Så raskt kan jeg løpe

Spørsmålet

Før Oslo Maraton stilte jeg meg selv spørsmålet: Hvor raskt kan jeg løpe? Med ferske bestenoteringer på 10 km gateløp og 3000 m baneløp prøvde jeg ut ulike kalkulatorer for å regne meg frem til sannsynlig sluttid. Etter helgens 42195 meter foreligger svaret, men vil jeg kunne sette to streker under? Er det mer å hente før sesongen ebber ut?

Forberedelser

Jeg ankom Oslo fredag og dro rett til Expo-teltet etter innsjekking på klubbhotellet til Northern Runners. Her møtte jeg bl.a. Bjørn Tore Taranger, Janicke Ekelberg, Tim Bennett og Lene Alexandra Øien:

Hyggelige møter på Oslo Maraton Expo. Foto: Thomas K. Føre/Ulf Isaksen, Northern Runners.

EXPOHYGGE: Hyggelige møter på Oslo Maraton Expo. Bjørn Tore Taranger, Janicke Ekelberg, Tim Bennett og Lene Alexandra Øien. Foto: Thomas K. Føre/Ulf Isaksen, Northern Runners.

Alle syntes å være i praktslag! Bjørn Tore løp inn til 33. plass på halvmaraton med 1:14:44 og ny pers. Janicke cruiset lettbent inn til 42:59 i den altfor lange milløypa, mens Tim, som for anledningen hadde ansvaret for ballongfolket, cruiset inn til 1:46:42 på halvmaraton. Lene Alexandra løp maraton, men jeg fant henne ikke på resultatlisten.

Etter en kokheit telttur, kunne jeg endelig nyte frisk luft og synet av køen som ikke var der for litt siden. Kvelden forløp rolig med gode løpevenner på Thon Hotel Europa. Thaiwok med brylkrem til dessert gjorde absolutt susen. Til slutt var det bare å legge frem klær, sko og utstyr, avtale intervju med NRKs løpende reporter Siv Helberg, slarve litt med maratonløper og romkamerat Kai Hugo Sørensen og banke perseskjemaet inn i vinnerskallen under Supermann-capsen. Klokka stilte jeg inn på 4:27 per km.

KLAR TIL MARATON: Klokka stilt inn på 4:27 per km. Foto: Thomas K. Føre.

KLAR TIL MARATON: Klokka stilt inn på 4:27 per km. Foto: Thomas K. Føre.

Før start

Jeg sto opp kl 06:45 etter ei natt med urolig søvn. Litt tung i hodet, småforkjølet og med høyere puls enn vanlig. Var det meg eller bare pulsbeltet? Resten av familien har vært forkjølet. Var det virkelig i dag jeg skulle få det? Nei, det er bare å venne seg til følelsen og løpe det av seg. Kroppen sier bare fra at den er klar til innsats. Jeg var definitivt klar for mitt tredje maratonløp.

Etter en dugelig frokost med brød, skinke, ost, grønt, laks, egg, bacon, yoghurt, frokostblanding, appelsinjuice og vann, toppet med en blings med Nugatti, var det halvannen time med fordøyelse og forberedelser på rommet. Fordøyelse ledet etter hvert til fornøyelse (så slapp jeg å tenke på dobesøk underveis i løpet).

Og plutselig var tiden kommet for å luske seg ned til startområdet.

FØR START: Kai Hugo Sørensen og undertegnede klar til maraton for Northern Runners. Foto: Liv-Inger Resvoll, Northern Runners.

FØR START: Kai Hugo Sørensen og undertegnede klar til maraton for Northern Runners. Foto: Liv-Inger Resvoll, Northern Runners.

Med kort vei fra hotellet til Rådhusplassen, var det bare å supe i seg litt sportsdrikke, levere baggen og varme opp. Det ble mest løping på stedet, for bagasjekøa var lang. Arrangøren tok heldigvis grep for å sikre at folk kom seg til start. Starten ble av andre årsaker utsatt med et kvarter. Heldigvis var temperaturen fin og stemningen god midt mellom 3:00- og 3:15-ballongen, så det var ikke noe stort problem. Så til selve løpet.

