På vei til Athen

Løpeinteressen bringer meg stadig nye steder. Det begynner å bli vanskelig å finne nye løyper med start hjemmefra, så det er en viss fare for gjentakelse i en travel hverdag. Jeg har alltid løpeskoene med på reise, så da blir det en del sightseeing. Å løpe er en veldig fin måte å oppleve nye steder på. For en som liker å løpe maraton er det spesielt fint å løpe langt vekk, for så å måtte løpe tilbake igjen. Det blir sårt tiltrengte kilometre av sånt. Hittil har jeg sluppet å bruke kredittkortet til transport hjem igjen.

For en maratonløper blir det litt spesielt å oppleve neste destinasjon: Athen. Jeg er i min tredje 2-årsperiode som Tromsø kommunes utpekte styremedlem i stiftelsen Midnight Sun Marathon. Sammen med daglig leder Nils Hætta skal jeg delta på AIMS Marathon Symposium og ERGO Marathon Expo. Vi stiller også til start på the mother of all marathons, «Athens Marathon. The Authentic», fra byen med det klingende navnet Marathon til Athen.

Det blir forhåpentligvis en flott opplevelse, selv med begrenset treningsgrunnlag denne høsten. Jeg må bare flyte på erfaringen i mitt 10. maraton (i land nr 6). Jubileumsløp blir det jo uansett. Jeg tar med kredittkort, eller en høvelig Euro-seddel, for sikkerhets skyld.

Løpegledings,

Thomas K. Føre

Reklame

Frankfurt Marathon – Noch 100 Tage

Det er fullt mulig å løpe maraton, på asfalt, uten å bli skadet. Ja, det er langt. Ja, i lengden er det nok ikke sunt. Det går hardt utover kroppen. Jeg har løpt to maraton. Og for en uke siden løp jeg 90 km fordelt på åtte intervaller i løpet av 22 timer. Og er fortsatt frisk og rask. Tror jeg. Håper jeg. Synes jeg.

Skadet for livet

Jeg tror likevel jeg er blitt skadet for livet. Det er alvorlig. Virkelig alvorlig. Jeg lider av #maratonmersmak, den mindre kjente fetteren til #løpebasillen. Det sitter i hodet, men sprer seg som kribling i beina. Jeg er usikker på om lidelsen er kronisk. Løpebasillen har jeg slitt med siden oppstarten av Northern Runners i 2011. Det finnes antakelig bare én kjip kur mot lidelsen: skade (som vil medføre at jeg må finne en annen lidenskap). Skader er jo noe vi løpere er kjent med fra tid til annen. Vi tilpasser oss med å variere intensitet, underlag og treningsformer. Skader er noe vi prøver å unngå, kanskje spesielt når vi trener til maraton og lengre løp.

Store maratonopplevelser

Det 25. Midnight Sun Marathon var en flott opplevelse. Det var herlig å suse avgårde på hjemmebane i et altfor høyt tempo første halvmaraton og såvidt klare å ro det hele i land på siste. Oslo Maraton var også flott. Jeg har nemlig ikke noe bedre å sammenligne med. De seks store løpene i verden, også kalt World Marathon Majors – Berlin, Boston, Chicago, London, New York og Tokyo – er i en helt annen liga. En eller flere av disse må nok bare oppleves. Jeg har lovet fruen tur til New York, og jeg prøvde å melde meg på Berlin men fikk ikke plass i år. Rett etter MSM valgte jeg derfor å melde meg på Frankfurt Marathon. Her var det nemlig lett å få meldt seg på og lett å skaffe rimelige flybilletter og hotellrom.

Det er i dag 100 dager til jeg står på startstreken for min hittil største maratonopplevelse! Ikke det at jeg teller dager allerede. Jeg fikk nemlig mitt første nyhetsbrev fra arrangøren i kveld hvor nettopp dette sto :)

Det er visst min dag den 26. oktober 2014. Kilde: Frankfurt Marathon.

BMW Frankfurt Marathon

Frankfurt Marathon er Tysklands eldste (siden 1981) og neste største maraton, etter Berlin. Løypa er flat, kun 27 høydemeter, så det skal være ei rask løype, men ikke fullt så rask som Berlin. Temperaturen ligger typisk på 10-14 grader i slutten av oktober.

