Måkestad Bovimized

Innimellom har jeg perioder hvor treningslysten er lav og matlysten tilsvarende høy. Det er dårlig match. Dobbelt straff, kaller jeg det. Da kan det være godt med faglig og motivasjonsmessig påfyll. Med fire maraton, tre ultramaraton og 15 halvmaraton i beina i løpet av de siste årene, skulle jeg fylle vinnerskallen med inspirasjon og motivasjon fra en mellomdistanseløper i verdensklasse.

Ingvill Måkestad Bovim

Ingvill "Runingvill" Måkestad Bovim besøkte Tromsø 19. 02.15. Foto: Ingvill Måkestad Bovim.

TROMSØ: Ingvill «Runingvill» Måkestad Bovim besøkte Tromsø 19. 02.15. Her en ekte møllfie fra SATS i Tromsø. Foto: Ingvill Måkestad Bovim.

Ingvill har en personlig 1500 m-rekord på 4:02,20 (2010), hele/fattige (stryk det som ikke passer) 1,65 bak Grete Waitz (1978). Hun har Norges-rekorden på 800 m med tiden 1:59,82 (2010). Selv har jeg 4:51 på 1500 m asfalt (2014). Dessverre slo Henrik Ingebrigtsen denne tiden samme år og satte ny Norges-rekord på 3:31,46, hele/fattige (stryk det som ikke passer) 1:20 foran undertegnede. Nuvel.

Det var DNB, en av Norges Friidrettsforbunds gode samarbeidspartnere, som inviterte Ingvill opp til treningsøkt og foredrag i Tromsø torsdag 19.02.15.

20 x 1 min intervalløkt

Tolv utvalgte løpere møtte spent opp på SATS i Tromsø sentrum for en times intervalløkt under veiledning av Runingvill. På forhånd hadde vi meldt inn ca 10 km-tid. Miltempoet skulle danne grunnlaget for farta på dragene. Jeg har PR på 38:03 (2014), men formen er ikke det den var i fjor høst.

Etter litt teori startet vi med oppvarming. For en som løper ute både vinter og sommer, var det uvant å løpe på tredemølle. Hvor er løssnøen? Hvor er de glatte partiene? Er det brøytet? Er det strødd? Når får jeg vinden i ryggen? Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg løp på tredemølle. Det tar også litt tid å venne seg til det jevne tempoet som mølla faktisk leverer, så jeg måtte konsentrere meg. Mens jeg tok bilder. Uklare bilder. Løpende.

Så gjennomførte vi den artige delen av økta: 20 x 1 minutt med 30 sekunders hvile. For hvert 5. drag skulle vi øke tempoet med 0,5 km/t. Med rundt 40 på mila tilsvarte det et starttempo på 15 km/t (4:00 per km) for min del. Jeg prøvde ut litt ulike teknikker og vekslet bl.a. med å lande på midtfot og forfot, og passet på å sette ned foten under kroppen. Jo raskere tempo, jo lettere å komme opp på tærne. Men samtidig ble jeg mer sliten etter hvert, og falt dermed ned på midtfoten igjen.

Jeg holdt imidlertid ut hele økta og tok sistedraget i 18 km/t (3:20 per km, løp raskere på 1500 m). Det føltes bra. Men du verden så varmt det er å løpe inne (med CEP progressive run merino socks som passer langt bedre utendørs nå) og uten drikke. Urut.

FERDIGTRENT: 12 blide og fornøyde løpere er akkurat ferdige med mølleøkta. Foto: Ukjent SATS-medlem.

FERDIGTRENT: 12 blide og fornøyde løpere er akkurat ferdige med ei flott intervalløkt på tredemølle. Foto: Ukjent SATS-medlem.

Foredrag om smarte valg i hverdagen

Etter løpetreningen var det foredrag for i underkant av 100 tilhørere fra løpemiljøet på Polarmiljøsenteret i Tromsø. Med såpass mange idrettsinteresserte deltakere, valgte vi å se de klassiske sprintfinalene i Falun-VM før foredraget. To norske gull senere fikk vi høre om Ingvills karriere som løper, med små og store opp- og nedturer, bl.a. nedturen før OL i London i 2012. Det var jammen ikke hennes siste OL, det var hennes første. Rio 2016 er nemlig neste.