Starten

Ti sekunder etter startskuddet passerte jeg startlinjen. Nettotiden begynte å løpe. Det var herlig å komme i gang. Litt køløping første 5-600 m, men så løste det seg fint opp og jeg var ikke lenger redd for å snuble i andres bein. Jeg åpnet hardere enn planlagt og det gikk noen gode km før jeg fant rytmen, fortsatt i et høyere tempo enn planlagt. Kai startet bak 3:30-ballongen og løp etter hvert kontrollert i mål til 3:28:16 og ny pers.

Transportetappen

De tre første milene forløp uten nevneverdige problemer. Det eneste jeg tenkte på var: Er det mulig for meg å holde dette tempoet hele veien til mål? Jeg lot hver km tale for seg, og svaret var «but of course» så lenge det varte. Det var som alltid veldig inspirerende og motiverende å bli heiet på av Northern Runners m.fl. opp Karl-Johan og ellers rundt omkring i sentrum.

HALVVEIS: Snart passering etter 20 km. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

HALVVEIS: Snart passering etter 20 km. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

På bildet løper jeg sammen med Kenneth Kastbjerg Nielsen. Han var en av dem jeg håndhilste på og snakket litt med underveis. Han fikk det tungt på slutten og løp inn til 3:12:57. Ifølge arrangøren passerte jeg halvveis på 1:31:15, 3-4 minutter foran skjema.

Etter 27 km tok jeg igjen Andreas Gossner som hadde gitt opp sitt forsøk på sub 3:00 og som jaget meg videre. Takk, Andreas! Det ga nye krefter og det er utelukkende din fortjeneste at jeg holdt 4:07, 4:10 og 4:06 på de tre siste km før passering 30 km. Andreas løp inn til 3:09:33 og ny pers.

Men så var det denne beryktede veggen da.

Veggen

Jeg fortsatte å løpe og kjente naturlig nok at det begynte å røyne på, men noen vegg fant jeg ikke før etter 37 km. Den var satt opp på Tøyen. Heldigvis føltes det mer som en lettvegg, og jeg var fornøyd med å ikke komme over 5:00 per km. Jeg skjerpet meg ytterligere og gjenopptok det samme gode tempoet ned mot sentrum igjen og passerte flere løpere.

Avslutningen

INNSPURTEN: Mil ble til smil på vei ned mot mål. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

INNSPURTEN: Mil ble til smil på vei ned mot mål. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

Etter nær 40 km ble jeg intervjuet av NRK. Jeg sa jeg lå foran skjema og håpet på en tid rundt 3:05-3:06. Jeg følte fortsatt at jeg løp kontrollert og syntes det var herlig å løpe uten kramper.

Noen hundre meter senere slo krampene til på innsiden av venstre lår. Jeg var nær ved å stoppe i frykt for denne fandens oldemor av et muskulært rop om hjelp.

Jeg roet litt ned, konsentrerte meg om å løpe mest mulig skånsomt og må bare beklage at jeg ikke var like munter opp Karl Johan som ved forrige passering. Jeg tok til meg det meste av heiarop, skal dere vite, og jeg klarte å leve med antydningene til krampe helt inn til mål, hvor smilet atter kom tilbake.

Svaret

Og hvor raskt kan jeg egentlig løpe? Svaret foreligger nå: 3:02:55.

Jann Post og Ida Nysæter Rasch opptatt med denne damen da jeg løp i mål. Kilde: NRK.no.

LIVE SENDING: Jann Post og Ida Nysæter Rasch opptatt med denne damen da jeg løp i mål. Kilde: NRK.no.

Det er solid personlig rekord på maratondistansen, nesten 20 minutter bedre enn maratondebuten under Oslo Maraton i 2013 og over 11 minutter bedre enn Midnight Sun Marathon (MSM) i juni 2014.

KONGE FOR EN DAG:

KONGE FOR EN DAG: Høy på meg selv etter prestasjonen. Foto: Jøran Arctander, Northern Runners/Kilde: Facebook.

Svært tilfreds med egen prestasjon sitter jeg igjen med flere spørsmål: Er det noe mer å hente før sesongen ebber ut? Makter jeg å kneppe inn fattige 176 sekunder på fem uker og en dag frem mot Frankfurt Marathon eller må jeg vente til neste år?

Det vil tiden vise. Jeg skal tenke nøye gjennom opplegget for de neste ukene. Det er viktigere å ikke pådra seg skader. For å legge litt ekstra press på meg selv sier jeg det likevel rett ut: Jeg går for sub 3:00 i Frankfurt!

