Smarte løpere

Det skulle altså gå 15 måneder etter debuten som spaltist i Nordlys før mitt innlegg (endelig) skulle handle om løping. Og det var selveste Egon Holstad som inspirerte med sitt svært kunnskapsrike innlegg «Dere kommer også til å dø».

Vi har alle våre lidenskaper. Noen er lidenskapelig opptatt av musikk, andre er lidenskapelig opptatt av fotball, noen liker Liverpool, andre hater Manchester United. At mange trives med løping som en enkel, billig og effektiv treningsform kan kanskje være vanskelig for folk med helt andre interesser og lidenskaper å akseptere og respektere. Men for all del, det er artig med debatt :)

Innlegget «Smarte løpere» – eller kanskje mer riktig, «Udødelige løpere» – finner du på Nordnorsk debatt sine sider (publisert 09.02.15), i «papiravisa» (10.02.15) og gjengitt nedenfor. Bidra i debatten ved å dele og kommentere.

God lesning!

Smarte løpere
Thomas K. Føre
www.thomaskfore.no

NORTHERN RUNNERS: Vi løper ute i all slags vær, året rundt - og nyter det! Foto: Ulf Isaksen, Northern Runners.

NORTHERN RUNNERS: Vi løper ute i all slags vær, året rundt – og nyter det! Foto: Ulf Isaksen, Northern Runners.

Kjære Egon, du skriver brukbart om løpeekstremistene. Jeg vil imidlertid slå et slag for de 99 % andre løperne. Jeg siterer: «Men nå har det gått for langt. Og det er den organiserte, selvutleverende, selvnytende løpingen bedrevet av menn mellom 30 og 60, primært bosatt i urbane strøk, det dreier seg om.»

Nesten spot on, baby! Northern Runners er organisert som et hyggelig og uforpliktende nettverk. Vi flyter på den internasjonale løpebølgen, har hatt ukentlige treninger siden 2011 og nyter å løpe både vinter og sommer. Nettverket består av like mange kvinner og menn i alderen 20-70 år. Vi stiller +/- 40 deltakere på hver trening. Enkelte kommer helt fra Ram- eller Kaldfjorden i lidenskapens og fellesskapets navn. Vi har «framløping» som vår viktigste verdi og plass til absolutt alle i gruppa. «Share the Movement» er vårt motto, så det blir en del støtende bilder i tights i ei lukket gruppe på Facebook.

Ingen i gruppa påstår de er smartere enn politikere, journalister, rockere, fotballsupportere eller -fruer. Noen har selvsagt høyere ambisjoner med løpingen enn andre. Vi har alle et vanlig liv – med gleder og sorger – mellom treningsøktene. Hvorvidt enkelte løper fordi de har «en åpenbar angst og genuin redsel for livet» eller er «besatt av febrilsk angst mot å dø», kan jeg ikke si noe om, men sannsynligheten er der. Men det er neppe angsten som driver folk ut i all slags vær året rundt.

Treningseffekten er vel så god med joggebukse som med tights. Fyll lommene med stein og dra et bildekk etter deg, og effekten blir enda bedre (og du får mer skrivekløe). Fest et lodd til hvert bein og se om du rekker bussen. Å løpe i tights er nemlig behagelig. At du synes det er beklagelig, skyldes at du aldri kommer til å sette dine bein i en tights. Stiv pris? Ja. Medisinsk effekt? Tja. God treningsopplevelse? Definitivt!

Pulsklokke er ikke nødvendig, men ikke alle synes teknologiutvikling er kjipt. Måling, analyser og blogging hører med. Det viser jo at lidenskapen er mer enn bare konserten. Det er forventninger, glede, nytelse, lykke, noen ganger også skuffelse, å kjøpe den nye skiva, lytte til den, lese anmeldelsene, fikse billetter til konserten, varme opp, gi alt, nyte opplevelsen, ta et bilde med likesinnede, dele og feire opplevelsen, og restituere dagen derpå.

Løping er ikke sunt om man overdriver. Hallo, ingenting er sunt om man overdriver. Det er ensidig belastning (og usunt på alle måter) om man bare løper frem og tilbake i gågata med trutmunn og mobil på selfiestang. Man kan løpe fra gård og grunn. Man kan løpe på seg skader og sykdommer som kneproblemer og hjerteflimmer. Man kan løpe seg i hjel. Men man kan saktens også dø ved for mye av det meste. Alt med måte!

Det finnes selvsagt dem som går over lik – ja, snart løper de over sitt eget – for å prestere på toppidrettsnivå i godt voksen alder. Du finner dem langs ubrøytede vinterveier, du finner dem med helproft utstyr i lysløypa, du finner dem overalt på sykler til prisen av et fett stereoanlegg. Om du skal «ta noen» for lidenskapen sin, ta heller skiløperne eller syklistene. De bruker mye mer penger, kommer oftere brått og uventet i langt større fart, er derfor også mye farligere og mer plagsomme for omgivelsene enn oss løpere.

