Krooklynmila again: 38:03

Når det skal perses på mila i Tromsø, er det som regel på Krokenmila – eller Krooklynmila – i Tromsøkarusellen. Med 38:39 fra mai 2014 og fine trenings- og konkurransemåneder i maijuni, juli og august, lå alt til rette for ny pers på 10 km gateløp.

Forberedelser

Bedre trent enn noensinne, men for lengre distanser (Tromsø Mountain Ultra 50 km for noen uker siden, Oslo Maraton neste helg, Frankfurt 26. oktober) og ikke for fart. Lettere i kroppen, sterkere i hodet. Nervøs sitring som vanlig foran et rekordforsøk. Utrolig nok ingen antydning til høstforkjølelse. Passelig stinn i beina etter 5 km progresjonsløp mandag denne uken hvor jeg etter hvert fikk bekreftet at jeg kunne holde «rekordfart» (3:53, 3:50 og 3:36 siste 3 km). Dessverre tok jeg litt for lett på oppvarmingen, og ble straffet for det underveis i løpet.

Klar som en kartong egg før start. Foto: Håvar Nilssen, Northern Runners.

Klar som en kartong egg før start. Foto: Håvar Nilssen, Northern Runners.

Løpet, km for km

0. Stilte til start i første rekke med flere av storkanonene (Pål-Helge Tøffen Nilssen style). Den virtuelle partneren på klokka var stilt inn på 3:47-tempo som gir et skjema til 37:50.

1. Åpnet kontrollert på 3:45, faktisk overraskende rolig sammenlignet med kamikaze-starten på 3:33 i mai. Lot Sindre Torp og Anders Mikkola Ärnström løpe i forveien. Hadde Rolf Hansen i hælene.

2. Ble stiv på forsiden av høyre legg, noe jeg har opplevd tidligere (bl.a. på Håkøya halvmaraton et par ganger). Skyldes nok for dårlig oppvarming, kanskje også skoene. Rolf forsøkte å jage opp tempoet igjen. Det ble likevel den absolutt svakeste km-tiden med 3:59 (mot 3:54 i mai). Det var her jeg tapte de nødvendige sekundene til en pers på sub 38. Kjipt.

3. Slet med den stive leggen, følte at beinet klasket i asfalten og at løpesettet ble unaturlig. Det er vanskelig å hvile seg myk igjen i 3:50-tempo. Kroppen og hodet føltes bra, så jeg prøvde så godt jeg kunne å holde et jevnt tempo i motvinden. Jeg registrerte på pulsklokka at jeg lå etter skjema. 3:52 (mot 3:53).

4. Ble forbiløpt av Yngvild Kaspersen og prøvde å henge meg på. Det holdt i noen få hundre meter, men jeg måtte fortsette å «hvile» leggen. 3:54 (mot 3:57).

5. Anders Nergaard kom forbi og spurte hvordan det gikk. Jeg klaget over leggen, men så løsnet det etter hvert på den 5. km og jeg begynte å glede meg til medvind etter vending. 3:51 (mot 3:55) og vending på 19:21 (mot 19:12).

6. Holdt jevnt og godt driv. Terset 2 x Anders. Fikk stadige sekunderinger fra Jim Theodorsen som forsøkte å jage Silje Theodorsen helt opp i ryggen på meg. 3:48 (mot 3:53).

7. Det er ofte vanskelig å holde trykket på 7. og 8. km. Det gikk bedre i dag med 3:50 (mot 4:01). Jeg tror det var her jeg passerte Tore Nordnes. Et godt tegn. Jeg holdt avstanden til dem som lå foran.

8. Kroppen og hodet var med. Det føltes mer kontrollert enn tidligere, selv om jeg fortsatt merket noe til leggen. Jeg tror det var her jeg passerte Anders Ä. Nok et godt tegn. Jeg så «relativt» lyst på de to siste km. 3:50 (mot 4:01).

