New York for mine føtter

Etter tre norske maraton i løpet av ett år, debuterte jeg internasjonalt høsten 2014. Jeg valgte Frankfurt av den enkle grunn at jeg ikke kom med i trekningen til Berlin. Dessuten fant jeg billige flybilletter og billig og bra hotellrom. Det var også mulig å melde seg på i fornuftig tid før start, ikke år i forveien. Ikke det at langtidsplanlegging er en showstopper – jeg har tross alt allerede meldt meg på maraton i Göteborg i 2021. Frankfurt var bra og jeg har mange løpekompiser som velger å ta turen dit i år.

Selv meldte jeg meg på i trekningen til New York og tenkte ikke mer på det. For et par dager siden fikk jeg meldingen om at jeg har fått plass til årets løp.

NYC MARATHON: 1. november 2015 deltar jeg i New York City Marathon. Kilde: TCS NYC Marathon.

NYC MARATHON: 1. november 2015 deltar jeg i New York City Marathon hvis alt går som planlagt. Påmeldingsavgiften er i alle fall betalt. Kilde: TCS NYC Marathon.

Jeg hadde egentlig tenkt å holde en lav maratonprofil i år for å se hva jeg kan utrette på halvmaratondistansen, men nå har jeg plutselig fått et mål servert på sølvfat. Det kan bli et fint punktum (ikke en fin punktering) på 2015-sesongen. Hva kan være bedre enn å løpe maraton i New York City? Ikke vet jeg, har aldri vært i USA, men det er mye som tyder på at dette kan bli en stor opplevelse. Jeg vil gjerne at det skal bli en positiv opplevelse, så jeg tenker mye på hvordan jeg bør disponere løpet? Løpe det jeg er god for med ny pers som mål eller løpe med senkede skuldre for opplevelsens skyld? New York for mine føtter, altså. Heldigvis er det god tid til å tenke fremover.

Persen på 3:02:55 fra Oslo er jeg veldig fornøyd med, og formen er langt unna det nå (selv om min gode løpekompis Garmin Forerunner 920XT påstår noe annet).

GARMIN FORERUNNER 920XT: Kjære Race Predictor, du er nok minst 25 minutter feil mht dagens maratonform. Foto: Thomas K. Føre.

GARMIN FORERUNNER 920XT: Kjære Race Predictor, du er nok minst 25 minutter feil mht dagens maratonform. Foto: Thomas K. Føre.

Så nå leter jeg etter flybilletter og hotellrom på Manhattan. Ikke umulig at jeg flyr via Frankfurt. Og så får det kanskje bli som Leonard Cohen sa det: First we take Manhattan, then we take Berlin.

Hvem blir med?

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre

View this post on Instagram

Oi…

A post shared by Thomas K. Føre (@thomaskfore) on

Reklamer

Frankfurte eller se fremover?

Med tre norske maraton på CV-en fikk jeg i helga min første internasjonale maratonopplevelse. Ja, ikke for det, både Midnight Sun Marathon og Polar Night Halfmarathon i Tromsø er i aller høyeste grad internasjonale med mange utenlandske deltakere, men for meg er de selvsagt for lokale løp å regne. Med Frankfurt Marathon tok jeg steget ut i den store maratonverdenen. Spent og med høye forventninger til meg selv etter en sesong med personlige rekorder på alt fra 1500 m til 50 kmen sesong hvor jeg har nådd alle mine mål – skulle jeg sette et verdig punktum. Det skulle dessverre vise seg å ligne mer på en punktering – en skikkelig Frankfurter Reifenpanne.

Brutal start på reisen

Det startet brutalt med fly fra Tromsø lørdag kl 06:25. Alarmen sto på kl 5, men jeg våknet før den og tok taxi kl 05:30. God og mett etter teambuilding med jobben kvelden i forveien utsatte jeg frokosten til flyturen. Jeg fikk også noen kvarter på øyet før medløper Andreas Myrvoll og jeg ankom Oslo.

REISENDE I MARATON: Trond Vårvik, Øystein Raaen og Thomas K. Føre. Foto: Andreas Myrvoll, Northern Runners.

REISENDE I MARATON: Trond Vårvik, Øystein Raaen og Thomas K. Føre. Foto: Andreas Myrvoll, Northern Runners.

Ved Gate 46 til Frankfurt satt det flere «reisende i maraton» og snakket om mål for løpet. Jeg lyttet spent og brått fant jeg min likemann i Øyvind Raaen som sa han ønsket seg under tre timer. Forpleiningssjef Øyvind jobber offshore og trener mye på tredemølle. Øyvind har løpt 10-11 maraton, bl.a. i Barcelona, Boston og Istanbul. Tromsø er et av løpene som gjenstår å oppleve, innrømmet han etter mildt press fra undertegnede.