Gode maratonvibber mottas med takk :)

Maratonglede,
Thomas K. Føre

PS! Publisert på Runner’s World-bloggen 22.09.14. d.s.

Reklamer

Ultra-Schmultra

Ah, har gjennomført Tromsø Mountain Ultra 50 km for tredje gang. Jeg løp inn til 5:46:13 og forbedret tiden fra i fjor med en hel time. Da har jeg ikke mer å bevise som ultraløper, så nå legger jeg opp!

Neida, som alltid gir det mersmak å løpe med kramper fra 30 til 50 km. Og frem mot neste års TMU skal jeg være ultramentor for en aldri så liten gruppe ultradebutanter. Det blir stor stas! Men kanskje man også skulle driste seg til å prøve trippelen eller et utenbys ultraløp?

For deg som vil lese om hele helsikas opplevelsen så følger den her med tekst og bilder.

Forberedelser

Med bedre treningsgrunnlag enn i fjor var det duket for ny pers på Tromsø Mountain Ultra 50 km. Det uttalte målet var under 6:15, men i kveldens mulm og mørke la jeg opp til 6:06:

Utdrag fra TMU tidsskjema skrevet på hånda dagen før. Skjemaet forsvant i løpet av natta og det var kanskje like greit siden jeg smadret det.

Utdrag fra TMU tidsskjema til 6:06 skrevet på hånda dagen før. Det skulle holde til å nå målet om under 6:15. Skjemaet forsvant i løpet av natta og det var kanskje like greit. Min virtuelle partner fikk det allerede på første etappe…

Det er helt utrolig hvor lang tid det tar å pakke klær og utstyr til et ultraløp, men jeg kom i mål ca kl 22. En urolig natt var ingen god oppladning og forkjølelsen som har ligget på lur ville ikke slippe taket. Men med havregryn, syltetøy og melk til frokost kom i alle fall godfølelsen på plass. Og Kjell Conradsen plukket meg opp til avtalt tid.

Fint å sitte på ultrabussen fra TUIL Arena og glede seg til å komme i gang:

Her med Einar

Her med Einar «Kilian» Mortensen, som kan klare pallplassering på trippelen.

Etappene

Så til etappene. Først en oversikt, deretter beskrivelse.

Post Sted Høyde Avstand Tid 2014 Skjema 2014 Tid 2013
1 Trollvassbu 130 moh 5,0 km 0:32 -0:01 0:35
2 Nonsbu 260 moh 13,6 km 1:23 -0:07 1:36
3 Blåkollkoia 263 moh 19,0 km 1:59 -0:11 2:19
4 Dreperen 341 moh 22,6 km 2:23 -0:17 2:51
5 Skarvassbu 580 moh 25,0 km 2:48 -0,17 3:21
6 Tromsdalselva 300 moh 31,6 km 3:34 -0:26 4:18
7 Djupedalen 540 moh 34,8 km 4:00 -0:26 4:49
8 Bønntuva 776 moh 36,7 km 4:19 -0:28 5:12
9 Fjellstua 420 moh 40,0 km 4:46 -0:24 5:41
10 Svarthammeren 210 moh 45,0 km 5:18 -0:22 6:17
11 TUIL Arena (mål) 10 moh 50,1 km 5:46 -0:20 6:46

Jeg løp alle etappene raskere enn i fjor, tross røde tall ift årets skjema. Og godt er det.

Snarby-Trollvassbu – 0:32/-0:01 (0:35)

Det var gode forhold for løping med kanskje 8-10 grader (etter hvert noe varmere), delvis overskyet og noe medvind (motvind i fjor). Av 63 påmeldte startet 57 ultraløpere (mot 64 i 2013).

Før-bilde med Guro Skjeggerud og Kjell Conradsen, Northern Runners:

Ultra-Føre, Ultra-Guro og Ultra-Connie?! aka Kjell Conradsen. Foto: Sverre Benjaminsen, Tromsø Løpeklubb.

Ultra-Føre, Ultra-Guro og Ultra-Connie?! aka Kjell Conradsen. Foto: Sverre Benjaminsen, Tromsø Løpeklubb.