Løyperekorden for menn er 2:03:42 (2011), kun 19 sekunder bak verdensrekorden på 2:03:23 (Berlin, 2013). Wilson Kipsang, Kenya, innehar i skrivende stund begge. Det ryktes at denne skal slås i Berlin 2014. Det blir ikke av meg. Jeg skal være meget fornøyd om jeg tidsmessig kommer en drøy time bak :)

Løpeopplevelser skal deles

Northern Runners har klubbtur til Oslo Maraton 20. september og gjentar dermed fjorårets suksess. Jeg deltar og deler rom med maratonkompis Kai Hugo Sørensen (vi debuterte begge på distansen i Oslo i 2013), som dessverre var syk under MSM. Jeg er påmeldt helmaraton, men vurderer halv av hensyn til Frankfurt. Erik Haagensen, Jon-Vidar Schneider og Sindre Torp fra Northern Runners deltar på Berlin Marathon 28. september, mens Tromsø Løpeklubb har tur til München Marathon 12. oktober. I år er det virkelig Tyskland som gjelder. Rune Nordgård Andreassen har for øvrig meldt seg på Paris Marathon 12. april 2015.

Jeg har så langt klart å lure med meg to medløpere å dele løpeopplevelsen med: Andreas Myrvoll og Lars Jordahl. Andreas debuterte på MSM med tiden 4:02:57. Her lukter det sub 4:00 og vel så det. Lars har flere maraton bak seg, og deltok bl.a. på testløpet til Tromsø Mountain Ultra 50 km i 2012. I tillegg skal racerne Gunnar Bruun og Ronny Kristoffersen fra IK Hind, Harstad, delta.

Det blir stas!

Maratongledings,
Thomas K. Føre

Antall km er viktig

Jeg løper. Antall km er ikke viktig. Antall km løping er bare et resultat av tid brukt på spesifikk løping på trening og i konkurranse.

Her ser det ut som undertegnede med startnr 001 leder Eidemila 2012, men det er bare «fototriks». Foto: Eidemila.

Kvalitet på øktene

Jada, det er kvaliteten på øktene som er viktig – effektiv treningstid fordelt i de ulike treningssonene*. Det handler om å finne den mest effektive miksen av trening innen de ulike treningssonene. Videre handler det om miksen mellom spesifikk trening (løping) og annen type trening som f.eks. teknikk- og styrkeøvelser. Alt med det formål å bli Citius og Fortius (Altius driter vi i, eller vent, høydemeter har jo en viss betydning i ultraløp). Jeg sier bare: Å løpe raskere #denfølelsen :)

Balanse i livet

Jeg kommer til å løpe så lenge jeg har glede av det. For å sikre at det blir riktig så leeenge, må jeg ha en fornuftig balanse mellom jobb, familieliv, aktivitet og hvile. Alt med måte, vettu. Da er det viktig å ha fruen med på laget! Takk for tålmodigheta, æ elske dæ!

Utnytte tidsvinduer

Og når tiden er begrenset, er det vanskelig å trene veldig strukturert. Det er ikke alt man kan planlegge seg ut av. Plutselig kan det oppstå noe som gir treningsøkta lavere prioritet. Derfor velger jeg å ta det litt som det kommer, men passer på å utnytte de tidsvinduene jeg ser. Og det er jo en del av dem, «kollåpne» vinduer, du ser dem i alle fall når du er topp motivert. Så lenge jeg er i fly(t)sonen er ikke dørstokken noen utfordring. Ikke sofaen heller.

Jeg lar meg heller ikke stresse for mye om jeg må stå over ei treningsøkt. Som kjent får man aldri igjen ei treningsøkt. Noen hevder at «en dag uten trening er en dag uten mening», men jeg vil ikke dra det så langt. Jeg trener når jeg kan, og dropper trening når jeg må. Ferdig med det.

Kvalitet igjen

Jeg varierer treningen i de ulike sonene, men har neppe den optimale miksen. Til det kreves laktatmålinger. Men faderullan heller, man er da ikke profesjonell idrettsutøver? Det må da holde med ei state of the art pulsklokke, en snasen kompresjonstights, et par lettere løpesko og en sunn dose løpeglede? Sa jeg «Alt med måte»?

