Det skulle altså gå 15 måneder etter debuten som spaltist i Nordlys før mitt innlegg (endelig) skulle handle om løping. Og det var selveste Egon Holstad som inspirerte med sitt svært kunnskapsrike innlegg «Dere kommer også til å dø».
Vi har alle våre lidenskaper. Noen er lidenskapelig opptatt av musikk, andre er lidenskapelig opptatt av fotball, noen liker Liverpool, andre hater Manchester United. At mange trives med løping som en enkel, billig og effektiv treningsform kan kanskje være vanskelig for folk med helt andre interesser og lidenskaper å akseptere og respektere. Men for all del, det er artig med debatt :)
Innlegget «Smarte løpere» – eller kanskje mer riktig, «Udødelige løpere» – finner du på Nordnorsk debatt sine sider (publisert 09.02.15), i «papiravisa» (10.02.15) og gjengitt nedenfor. Bidra i debatten ved å dele og kommentere.
God lesning!
Smarte løpere
Thomas K. Føre
www.thomaskfore.no
NORTHERN RUNNERS: Vi løper ute i all slags vær, året rundt – og nyter det! Foto: Ulf Isaksen, Northern Runners.
Kjære Egon, du skriver brukbart om løpeekstremistene. Jeg vil imidlertid slå et slag for de 99 % andre løperne. Jeg siterer: «Men nå har det gått for langt. Og det er den organiserte, selvutleverende, selvnytende løpingen bedrevet av menn mellom 30 og 60, primært bosatt i urbane strøk, det dreier seg om.»
Nesten spot on, baby! Northern Runners er organisert som et hyggelig og uforpliktende nettverk. Vi flyter på den internasjonale løpebølgen, har hatt ukentlige treninger siden 2011 og nyter å løpe både vinter og sommer. Nettverket består av like mange kvinner og menn i alderen 20-70 år. Vi stiller +/- 40 deltakere på hver trening. Enkelte kommer helt fra Ram- eller Kaldfjorden i lidenskapens og fellesskapets navn. Vi har «framløping» som vår viktigste verdi og plass til absolutt alle i gruppa. «Share the Movement» er vårt motto, så det blir en del støtende bilder i tights i ei lukket gruppe på Facebook.
Ingen i gruppa påstår de er smartere enn politikere, journalister, rockere, fotballsupportere eller -fruer. Noen har selvsagt høyere ambisjoner med løpingen enn andre. Vi har alle et vanlig liv – med gleder og sorger – mellom treningsøktene. Hvorvidt enkelte løper fordi de har «en åpenbar angst og genuin redsel for livet» eller er «besatt av febrilsk angst mot å dø», kan jeg ikke si noe om, men sannsynligheten er der. Men det er neppe angsten som driver folk ut i all slags vær året rundt.
Treningseffekten er vel så god med joggebukse som med tights. Fyll lommene med stein og dra et bildekk etter deg, og effekten blir enda bedre (og du får mer skrivekløe). Fest et lodd til hvert bein og se om du rekker bussen. Å løpe i tights er nemlig behagelig. At du synes det er beklagelig, skyldes at du aldri kommer til å sette dine bein i en tights. Stiv pris? Ja. Medisinsk effekt? Tja. God treningsopplevelse? Definitivt!
Pulsklokke er ikke nødvendig, men ikke alle synes teknologiutvikling er kjipt. Måling, analyser og blogging hører med. Det viser jo at lidenskapen er mer enn bare konserten. Det er forventninger, glede, nytelse, lykke, noen ganger også skuffelse, å kjøpe den nye skiva, lytte til den, lese anmeldelsene, fikse billetter til konserten, varme opp, gi alt, nyte opplevelsen, ta et bilde med likesinnede, dele og feire opplevelsen, og restituere dagen derpå.
Løping er ikke sunt om man overdriver. Hallo, ingenting er sunt om man overdriver. Det er ensidig belastning (og usunt på alle måter) om man bare løper frem og tilbake i gågata med trutmunn og mobil på selfiestang. Man kan løpe fra gård og grunn. Man kan løpe på seg skader og sykdommer som kneproblemer og hjerteflimmer. Man kan løpe seg i hjel. Men man kan saktens også dø ved for mye av det meste. Alt med måte!
Det finnes selvsagt dem som går over lik – ja, snart løper de over sitt eget – for å prestere på toppidrettsnivå i godt voksen alder. Du finner dem langs ubrøytede vinterveier, du finner dem med helproft utstyr i lysløypa, du finner dem overalt på sykler til prisen av et fett stereoanlegg. Om du skal «ta noen» for lidenskapen sin, ta heller skiløperne eller syklistene. De bruker mye mer penger, kommer oftere brått og uventet i langt større fart, er derfor også mye farligere og mer plagsomme for omgivelsene enn oss løpere.
Thomas K. Føre 