#løpekroppen2021

Den nedadgående trenden fortsatte i 2020 med 1511 km løping (mot 1725 og 2803 foregående år), hvorav 455 på mølle. Jeg registrerte i tillegg 247 km sykling, 65 km fottur (fjell, vei), 8 km ellipse, 1200 m svømming, noen timer alpint og 46 km styrke/snømåking (29 timer). Det har vært mye jobb, og løpelysten har ikke vært påtrengende. Det har som regel vært altfor lett å utsette treningen og dermed har det blitt til at jeg har stått over, selv med nyinnkjøpt mølle på eget treningsrom fra midten av januar.

Men jeg har fått gjort mye annet gøy, til tross for koronatilværelsen, så jeg klager ikke. Alt med måte. Og alt er relativt. Vi har det stort sett veldig bra i dette landet.

Mørketidsløpet igjen

Mørketidsløpet – eller Polar Night Halfmarathon – i starten av januar gir en god pekepinn på formen. Jeg deltok for 12. gang, og for 10. gang på halvmaratondistansen. Har vært med på alle halvmaratonløpene siden 2011, med unntak av 2013 hvor jeg løp 10 km i elgkostyme. Angrer bittert nå…

I år overrasket jeg meg selv med 1:42:53, med sterk avslutning og negativ splitt. Nå skal det sies at forholdene var veldig gode. Litt kaldt, litt vind, men helt bar asfalt. Pigg eller ikke pigg var det ingen som diskuterte før løpet. Det var mer relevant å diskutere hvorvidt arrangementet skulle arrangeres, innenfor gjeldende koronaregler selvsagt – og det er ikke vanskelig å forstå de som var/er kritiske.

Jeg løp med lette konkurransesko og hadde et tilnærmet optimalt løpsopplegg ut fra formen. Ventet lenge på veggen og fikk det litt etter 16-17 km (som i fjor), men klarte å få opp farta igjen. God plass i startfeltet (25 hvert minutt) og underveis. Føltes koronatrygt under hele arrangementet. Motiverende å alltid ha noen å ta igjen siden jeg startet i pulje 6, men vanskelig å finne en rygg å henge på.

I fjor var jeg 3,5 kg lettere, men løp på is, åpnet for hardt og fikk det tøft på slutten. Startet året med høyere VO2 maks i følge Garmin-klokka. I 2021 hadde jeg høyere frekvens på beina, lengre steglengde, lavere gjennomsnittspuls, sterkere avslutning og lavere TE (treningsekvivalent) enn i samme løp i 2020. Trente litt mindre de tre siste månedene i 2019 enn 2020. Løp ca 100 km per måned i siste kvartal 2020, så det er ikke allverdens. Fjerde kvartal 2013 løp jeg ca 700 km. Da løp jeg Polar Night Halfmarathon på 1:29:03 i januar 2014 og satte alle mine personlige rekorder senere samme år. Det viser at trening, over tid, hjelper. Samtidig har min lille kraftanstrengelse med løping syv dager på rad fra nyttårsaften med hvile dagen før Mørketidsløpet hjulpet på resultatet i årets første løp. Det booster motivasjonen, og gjør at jeg forsøker meg igjen på noen løpemål for året.

INNSPURTEN: En sterk avslutning på et godt disponert løp. Alt er relativt. Foto: Truls Tiller.

Løpeåret 2020

Velger å ikke dvele for mye med fjoråret, men kan jo se kjapt hvordan det gikk med målene jeg satte meg:

Løpemål for 2021

Rett på sak igjen (ser det kjent ut?):

  • Løpe mer enn i 2020, ref. #løpekroppen2021 og Northern Runners sitt 10. årsjubileum
  • Holde meg skadefri og løpeglad
  • Selvsagt prøve å løpe mila under 40 min igjen (ingen andre tidsmål)
  • Oppleve minst ett løp med full klaff
  • Løpe minst to halvmaratonløp i tillegg til Mørketidsløpet
  • Delta på mitt 10. (og siste?) Tromsø Mountain Ultra 50 km
  • Delta i et nytt (internasjonalt) maratonløp – f.eks. Göteborgsvarvet Maraton i 19. september 2021 som jeg allerede er påmeldt til
  • Feire 10-årsjubileet til Northern Runners med medløpere og gode venner!
  • Være lettere i kroppen og i bedre form mot slutten av året enn i 2020

Hva sier dere, John Roar og Kai?

Så får vi håpe på noen flere konkurranser i 2021! Virtuelle konkurranser duger til en viss grad også, men jeg savner å løpe sammen med andre.

Ha et fint løpeår, folkens!

Thomas K. Føre

Athens Marathon. The Authentic

Jeg har fullført mitt 10. maraton i Athen. Det var en lidelse. Men så skal man vel lide litt for lidenskapen sin?

Løpegleden forsvant på den klassiske ruten mellom Marathon og Athen. Transportetappen som helst skal vare i 30+ km var over etter 18. Til 32 km var det beintøft i ei løype som bare stiger og stiger uten at man kommer i nærheten av himmelen. Deretter går det jevnt nedover mot mål. Det hjelper litt på km-tidene – og på humøret. Og som alltid var det veldig fint å komme i mål. Med en flott ramme rundt målgangen kom jammen løpegleden tilbake igjen!

Treningsgrunnlaget var for dårlig, det visste jeg, og dagsformen var sånn passe. Etter 20 min i toalettkø, stilte jeg meg foran i blokk 8, kun kort tid før start. Det tok ca 20 min etter første start før min pulje kom i gang med løpet. I 25 grader og sol startet jeg uten oppvarming i planlagt tempo mot en sluttid på 3:40. Det ble en del sikksakk-løping etter hvert som jeg tok igjen løpere fra andre puljer. Heldigvis ble det etter hvert overskyet og lavere temperaturer. Men det var likevel bra med drikkestasjoner hver 2,5 km langs løypa.

Transportetappen varte til rundt 18 km. Etter det måtte jeg begynne å jobbe litt ekstra. Passerte Kari Roe, som gjerne kommer tilbake til MSM, og etter hvert Trude Håland (maraton nr 38) & Co. Passerte halv på 1:50:47. Så ble det stive bein og fryktelig tungt fra 22 km. Løypa fortsatte oppover. Bare å konsentrere seg om å fullføre, ikke tenke på sluttid. Sendte bilder og melding hjem mens jeg gikk litt etter en av drikkestasjonene. Men jeg passerte kilometermerkene i tur og orden selv om det gikk fryktelig sakte. Med 10+ km igjen var det slutt på motbakkene og en ny æra kunne begynne. Jada! Ikke noe runner’s high, men litt raskere km-passeringer med de samme stive beina. Nok til å få troen på at jeg kunne styre inn godt under fire timer. Og oppi all elendigheten klarte jeg det. Endte på 3:52:40 og mitt dårligste maratonløp. Kjempejubileum!

Uansett, en maratonopplevelse rikere og klar for nye opplevelser!

Maratonhilsen

Thomas K. Føre