Ultra-Guro deltok også for tredje gang, Kjell debuterte.

Før-bilde med Aker Solutions-kolleger:

Her med kollegene Sofia Henriksson og Lars Jordahl (deltok i 2012) før start. Foto: Sverre Benjaminsen, Tromsø Løpeklubb.

Her med kollegene Sofia Henriksson og Lars Jordahl før start. Foto: Sverre Benjaminsen, Tromsø Løpeklubb.

Jeg klarer alltid å lure med en kollega på løpet. I år ble det to. Og både Sofia Henriksson (6:17:05) og Lars Jordahl (5:52:21) gjorde det skarpt!

Tja, hva skal man si. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Tja, hva skal man si. Det gestikuleres. Og mannen med solbrillene er klare til dyst. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Første etappe gikk greit, selv om åpningen var hardere enn forventet. Sverre Benjaminsen, Tromsø Løpeklubb, påsto han skulle løpe i sone 1. Det fant jeg vanskelig å tro. Jeg løp til Trollvassbu med 85 % i puls og kom inn ett minutt før skjema.

Jeg fant en grei posisjon i startfeltet og løp bl.a. sammen med Guro, Kjell, Sverre, Rune Albrigtsen og Tore Nordnes. Følelsen var likevel bedre enn i fjor.

Trollvassbu-Nonsbu – 1:23/-0:07 (1:36)

Jeg løp stort sett hele etappen til Nonsbu. Gruppen holdt et jevnt og godt tempo oppover myrene og videre på stiene til elva. Det gikk forholdsvis greit å holde følge. Egentlig ikke så mye å kommentere. Transportetappe. Våt på beina. Sparket i en stein etter 7 km. Tok igjen Maria Nordfjell og Sigve Andersen og gruppen ankom noenlunde samlet til Nonsbu, hvor bl.a. Kristin B. Borch og Kirsten Rustad fra Northern Runners sto i baren.

Opp til Nonsbu. Foto: Frivillig.

Opp til Nonsbu bak Maria Nordfjell, Tromsø Løpeklubb, og Einar Mortensen, Northern Runners. Foto: Frivillig.

Nonsbu-Blåkollkoia – 1:59/-0:11 (2:19)

Neste etappe ble tyngre, men heldigvis var det flere som gikk slik at pulsen ikke økte for mye. Nedover myrene mot elva var det flere som langet kraftig ut og jeg klarte ikke å holde følge. Nedoverløping er noe jeg må øve mer på. Jeg løp fra Maria og Tore (5:49:36), men kjente allerede de første antydningene til krampe.

Blåkollkoia-Dreperen – 2:23/-0:17 (2:51)

Etappen til Dreperen var helt grusom. Jeg prøvde å holde følge med Sverre og Kjell, men måtte la dem løpe i forveien. Rune (5:17:17) så jeg ikke mer til, heller ikke Sigve (5:17:51). Sjekket inn hos Rolf Hansen, Tromsø Løpeklubb, i bunnen av Dreperen.

Dreperen-Skarvassbu – 2:48/-0:17 (3:21)

Selv om Dreperen er tung, er det fint med variasjon. Man bruker litt andre muskler i bratt oppoverbakke. Det var uaktuelt å prøve å løpe. Tok likevel innpå Sverre og Kjell og passerte Børge Haakonsen (5:59:37), Tromsø Kickboxingklubb. Det føltes lettere å løpe på flata mot Skarvassbu selv om den er steinete. Men du verden som unge Conradsen gønnet på. Meget tilfreds med å være 17 minutter foran skjema halvveis.

Skarvassbu-Tromsdalselva – 3:34/-0:26 (4:18)

Opp mot tindfoten gikk det sømmelig for seg. Ved tindfoten passerte jeg Kristian Ulriksen (DNF), en av forhåndsfavorittene i trippelen. Han hadde brutt. Mulig det ble en for tøff åpning. Nedover mot Tromsdalselva kom krampene. Det var tungt å løpe nedover. Den høyre lysken var øm, og lårene ville bremse hele veien. Kjell (5:31:30, 13. plass og beste NR-løper) og Sverre (5:33:16) var nå ute av syne. Maria passerte på veien inn mot Folkehjelp-hytta. Deja vu fra 2012. Grøss og gru!