Vi fikk høre om hvordan hun lar seg inspirere og motivere til å trene på hverdager og prestere i konkurranser, bl.a. på treningsleire i Afrika. Vi fikk noen treningstips og en dose nyttig lærdom rundt riktig kosthold. Ingvill er ernæringsfysiolog og hun har gitt ut boken Winning Food med personlige oppskrifter fra ekte vinnere, bl.a. sprintkongen Usain Bolt. Hun kunne videre fortelle at de beste bruker veldig lite kosttilskudd og at det er mange (de neste beste og supermosjonistene?) som har veldig dyr urin.

Det kom en del spørsmål fra salen underveis, mest relatert til trening, men foredraget handlet mest om løpekarriere og kosthold, og det gjorde at foredraget føltes litt… springende :) Men alt i alt satt jeg igjen med en god følelse og en erkjennelse av at jeg sover for lite.

Takk til DNB for en inspirerende ettermiddag. Jeg er sånn akkurat passe Måkestad Bovimized og mentalt klar for Northern Runners klubbmesterskap på 1500 m asfalt i april!

Lykke til med satsingen frem mot Rio 2016, Ingvill! You rock!

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre

Publisert på Runner’s World-bloggen 25.02.15.

Reklamer

All about that race

KONGE: Innspurten på Oslo Maraton 2014. Foto: Jøran Arctander, Northern Runners.

KONGE FOR EN DAG: En veldig fornøyd løper i mål under Oslo Maraton 2014. Foto: Jøran Arctander, Northern Runners.

Jeg har Meghan Trainor’s «All about that bass» på hjernen (les: vinnerskallen) etter forrige helgs klubbtur med Northern Runners til Oslo Maraton og denne ukens barnebursdag. Meghan synger «I’m all about that bass, ’bout that bass, no treble» og jeg stemmer i av sår hals: «I’m all about that race, ’bout that race, no trouble.»

For etter solid pers på maraton (og klubbrekord) er det Frankfurt Marathon 26. oktober som fyller vinnerskallen. Da passet det godt å få e-post fra Runner’s World med følgende illustrasjonsbilde:

Hvordan knuse din maratonrekord. Kilde: Runner's World.

SMASH: Hvordan knuse din maratonrekord? Det finnes flere svar. Jeg har mitt eget. Kilde: Runner’s World.

For nettopp å slå min ferske personlige rekord på maraton vil være det naturlige målet.

Jeg har 176 sekunder ned til en nettotid på 2:59:59. Hva er nå det på 42195 meter? Klubbrekorden står imidlertid i fare for å ryke i helga når medløper Sindre Torp stiller til start i Berlin. Den tid, den glede! Lykke til i Berlin, Sindre, Erik Haagensen, Erik Boye, Jon-Vidar, Trude Håland og alle dere andre! Jeg vant ikke lotteriet, så da ble det Frankfurt istedenfor :)

Men først litt kvalifisert synsing om eget løp i Oslo.

Løpet

Kroppen føles bra etter lørdagens løp. Det var antydninger til kramper i det ene låret etter ca 40 km som gjorde at jeg ikke kunne holde enda høyere fart de siste to km inn til mål. Jeg hadde ikke kramper i leggene, ikke vondt under høyre fot eller på høyre side av hofta (helt lytefri er man jo ikke som løper). Jeg løp kontrollert, selv om jeg underveis ikke trodde det kom til å vare. Jeg var ikke fullstendig tom etter målpassering (men hadde intet ønske om å løpe så veldig mye lengre). Hadde kun 8 km i beina de første fem dagene av uken før lørdagens maraton. Jeg har nok mer å gå på pulsmessig, og nå vet jeg med rimelig sikkerhet at jeg klarer å holde det nødvendige tempoet til ei tid rundt tre timer, i alle fall på en god dag og i ei flatere løype enn Oslo.

Uken derpå

Jeg føler meg mye piggere den første uken etter løpet enn jeg har gjort ved de to foregående maratonløpene. Lårene føles bra, spensten i leggene er bra. Jeg har derfor valgt å trene mer enn opprinnelig planlagt så langt denne uken. Jeg har hatt tre veldig rolige terrengøkter i intensitetssone 1 (12 km, 16 km og 11 km) samt litt styrke. Det er mer enn anbefalt, men jeg viser til min egen analyse over og jeg lytter selvsagt til kroppen. Jeg kommer til å delta på Håkøya halvmaraton (årets siste løp i Tromsøkarusellen) på søndag, åtte dager etter Oslo, men jeg har ikke bestemt meg for intensitet.