Ny rekord: 300 km løping

Treningstimer i oktober 2013. Kilde: Strava.com.

Det blir som det blir.Jevnt over har jeg likevel fått trent veldig bra det siste halve året. Og denne måneden har jeg for første gang løpt over 300 km på en kalendermåned (og det er fortsatt en hel dag igjen av måneden).

Jeg har trent 31 timer, som også inkluderer Klubbmesterskap på 1500 m, ei rulleskiøkt på 15 km og noen styrkeøkter. Da regner jeg ikke tid brukt på registrering, analyse, blogging etc.

Galskap? Ja, jo, kanskje det. Men det har gått rimelig greit og jeg er så godt som skadefri. Litt smårusk i maskineriet, men forbigående. I stillhet. Jeg tror heller ikke omgivelsene har tatt nevneverdig skade av høstløpingen :)

Apropos «Citius, Altius, Fortius», det Olympiske motto som betyr «Raskere, høyere, sterkere»: Jeg har løpt min raskeste km noensinne (3:11) og jeg har gjort et spedt forsøk på planken (2:30, men registrert som pers). Jeg har også klatret over 1 000 høydemeter i løpet av måneden, stort sett ved løping på flatmark…

Treningsøkter i oktober 2013. Kilde: Strava.com.

Og selv om man bør måle trening i tid er det likevel med en viss tilfredsstillelse jeg feirer nettopp antall løpte kilometer med hjemmelagde boller med smør og syltetøy, banan, mager cottage cheese med eple, pære og vanilje, skummet melk, magnesiumtilskudd, belgisk sjokolade og Arctic Water med eplesmak.

Sette realistiske mål

Det er urealistisk for meg å ha 300 km løping per måned som mål. Men når jeg likevel var så nær 300 km denne måneden, var det bare å kline til med en drøy halvmaraton i går. For året 2013/2014 har jeg satt meg som mål å løpe 1 800 km, men det var før jeg ble bitt av maratonbasillen. Jeg har løpt 1 970 km hittil i år, 1 070 av dem siden 1. juli, og med noe høyere aktivitet i november og desember enn jeg tidligere har klart vil jeg kunne passere 2 400 km løping, 200 km per måned, i 2013. Det er noe med å måle antall km. Jeg tror vi dementerer utsagnet helt i starten av innlegget:

For meg er antall km viktig :)

Ellers har jeg satt meg noen fine mål for konkurransene jeg håper å delta på i 2014. Så får vi se hvilke det ble når jeg gjør opp status om et års tid. For å nå disse er jeg nødt til å ta vare på den gode formen gjennom vinteren.

Bevare formen

I den grad jeg kan si at jeg «prikker inn toppformen», så er det til de siste løpene i september og oktober. Tenk så artig det hadde vært å bevare formen gjennom den mørke og kalde årstiden! Artig for meg, selvfølgelig, men kanskje artig for deg også? Det vil jo helt klart avstedkomme nye blogginnlegg som du forhåpentligvis finner både glede og løpeglede i. Ikke nøl med å la deg inspirere!

Utfordringen blir, i år som tidligere år, å holde motivasjonen og treningsmengden oppe slik at jeg bevarer formen. Jeg ønsker ikke å «begynne helt på nytt» igjen til våren – typisk 5 kg tyngre og med 5 unødvendige ekstra minutter å hente på mila. Det tar som regel et halvt år å finne matchvekta og sub 40-formen.

Jeg har ikke tenkt å planlegge for mye, men vil la meg inspirere av den utrolige løpegleden jeg finner i verdens kuleste løpernettverk, Northern Runners. Jeg ønsker jo å være klar til sub 1:30 på Polar Night Halfmarathon 4. januar 2014 – med Øyvind Sørensen. Hører du, Øyvind? Så får jeg blogge om det foreløpige resultatet etter det løpet og det endelige resultatet etter Klubbmesterskapet på 1500 m 26. april 2014.

Vi løpes!

Løpegledings,
Thomas K. Føre

* Les mer om Olympiatoppens intensitetsskala