Tromsdalselva-Djupedalen  4:00/-0:26 (4:49)

«Vel» over Tromsdalselva, tok jeg et minutts pause, fylte på med banan, drikke og tok en energibar med på veien. Så bar det rett til himmels. Hard gange. Kom såpass tidlig til Tromsdalselva at jeg blandet meg fint inn med halvultraløperne. Anders Nergard (2:16:09 og 2. plass), Northern Runners, så jeg ikke noe til, men Morten Øye (2:17:56 og 4. plass), også han Northern Runners, passerte meg i godt driv etter Røde Kors-hytta. Jeg kom etter hvert i siget og løp fint til Djupedalen.

På vei mot Djupedalen. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

På vei mot Djupedalen. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

Stemningsfulle bilder ble det også.

Rett før Djupedalen. Med Tromsdalstinden i bakgrunnen. Foto: Gøran Mikkelsen.

Rett før Djupedalen. Med Tromsdalstinden i bakgrunnen. Foto: Gøran Mikkelsen.

Djupedalen-Bønntuva – 4:19/-0:28 (5:12)

Det var god stemning i Djupedalen, og nå var jeg kommet litt ovenpå igjen. Rart med det, hvor det kan svinge i løp.

Et kort stopp i Djupedalen før turen opp til løypas høyeste punkt - Bønntuva. Foto: Anne With Andreassen, Northern Runners.

Et kort stopp i Djupedalen før turen opp til løypas høyeste punkt – Bønntuva. Foto: Anne With Andreassen, Northern Runners.

Etter et kort stopp var det med taktfaste skritt jeg skulle ta igjen Maria som ikke var så langt foran. Jeg tok henne igjen etter å ha passert Jarle Rotvold Johansen (DNF) og vi kom til toppen samtidig.

Bønntuva-Fjellstua – 4:46/-0:24 (5:41)

Nedover igjen, denne gang på ur. Tungt som fy. Prøvde å løpe fra Maria (5:36:51 og 3. plass), men det gikk dårlig. Ble passert av Harstad-løper Trond Arne Liavik (2:34:00) som debuterte på halvultraen. Neste år stiller han for Northern Runners, tenker jeg.

Og på toppen av Fløya kom krampene. På innsiden av høyre lår. Det var knapt så jeg klarte å strekke ut. Jeg satt meg ned på en stein og masserte, mens jeg «nøt» utsikten og gledet meg over alle friske og raske som passerte. Stine Haustreis (5:38:49), Tromsø Løpeklubb, raser forbi og jeg tar henne aldri igjen. Halvultra-Nilsen passerer også. Barndomskompis Terje Nilsen (2:37:04) løper helultraen neste år, tenker jeg. Heldigvis dukker ikke Odd Gunnar Ingebrigtsen (6:55:03), Northern Runners, opp som i 2012. Heller ikke Guro (6:09:29). Rolf-Erik Østerås (2:43:07), Northern Runners, og Stig-Are Sørensen (3:00:01), Tromsø Løpeklubb, passerte også. Men sistnevnte slet også med kramper etter hvert.

Som et sykt dyr haltet jeg ned til Fjellstua, forbi en fotograferende/filmende Ketil Robertsen og fylte på med Coca-Cola hos Catrine Trygstad, Hlin Grung og Nina Olsen, Northern Runners.

Mr Heelstrike entrer Fjellstua etter å ha lidet seg nedover fra Bønntuva via Fløya. Foto: Catrine Trygstad, Northern Runners.

Mr Heelstrike entrer Fjellstua etter å ha lidet seg nedover fra Bønntuva via Fløya. Foto: Catrine Trygstad, Northern Runners.

Kjenner jeg er stolt av alle frivillige fra Northern Runners som bidrar! Tusen takk alle sammen! Ellers var det tunnelsyn, men jeg registrerte at mange heiet. Artig artig!

For første gang tapte jeg ift skjema, men det er ingen grunn til å deppe over det.

En god dag for løping! Her fra Fjellstua etter 40 km hvor det serveres Coca-Cola! Foto: Catrine Trygstad, Northern Runners.

En god dag for løping! Her fra Fjellstua etter 40 km hvor det serveres Coca-Cola! Foto: Catrine Trygstad, Northern Runners.