9. Det dro seg til. Jeg øynet muligheten for å ta igjen noen løpere. Det ga energi. Jeg gønnet litt på, men skjønte fort at det beste er å holde et jevnt tempo. Jeg sparte litt krefter til siste km. 3:51 (mot 4:01).

10. Jeg passerte Kjetil Christiansen. Jeg terset Henning Knut Skoglund, men han ville ikke ha noe av denslags og økte tempoet. Jeg siktet meg inn på Anders Nergaard. Jeg tapte innspurten mot han forrige gang. Men i går leverte jeg en knakende bra innspurt hvor jeg passerte Anders (samt Henning, med en skolengde) samtidig som jeg holdt Silje bak meg. Det resulterte i 38:03 (mot 38:39), ny pers og negativ splitt (joda, medvind siste halvdel). Siste km på 3:41 (mot 3:45) med PR på segmentet Kroken sør til Krokenhallen. Vet ikke om jeg kunne gjort så mye mer på siste km hadde jeg visst at jeg var så nær 37-tallet. Får trøste meg med at jeg er 37 år.

I etterpåklokskapens analys(e)

Jeg gjorde en analyse av forrige rekordløp og konkluderte med følgende (klipp og lim):

Så, til neste gang, dersom jeg skal prøve meg på sub 38 (sub 3:48 per km), noe jeg ikke finner helt utenkelig lenger:

  • Varme opp litt bedre – mer enn 1,2 km, med overtrekksbukse og flere drag
  • Bruke andre sko – har brukt Mizuno Wave Ronin 5 på begge
  • Starte litt roligere første km – ikke 3:33, men kanskje så raskt som 3:35-3:40
  • Gi på litt ekstra i nedoverbakker, gjelder også fjerde km før Troms Kraft
  • Holde jevnt trykk til vending – sub 3:48
  • Mane frem vinnerskallen på syvende og åttende km – sub 3:50
  • Gi alt siste to km inkl monsterbakken – sub 3:40

Jeg må si det er jammen ikke dårlig predikert mht gårsdagens løp. Det meste ser ut til å stemme bra (se økta på Strava).

Løpsanalyse av Thomas K. Føres rekordløp på Krokenmila 11.09.14. Kilde: Strava

Løpsanalyse av Thomas K. Føres rekordløp på Krokenmila 11.09.14. Kilde: Strava

Artig å kunne kjenne på forhånd hva man bør gjøre og hva man er god for, men det var definitivt et restpotensial som jeg ikke klarte å ta ut i går, det ser jeg også på pulsen.

Resultater

Tida ble 38:03,4. Det er mitt 6. milløp under 40 min, mitt 3. under 39 min. Tidligere sesongbeste har vært (endring til nåværende pers i parentes):

  • 38:39 i mai 2014 (-36 s)
  • 39:05 i juni 2013 (-1:02)
  • 39:43 i juni 2012 (-1:40)
  • 40:51 i sept 2011 (-2:48)

Det går sakte men sikkert nedover med persene. Resultater fra gårsdagens løp finnes hos EQTiming og Northern Runners, men det skader ikke med noen highlights her:

  • 2. plass blant NR-løperne, 53 s bak Sindre Torp (37:09)
  • 11. plass av 42 herrer i klassen 16-39 år, 4:40 bak vinneren Runar Hermo (33:24)
  • 21. plass av 111 herrer, bak Runar
  • 22. plass totalt, 11 s bak Yngvild Kaspersen (37:52)

Dersom Northern Runners klubbrekorder er oppdaterte, rykker jeg tre plasser opp på 10 km-listen (fra 10. til 7. plass). Jeg passerer både Jarle Pedersen, Anders Mikkola Ärnström og Anders Nergaard. Jarle, hvor var du i dag?

Nå er det bare å glede seg til klubbtur til Oslo Maraton neste helg!

Løpegledings,
Thomas K. Føre

 

Reklame

Krokenmila – en analyse

Å sette 10 km-pers på Krokenmila er det mange som gjør. Normalt har Krokenmila vært arrangert to ganger hvert år, en gang på våren og en på høsten, som del av Tromsøkarusellen. I fjor åpnet TFBK for en tredje mulighet rett før Midnight Sun Marathon. Det er bare stas! Men er Krokenmila ei typisk perseløype? Nja, sier nå jeg.