Reklamer

Lidenskapens pris

Månedens bidrag som spaltist i Nordlys har tittelen «Lidenskapens pris» (les nedenfor) og handler mest om at vi har hver våre lidenskaper og at det ofte ikke er lett for andre, utenforstående, å forstå dem, spesielt når lidenskapen tar fullstendig overhånd:

Alle lidenskaper overdriver, og de ​​er lidenskaper bare fordi de overdriver.
Nicolas Chamfort

Jeg kunne sikkert vært hekta på golf. Eller foto. Eller eruptive bergarter. Eller noe helt annet. Men min lidenskap er løping. Gode eksempler på hva lidenskapen kan gjøre med løpere finner du i blogginnleggene 22 Really Weird And Annoying Things Runners Do av Nicole Clarke og Å date en løper av Carina Øglænd.

Ludvig Holberg var en opplyst herremann og skjønte tidlig at løping er sunt for kropp og hode (om hans sitat ikke er for satire å regne):

Lidenskaper er like nyttige for sinnets sunnhet som blodets sirkulasjon er for legemets.
Ludvig Holberg

Innlegget sto på trykk i papiravisen lørdag 19. juli og kan etter hvert leses på Nordnorsk debatt sine nettsider.

God lesning!

Lidenskapens pris
Thomas K. Føre, Supply Manager
http://www.thomaskfore.no

Alle bør ha en lidenskap. Noe du elsker eller elsker å gjøre. Lidenskapen – eller hobbyen – gir deg et rikere liv og er med å gjøre deg til deg.

Blir denne lidenskapen sterk nok, er det ofte vanskelig for andre å forstå lidenskapen. Det kan til tider være slik at din lidenskap blir så sterk at den blir viktigere for deg enn de virkelig viktige ting i livet. Da kan lidenskapen bli en lidelse, både for omgivelsene og deg selv.

Pave Johannes Paul II uttalte en gang: «Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste.» La oss bare slå det fast: Vi lider av ulike ting. Noen elsker fotball, de fleste av dem har baller. Andre elsker fluefiske, de fleste av dem er menn med stanga i hånda. Med introduksjon av «kjerringdøgn» blir det andre boller.

Noen liker Jennifer Aniston, andre liker Angelina Jolie. Brad Pitt, som spilte med blant andre Anthony Hopkins i den Oscar-belønnede filmen «Lidenskapens pris» fra 1994, sto neppe til knes ei elv da han lette etter livsledsager. Han likte først Jennifer best, men nå er det Angelina som gjelder.

Jennifer Aniston, Brad Pitt og Angelina Jolie. Kilde: Blogspot.

Noen, typisk menn, kikker etter damer, andre, typisk menn med skjegg, kikker etter fugler. Nevnte Hopkins er kanskje best kjent for Suarez-maska og kombinasjonen av damer og sommerfugler. Frustrerte fotballsupporterfruer har den siste måneden kikket ufrivillig på VMs fotballspillere i tettsittende drakter. Joda, vi smaker forskjellig.

Noen har grønne fingre og dyrker – bokstavelig talt – sin lidenskap. Andre har blå fingre, gjerne på grunn av tommeltottoverskudd. Disse må også få gro.

Noen samler på frimerker, selv om vi har e-post. Andre samler på CD-er, selv om det meste av musikk er et par tastetrykk unna. Mine CD-er ligger gjemt i en garasje. Man kan vel hevde at jeg fortsatt samler siden jeg ikke har kvittet meg helt med dem?

Noen digger Coldplay, andre spiller kald og later som de ikke liker det. Egon Holstad liker definitivt ikke bandet. Da jeg utfordret han på Twitter til å delta på Midnight Sun Marathon, tvitret han: «Du vil se meg naken, karaokesyngende på en følsom Coldplay-låt, før du ser meg løpe maraton i Tromsø sentrum.»

Egon Holstad løper såvisst ikke Midnight Sun Marathon. Kilde: Twitter.

Egon Holstad løper såvisst ikke Midnight Sun Marathon. Kilde: Twitter.

Løping er nemlig min greie. Jeg løper så mye jeg kan. Det gjør mitt liv enda rikere. Jeg samler nemlig på gode løpeopplevelser. Løpingen er med å gjøre meg til meg. Det er ikke sikkert du forstår, men det er greit. Det er nemlig ikke sikkert jeg forstår din lidenskap. Og det bør også være helt greit.