Jeg tror jeg har god kontroll på en tid under 6 timer selv med denne ufrivillige pausen. 1 time og 14 minutter på siste mila skulle være grei skuring.

Fjellstua-Svarthammeren – 5:18/-0:22 (6:17)

Etappen fra Fjellstua er atskillig mer behagelig, selv om den er kupert og utfordrer krampelårene mer enn jeg skulle ønske. Fikk litt drahjelp av halvultraløperne som stresset forbi. Herrefred, de har jo bare løpt 15 km, mens jeg har løpt 40. Det er litt forskjell, og jeg slo meg til ro med det. Maraton passerte jeg på 4:59:30 (mot 5:56 i fjor).

Ankom Svarthammeren hvor Northern Runners er representert med vaktene Jon-Vidar Schneider og May Liss H. Wasmuth samt fotograf Sindre Torp og Eirin Bugge. Sindre løper helultraen neste år for Northern Runners, tenker jeg.

En sliten mann etter 45 km. Bare 5 km igjen. Slakt nedover i dobbelt forstand. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

En sliten mann etter 45 km. Bare 5 km igjen. Slakt nedover i dobbelt forstand. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

Svarthammeren-TUIL Arena 5:46/-0:20 (6:46)

Det gikk forholdsvis greit nedover mot mål. Alexey Chilipenko (5:45:36) passerte. Jeg snakket med han etter målgang. Han er fra St. Petersburg og har deltatt på alle tre løpearrangementene til Midnight Sun Marathon i år. Han brukte Google Translate til blogginnlegget mitt fra 2013 og sa det var god hjelp i beskrivelsene. Artig med slike tilbakemeldinger!

Jeg tar en timeout midtveis i etappen for å massere låra i noen sekunder. Godt å registrere at også vinneren fikk kramper. Men det funket å gønne på med det siste jeg hadde. Den sedvanlige videoen fra innspurten er med – denne gang med bonusmateriale da jeg tydeligvis glemte å stoppe opptaket:

Medvirkende i filmen er Terje Håkstad, Truls Tiller, John Pedersen, Nils I. Hætta, Hege Villumstad, Sverre Benjaminsen, Kjell Conradsen m.fl.

Jeg kom i mål etter 5 timer 46 minutter og 13 sekunder. Det er nesten ikke til å fatte, men trening over tid gir resultater. Det holdt til 20. plass (mot 31.) blant 38 fullførende i herreklassen (mot 45), 1:32:17 bak vinneren (mot 2:20:35). Tiden ville bare holdt til 5. plass (foran Guro) blant 10 fullførende i dameklassen.

Jeg er storfornøyd! Og imponert over medløpere i Northern Runners og kolleger i Aker Solutions:

Det var fint at sola var fraværende store deler av løpet, men etterpå varmet den godt. Her inntas kjøttsuppe fra Drytech med Guro, Kjell og Einar. Foto: Sverre Benjaminsen, Tromsø Løpeklubb.

Det var fint at sola var fraværende store deler av løpet, men etterpå varmet den godt. Her inntas kjøttsuppe fra Drytech med Guro, Kjell og Einar. Foto: Sverre Benjaminsen, Tromsø Løpeklubb.

Glade og fornøyde kolleger etter målgang. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Glade og fornøyde kolleger etter målgang. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Tekniske data

Løpet er tilgjengelig på Strava. Kort fortalt var løpstiden 5:46:13 (1:00:44 raskere enn i fjor). Bevegelsestiden var på 5:40:43, dvs. pauser uten bevegelse på 5:30 (mot 4:38), noe krampene får ta skylda for. Bevegelsestempo var 6:53 per km (mot 7:57) og endelig kom jeg under 7:00 per km totalt. Gjennomsnittspulsen var 80 % (mot 79 %), maks. var 86 % (mot 89 %). Den ville nok vært høyere om jeg hadde hatt mer å gi. En kjapp sammenligning av «mellomtider» med Garmin 910 XT:

ÅR 10 KM 20 KM 30 KM 40 KM MÅL
2014 1:02:51 2:05:32 3:20:01 4:44:26 5:46:13
2013 1:13:09 2:29:08 4:01:55 5:38:41 6:46:57
2012 1:13:10 2:29:32 4:13:00 6:02:54 7:14:17

Det endte med flere minutters positiv splitt enn i fjor. Samtidig vurderer jeg andre halvdel av løypa til å være tøffere enn første.

