kommer noen fattige sekunder bak i mål. Gratulerer med knakende fin debut!

Jeg mobiliserer det lille jeg har og klarer å holde de siste km under 5:00. Heldigvis ingen kramper på vei inn mot mål, så stilen er upåklagelig. Farta ser også ut til å være høy:

Innspurten ved Solid. Foto: Henrik Romsaas, Northern Runners.

Det er muligens Magnus som kommer noen hundre meter bak.

Innspurten. Foto: Terje Håkstad, Northern Runners.

Jeg ser på klokka at målet er nådd og koster på meg et lite gledesutbrudd:

Sliten og fornøyd. Foto: Terje Håkstad, Northern Runners.

Og et kort seiersintervju med Nordlys-TV:

Torje intervjuer også etter målgang. Hva som ble sagt er uvisst. Foto: Hege Villumstad, TUIL Friidrett.

To glade løpere etter målpassering:

Sverre og Thomas etter en tøff duell. Foto: Hege Villumstad, TUIL Friidrett.

Alt i alt: Veldig fornøyd selv om løpet ikke var godt disponert. Artig å kjøre hardt på hjemmebane, i ei tøff løype, og se hvor lenge det holder, men kanskje ikke så smart å velge den lengste distansen å gjøre det på.

Etterarbeid

Etterarbeidet er like viktig som forberedelsene, men gukko vanskelig det er å stagge løpegleden og treningsiveren når man har hatt et vellykket løp. Jeg er jevnt over sliten etter løpet, men har så vidt jeg kan kjenne ingen skader. Jeg har tidligere klart å unngå skader etter lange og krevende løp, men skal likevel være ekstra forsiktig denne gang. Nye utfordringer står på planen, og det gjelder å være klar igjen til

• Malangen Extreme Halfmarathon, lørdag 2. august
• Tromsø Mountain Ultra, lørdag 23. august
• Krokenmila, torsdag 11. september
• 3000 m, tirsdag 16. september
• Oslo Maraton, lørdag 20. september – fra hel- til halvmaraton
• Håkøya halvmaraton, søndag 28. september – med forbehold
• Frankfurt Marathon, søndag 26. oktober

Resultater

Tida ble 3:14:22 (45:27 bak vinner Martin Kjäll-Ohlsson, SK Vidar). Første halvmaraton gikk unna på 1:32:12 – min neste beste halvmaraton noensinne – andre på 1:42:10. Solid positiv splitt med andre ord. Det hadde vært spennende å vite sluttida med et mindre offensivt løpsopplegg.

Mellomtider, splittider og hastighet. Kilde: EQTiming.

Jeg ble med dette resultatet beste NR-løper, men fortsatt 1:04 bak klubbrekorden til Oddgeir Sølvfæstersen. Videre ble jeg nr 7 av 64 (10,94 %) i klassen menn 35-39 år, nr 47 av 544 (8,64 %) menn og nr 56 av 776 (7,22 %) totalt.

• Northern Runners-resultater
• Offisielle resultater
• Garmin Connect
• Strava

Lenker

• Marathon Photos
• iTromsø
• Nordlys

Maratonhilsen,
Thomas K. Føre