Mane frem vinnerskallen

Løping er livet, men det finnes også andre viktige ting i livet: Fotball. Om ikke øverst så i alle fall høyt på listen.

Kort karriere i TIL

Jeg har selv spilt fotball i noen år, men ga meg etter bronse med Tromsø Idrettslags småguttelag i Norway Cup så langt tilbake som i 1991.

TILs småguttelag i Norway Cup 1991. Unge Føre nr 3 fra venstre foran.

Kanskje var det for tidlig, kanskje var det riktig tidspunkt å gi seg. Det var gøy med fotball, men der og da var det andre ting som fristet mer: Løping, sykling og langrenn. Samt det å trene akkurat når det passet meg. Jeg deltok bl.a. på Reebok-mila, Midnight Sun Marathon, i årene 1992-1995 med tider rundt 45 minutter, og det var disse tidene jeg ønsket å knuse da jeg begynte med løping igjen for noen år siden.

Høydepunkter

Interessen for fotball var fortsatt stor. Jeg fulgte ivrig med både TIL og Tottenham. Det var stort å være på Wembley i 1993 å se Tottenham mot Arsenal i semifinalen i FA-cupen. Dessverre ble det tap 0-1 etter scoring av Tony Adams i det 79. minutt. Men for en stemning, for en opplevelse! Likevel er det andre opplevelser med fotball som står foran på listen. Jeg lister opp:

1. Rosenborg-TIL 0-1. Eliteserien, Lerkendal stadion, 1. november 2003. Arne Vidar Moen scorer på corner i det 90. minutt og TIL berger plassen i Eliteserien.
2. TIL-Brann 4-0. Eliteserien, Alfheim stadion, 29. mai 2011. Sigurd Rushfeldt scorer hattrick, tar scoringsrecorden i Eliteserien og høyrebacken Tom Høgli scorer sitt første mål for TIL noensinne på straffe på overtid.
3. TIL-Lillestrøm 4-1. Cupfinalen, Ullevaal stadion, 26. oktober 1986. Blant Arne Scheies favoritter. Har den på VHS om noen er interessert :)

I tillegg kan man koste på seg å nevne Cupfinalen mot Bodø/Glimt i 1996, Europacupkamper mot Chelsea, Galatasaray og Athletic Bilbao, samt den unge TIL-backen Føres ene mål i Norway Cup. Interessen for fotball er fortsatt til stede, men ikke i like stor grad som da Gary Lineker herjet i Spurs.

Nedtur og gode opplevelser

Tromsø Idrettslag opplever nå en tung periode i Eliteserien, både på hjemme- og bortebane, etter mange jevne og gode år på toppen av tabellen. Det har blitt smått med poeng de siste månedene, og nedrykk er faretruende nært. Spillemessig har det til tider vært bra, men marginene har ikke vært på vår side. Salg av sentrale spillere har nok ikke gjort det bedre. Samtidig opplever TIL suksess i Europacupen som eneste norske lag i gruppespillet mot nettopp Tottenham i tillegg til Anji og Sheriff.

I dag er det Rosenborg som gjester Fort Alfheim. Kun hjemmeseier er godt nok. Jeg mener laget bør være godt nok til å ta tre poeng. Det handler om å være kompromissløs både i forsvar og angrep. Holde tett bakover, score på den ene sjansen, deretter holde trykket og satse på kontringer. Det handler om å holde hodet kaldt, jobbe iherdig en og en og som lag. Det blir en tøff kamp, men det blir hjemmeseier om Gutan klarer å mane frem vinnerskallen! De må ha trua!

Tøff kamp hele veien

Å løpe mila er tøft. I alle fall om du skal perse. Det krever steinhard jobbing hele veien. Som på Eidemila i 2012 hvor jeg for første gang kom under 40 minutter med et nødskrik. Jeg hadde noen tunge km fra 7-9, men klarte å mobilisere vinnerskallen til en desperat innspurt siste km.

Desperat innspurt på Eidemila 2012. Foto: Kristina Nymo.

Med såpass liten margin på Eidemila, var det en god opplevelse å klokke inn til 39:43 på MSM noen uker senere. Men den beste opplevelsen var et dugelig lagarbeid – å kompisløpe Øyvind Sørensen inn til sub 41 på Krokenmila høsten 2012.

Halvmaraton er også tøft, men kreftene fordeles på en annen måte gjennom løpet. Det samme gjelder for maraton, antar jeg. Tungt blir det jo uansett etter hvert. Med en knapp uke igjen til maratondebuten er det på tide å mane frem vinnerskallen.

Jeg skal kjempe en kamp mot meg selv, men jeg har flere gode medløpere fra Northern Runners rundt meg. Klokke får være klokke. Jeg har en idé om hva jeg kan klare tidsmessig, men det viktigste blir å fullføre med brukbar stil. Det blir en tøff kamp, hele veien. Jeg kommer sikkert til å føle at jeg løper utrolig lett i starten, men jeg vet at jeg må holde igjen. Det er tøft nok det. Akkurat som på Tromsø Mountain Ultra 50 km. Og når det begynner å røyne på – etter 20, 25, 30, 35 km – da blir det virkelig tøft.

Jeg skal kjempe hele veien til mål. Forhåpentligvis i ryggen på noen som holder et jevnt og bra tempo. Forhåpentligvis i endorfinrus av å passere slitne løpere mot slutten. Forhåpentligvis med en god opplevelse. Og med ei tid jeg kan si meg fornøyd med.

Utslitt etter en tøff kamp. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

Utslitt, etter å ha gitt alt – slik forventer jeg å se TIL i dag. Det skal løpes noen lange og tunge kilometer utpå matta. Det kommer til å røyne på – men det vil det også gjøre for motstanderen. Men til slutt vil det være en god opplevelse!

Jeg har trua på at kampen blander seg inn helt i toppen på listen over mine høydepunkter med TIL.

Hilsen en med vinnerskalle og mange baller i luften,
Thomas K. Føre

Reklame