I bil virker løypa flat, men i kampen om minutter og sekunder oppleves den alt annet enn flat. Den åpner med et fall på 10-15 meter. Deretter fortsetter den med lange slakke opp- og nedoverbakker helt til vending 5 km. Returen er ikke mindre tung, og avslutningen er av det drøye slaget, reine monsterbakken, i alle fall når du har løpt deg på stivkrampe (eller noe lignende) drøye 9 km i forkant. I alt har jeg registrert mellom 50 og 100 høydemeter på fire forsøk med Garmin 910XT. Noe vind er det stort sett alltid, den ene eller andre veien. Så det finnes nok raskere løyper i verden enn Krokenmila. Men det er altså her jeg har satt de to siste 10 km-persene (i fravær av deltakelse på andre raske løp). Og her er Stravas løpsanalyse fra de to milløpene:

17. juni 2013: Ny pers på 39:05 (Strava).

Krokenmila 17. juni 2013: Pers på 39:05. Kilde: Strava.

Krokenmila 17. juni 2013: Pers på 39:05. Kilde: Strava.

12. mai 2014: Ny pers på 38:39 (Strava).

Krokenmila 12. mai 2014. Ny pers på 38:39. Kilde: Strava.

Krokenmila 12. mai 2014: Ny pers på 38:39. Kilde: Strava.

Løpsutviklingen er omtrent identisk. Noen km er tyngre enn andre. Første km er rask, og jeg har som regel åpnet litt for hardt, spesielt i årets første løp. På syvende og åttende km har jeg begge ganger løpt svakere enn 4:00 per km. Jeg har likevel klart å mobilisere litt ekstra krefter til slutten. Begge er løpt med positiv splitt på ca 21 og 15 sekunder. Jeg løp like raskt eller raskere på alle km med den nye persen enn den forrige, med unntak av fjerde km hvor jeg tapte tre sekunder. Det var nok fordi jeg merket kjøret fra start og måtte roe litt ned.

Ellers har jeg for vane å løpe mitt eget løp å ikke la meg forstyrre av andre. Jeg prøver å unngå å snu meg for å se hvem som ligger bak. Jeg merker dessuten at jeg ofte vinner terreng oppover, mens jeg taper nedover.

Så, til neste gang, dersom jeg skal prøve meg på sub 38 (sub 3:48 per km), noe jeg ikke finner helt utenkelig lenger:

  • Varme opp litt bedre – mer enn 1,2 km, med overtrekksbukse og flere drag
  • Bruke andre sko – har brukt Mizuno Wave Ronin 5 på begge
  • Starte litt roligere første km – ikke 3:33, men kanskje så raskt som 3:35-3:40
  • Gi på litt ekstra i nedoverbakker, gjelder også fjerde km før Troms Kraft
  • Holde jevnt trykk til vending – sub 3:48
  • Mane frem vinnerskallen på syvende og åttende km – sub 3:50
  • Gi alt siste to km inkl monsterbakken – sub 3:40

Min gode venn McMillan sier for øvrig:

McMillan sier... Kilde: McMillan Running.

McMillan sier 3:01:20 på maraton. I så fall har jeg litt å gå på når det gjelder selv den hårete målsetningen om sub 3:10 under MSM 2014. Kilde: McMillan Running.

Det er ingen krise om det var siste gangen jeg løp under 39 minutter på mila. For meg er det kampen mot 40 som er det grunnleggende målet for hvert år. Da blir ei mil til et smil! Bedre enn 39:59 er bonus! I tillegg sper jeg på med andre mål som jeg kan nå dersom treningsgrunnlaget er godt nok. I 2014 er det maraton på sub 3:15 som gjelder. McMillan påstår at det er innen rekkevidde. Vi får se :)

Løpsanalysehilsen,
Thomas K. Føre