Plan for neste måned

Så her er min egen «how to»-oppskrift på hvordan jeg skal klare dette på fem uker og en dag etter Oslo Maraton med «no trouble»:

  • Hvile – lytte til kroppen, unngå skader (det er mulig), unngå høstforkjølelse (hvis det er mulig), sove godt, restituere ved hjelp av ståbrett (mer om dette senere), tilbringe tid foran peisen (fyringssesongen er i gang her i nord) samt stå over et par festligheter hhv en og to dager før avreise til Frankfurt
  • Trene – yte, men også nyte, rolige økter første uken, deretter øke treningsmengden, veksle mellom rolige økter i sone 1 og intervall-/terskeløkter, få inn noen morgenøkter, eventuelt til jobb, få minst et par langøkter på 25-30 km, trene litt styrke (lår, legger, kjernemuskulatur), klemme inn ei yogaøkt, samt gi gass på Northern Runners klubbmesterskap på 1500 m, roe ned i tide før løpet. Bør vel også teste ut gel som tilbys ved drikkestasjonene
  • Blogge – blogge for å legge press på meg selv, men ikke blogge så mye at jeg ikke får hvilt eller trent :)
  • Prestere – åpne jevnt ift sub 3:00-skjema, det er hardt, men det er mulig, i ei flat løype, la meg inspirere og motivere av medløpere, publikum og stemningen langs løypa, men ikke så mye at andre halvdel av løpet blir en lidelse med solid positiv splitt, finne en stødig rygg til en erfaren maratonløper som jeg vet er god for under tre timer, løpe kontrollert til 40 km og gi gass om jeg har noe å gi siste to km. Vurderer også nye sko til løpet

Høres ikke det ut som en grei plan? 176 sekunder, altså. 176 sekunder!

I’m all about that race, ’bout that race, no trouble!

Løpehilsen fra nord,
Thomas K. Føre

PS! Publisert på Runner’s World-bloggen 26.09.14. d.s.

Dagen før den store U-dagen

Det finnes mange løp med stor U. For meg er det dagen før den store U-dagen. Morgendagens løp er en fjert blant de virkelig store ultraløpene rundt omkring i verden, men Tromsø Mountain Ultra 50 km er tøft nok så det holder for en som meg.

TMU er det eneste ultraløpet jeg så langt har stiftet bekjentskap med (med Tromsø Ultra Intervals som et hederlig unntak). Jeg var med på testløpet i 2012 og det første løpet i 2013 (løpet som fikk meg til å starte denne bloggen). Tidene ble hhv 7:14:17 og 6:46:57. Nå er målet under 6:15. Med tilbakelagt treningsmengde burde det være innen rekkevidde. Jeg har hatt noen gode ultraøkter (les innleggene Tindebonanza og Nødvendig ultratrening), selv om jeg gjerne skulle hatt flere. I det siste har jeg imidlertid begynt å tenke mer på høstens maratonkonkurranser (les Frankfurt Marathon – Noch 100 Tage) og allerede lagt om treningen noe.

Dagen før Tromsø Mountain Ultra 50 km. Foto: Lena G. Nymark, Midnight Sun Marathon.

Dagen før Tromsø Mountain Ultra 50 km. Foto: Lena G. Nymark, Midnight Sun Marathon.

Men nå er arbeidsuken over, resten av familien er på hyttetur, det er 14-15 timer til start og det er på tide å kjenne etter. Kjenne etter om jeg gleder eller gruer meg. Jeg gleder meg i alle fall til å komme i gang. Det gjelder å starte rolig, finne flyten, nyte turen og naturen, slarve litt med løpere og frivillige, spise og drikke fornuftig, kjempe med meg selv og krampene som kommer halvveis uti løpet, oppmuntre en og annen stakkar som har startet altfor hardt i det jeg passerer, unngå å sparke i steiner eller røtter, bite tenna sammen og fullføre med noenlunde stil.

Jeg har ladet med karbo i flere dager enn strengt tatt nødvendig, men nå skal jeg slappe av, se litt nærmere på tidsskjemaet, gjøre klart alt av klær og utstyr og få meg ei god natts søvn.

Og plutselig er Kjell Conradsen her for å hente meg i morgen tidlig kl 07:30!

Ultrahilsen,
Thomas K. Føre
Startnummer 31