Lidenskap er bra, men lidenskapen har sin pris. La oss bare være enige om at vi ikke fullt ut kan forstå hverandres lidenskaper.

Ha en fortsatt lidenskapelig sommer!

Frankfurt Marathon – Noch 100 Tage

Det er fullt mulig å løpe maraton, på asfalt, uten å bli skadet. Ja, det er langt. Ja, i lengden er det nok ikke sunt. Det går hardt utover kroppen. Jeg har løpt to maraton. Og for en uke siden løp jeg 90 km fordelt på åtte intervaller i løpet av 22 timer. Og er fortsatt frisk og rask. Tror jeg. Håper jeg. Synes jeg.

Skadet for livet

Jeg tror likevel jeg er blitt skadet for livet. Det er alvorlig. Virkelig alvorlig. Jeg lider av #maratonmersmak, den mindre kjente fetteren til #løpebasillen. Det sitter i hodet, men sprer seg som kribling i beina. Jeg er usikker på om lidelsen er kronisk. Løpebasillen har jeg slitt med siden oppstarten av Northern Runners i 2011. Det finnes antakelig bare én kjip kur mot lidelsen: skade (som vil medføre at jeg må finne en annen lidenskap). Skader er jo noe vi løpere er kjent med fra tid til annen. Vi tilpasser oss med å variere intensitet, underlag og treningsformer. Skader er noe vi prøver å unngå, kanskje spesielt når vi trener til maraton og lengre løp.

Store maratonopplevelser

Det 25. Midnight Sun Marathon var en flott opplevelse. Det var herlig å suse avgårde på hjemmebane i et altfor høyt tempo første halvmaraton og såvidt klare å ro det hele i land på siste. Oslo Maraton var også flott. Jeg har nemlig ikke noe bedre å sammenligne med. De seks store løpene i verden, også kalt World Marathon Majors – Berlin, Boston, Chicago, London, New York og Tokyo – er i en helt annen liga. En eller flere av disse må nok bare oppleves. Jeg har lovet fruen tur til New York, og jeg prøvde å melde meg på Berlin men fikk ikke plass i år. Rett etter MSM valgte jeg derfor å melde meg på Frankfurt Marathon. Her var det nemlig lett å få meldt seg på og lett å skaffe rimelige flybilletter og hotellrom.

Det er i dag 100 dager til jeg står på startstreken for min hittil største maratonopplevelse! Ikke det at jeg teller dager allerede. Jeg fikk nemlig mitt første nyhetsbrev fra arrangøren i kveld hvor nettopp dette sto :)

Det er visst min dag den 26. oktober 2014. Kilde: Frankfurt Marathon.

Det er visst min dag den 26. oktober 2014. Kilde: Frankfurt Marathon.

BMW Frankfurt Marathon

Frankfurt Marathon er Tysklands eldste (siden 1981) og neste største maraton, etter Berlin. Løypa er flat, kun 27 høydemeter, så det skal være ei rask løype, men ikke fullt så rask som Berlin. Temperaturen ligger typisk på 10-14 grader i slutten av oktober.

Løyperekorden for menn er 2:03:42 (2011), kun 19 sekunder bak verdensrekorden på 2:03:23 (Berlin, 2013). Wilson Kipsang, Kenya, innehar i skrivende stund begge. Det ryktes at denne skal slås i Berlin 2014. Det blir ikke av meg. Jeg skal være meget fornøyd om jeg tidsmessig kommer en drøy time bak :)

Løpeopplevelser skal deles

Northern Runners har klubbtur til Oslo Maraton 20. september og gjentar dermed fjorårets suksess. Jeg deltar og deler rom med maratonkompis Kai Hugo Sørensen (vi debuterte begge på distansen i Oslo i 2013), som dessverre var syk under MSM. Jeg er påmeldt helmaraton, men vurderer halv av hensyn til Frankfurt. Erik Haagensen, Jon-Vidar Schneider og Sindre Torp fra Northern Runners deltar på Berlin Marathon 28. september, mens Tromsø Løpeklubb har tur til München Marathon 12. oktober. I år er det virkelig Tyskland som gjelder. Rune Nordgård Andreassen har for øvrig meldt seg på Paris Marathon 12. april 2015.

Jeg har så langt klart å lure med meg to medløpere å dele løpeopplevelsen med: Andreas Myrvoll og Lars Jordahl. Andreas debuterte på MSM med tiden 4:02:57. Her lukter det sub 4:00 og vel så det. Lars har flere maraton bak seg, og deltok bl.a. på testløpet til Tromsø Mountain Ultra 50 km i 2012. I tillegg skal racerne Gunnar Bruun og Ronny Kristoffersen fra IK Hind, Harstad, delta.

Det blir stas!

Maratongledings,
Thomas K. Føre