Klær, utstyr, mat og drikke

Jeg løp med kortermet 2XU kompresjonstrøye, lang 2XU Elite tights, ullsokker, Craft vindjakke (Northern Runners) og Salomon Speedcross 3. Kort fortalt kunne jeg nok lettet litt på antrekket. Nye og lettere sko må også til. Innov8 passer ikke meg, så det blir enten Salomon eller Mizuno.

På ryggen hadde jeg Salomon S-Lab Advanced Skin Hydro 12 Set og jeg må si meg fornøyd med denne. Sitter som støpt, plenty av plass og smarte drikkeflasker. I flaskene hadde jeg Maxim energidrikk blandet med Ringer.

Ellers tok jeg til meg det som ble servert på de ulike stasjonene – vann, sportsdrikk, energibarer og bananer. Og Cola! Magen tåler det aller meste.

Kroppen og hodet

Underveis slet jeg med den høyre lysken, kramper på innsiden av lårene (spesielt høyre) og antydninger til krampe i leggene, men forsiden av lårene var egentlig gode. Vinnerskallen var med, selv om den kunne lite gjøre de siste 20 km annet enn å bidra til at jeg ikke sparket i steiner. Etter løpet føltes kroppen bra, hodet likeså. Jeg var 2,5 kg lettere, men av erfaring vet jeg at det ikke er noe problem å gjenvinne vekta. Konklusjon ift trening er mer styrke (mage) og mer nedoverløping.

Resultater

Resultater fra EQTiming:

2014-08-23 TMU - Resultater herrer

38 herrer fullførte (7 DNF, 3 DNS), 10 damer fullførte (2 DNF, 3 DNS), totalt 48 fullførende (mot 53 i fjor).

Det er definitivt potensial for å få med flere!

Ultrahilsen,
Thomas K. Føre

PS! Lenker til de to foregående TMU-ene: 20132012. d.s.

Dagen før den store U-dagen

Det finnes mange løp med stor U. For meg er det dagen før den store U-dagen. Morgendagens løp er en fjert blant de virkelig store ultraløpene rundt omkring i verden, men Tromsø Mountain Ultra 50 km er tøft nok så det holder for en som meg.

TMU er det eneste ultraløpet jeg så langt har stiftet bekjentskap med (med Tromsø Ultra Intervals som et hederlig unntak). Jeg var med på testløpet i 2012 og det første løpet i 2013 (løpet som fikk meg til å starte denne bloggen). Tidene ble hhv 7:14:17 og 6:46:57. Nå er målet under 6:15. Med tilbakelagt treningsmengde burde det være innen rekkevidde. Jeg har hatt noen gode ultraøkter (les innleggene Tindebonanza og Nødvendig ultratrening), selv om jeg gjerne skulle hatt flere. I det siste har jeg imidlertid begynt å tenke mer på høstens maratonkonkurranser (les Frankfurt Marathon – Noch 100 Tage) og allerede lagt om treningen noe.

Dagen før Tromsø Mountain Ultra 50 km. Foto: Lena G. Nymark, Midnight Sun Marathon.

Dagen før Tromsø Mountain Ultra 50 km. Foto: Lena G. Nymark, Midnight Sun Marathon.

Men nå er arbeidsuken over, resten av familien er på hyttetur, det er 14-15 timer til start og det er på tide å kjenne etter. Kjenne etter om jeg gleder eller gruer meg. Jeg gleder meg i alle fall til å komme i gang. Det gjelder å starte rolig, finne flyten, nyte turen og naturen, slarve litt med løpere og frivillige, spise og drikke fornuftig, kjempe med meg selv og krampene som kommer halvveis uti løpet, oppmuntre en og annen stakkar som har startet altfor hardt i det jeg passerer, unngå å sparke i steiner eller røtter, bite tenna sammen og fullføre med noenlunde stil.

Jeg har ladet med karbo i flere dager enn strengt tatt nødvendig, men nå skal jeg slappe av, se litt nærmere på tidsskjemaet, gjøre klart alt av klær og utstyr og få meg ei god natts søvn.

Og plutselig er Kjell Conradsen her for å hente meg i morgen tidlig kl 07:30!

Ultrahilsen,
Thomas K. Føre
Startnummer 31