Trond Vårvik satset på en tid under 3:15. Jeg tror han slo av litt på tiden for å sette litt ekstra press på seg selv. Remy Lyng, fra Danmark, var også med. Han satset på en tid under 3:20. Med 4-5 maratonløp fra tidligere, det første for 13 år siden og det siste for tre år siden, var også han spent før løpet.

Så bar det på flyet. Et par timer senere bar det videre på toget til Hauptbahnhof. Og plötzlich var man i finanshovedstaden am Main.

For øvrig en fin dag

Etter innsjekk på hotellet bar det videre til messeområdet. Der var det mye å se, men lite som fristet – ikke engang en liten julegave til «far». Jeg endte altså opp med å ikke kjøpe noen ting, men deppet ikke av den grunn. Køa for å få spesiallaget armbånd med mellomtider var lang, men jeg valgte å vente i 30 minutter for et sub 3-armbånd.

TIDSSKJEMA PÅ ARMEN: Greit med tidsskjema på armen, så slipper man hoderegning underveis (om klokka skulle svikte).

TIDSSKJEMA PÅ ARMEN: Greit med tidsskjema på armen, så slipper man hoderegning underveis (om klokka skulle svikte).

Ellers var det lite kø tross mye folk på messa. Senere traff jeg Ronny Kristoffersen fra Harstad og Kristian Ulriksen fra Tromsø. De siktet begge mot en tid under 2:33 og skulle hjelpe hverandre underveis.

RASKE GUTTER: Ronny Kristoffersen, Harstad, og Kristian Ulriksen, Tromsø - to raske gutter med det samme målet: Sub 2:33. Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

RASKE GUTTER: Ronny Kristoffersen (IK Hind, Harstad) og Kristian Ulriksen (SpareBank 1 Nord-Norge, Tromsø) – to raske gutter med det samme målet: Sub 2:33. Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

Kvelden ble tilbrakt med kylling og ris på indisk restaurant og den rutinemessige klargjøringen av utstyr før leggetid:

KLAR TIL START: Utstyret er klart til start. Mannen som etter hvert skal inn i utstyret likeså... Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

KLAR TIL START: Utstyret er klart til start. Mannen som etter hvert skal inn i utstyret likeså… Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

Jeg sov fra kl 22 til kl 7. Med en ekstra time pga vintertid ble det ti timer. Det skulle i alle fall være bra.

Himmel og helvete før start

Hotellfrokost kl 7 med frokostblanding, brød med skinke og ost og brød med Nutella som avslutning gjorde susen. Jeg leste i Frankfurter Allgemeine at det er kort vei mellom «Himmel und Hölle». Artikkelen refererte til Eintracht Frankfurts bitre 4-5-tap mot Stuttgart dagen før. Han skulle bare visst, journalisten, om den himmel og det helvete jeg skulle oppleve senere på dagen. Som en annen medløper uttrykte det: Det er kort vei mellom sprek og sprekk.

Etter litt mer lading på hotellrommet var det avmarsj til startområdet kl 9, obligatoriske bilder med nye og gamle medløpere.

OBLIGATORISK FØR-BILDE: Bak f.v.:

OBLIGATORISK FØR-BILDE: Bak f.v.: Stian Hordvik (Bergen), Øyvind Raaen (Raaens Twins Team), Remy Lyng (Team Lyng HSKN, Danmark), Michael Haake (Gmund Am Tegernsee, Tyskland), Andreas Myrvoll (Northern Runners), Lars Jordahl (Northern Runners) og Thomas K Føre (Northern Runners). Foto: Tilfeldig forbipasserende tilskuer.

Det var topp vær for løping. Solen lurte bakom skyskraperne. Jeg glemte gel-en min på hotellet, noe som ikke var så lurt. Medbrakt gel har nemlig funket mange ganger før.

Selv om det var god tid til start var jeg opptatt av å finne min posisjon i startfeltet. Det resulterte i kort og for dårlig oppvarming og 25 minutter med venting på stedet.

Fra himmel til helvete

I motsetning til under Oslo Maraton gikk starten presis og jeg siktet meg inn mot 2:59-ballongen der fremme. Alt føltes greit, og selv om det var trangt, var det ingen som snublet i hverandres bein i nærheten av meg. Jeg følte meg lett i beina og tenkte at dette går nok fint. Det var litt vanskelig å følge med hvor raskt det gikk pga GPS-trøbbel blant skyskraperne, men det viste seg etter hvert at ballongmannen gjorde som ballongmenn/-kvinner skal gjøre: Holde jevn fart.

Etter 5 km kjente jeg at kroppen ikke funket som i Oslo for fem uker siden. Pulsen var flere slag høyere enn den burde være og jeg måtte begynne å jobbe litt mer for å holde meg i 2:59-gruppa. Men jeg bestemte meg for å holde farta oppe. Løypa smalnet inn etter 5-6 km og da fungerte gruppen som en propp (uttales pråpp). Pga trengsel gikk jeg glipp av sportsdrikke på stasjon 2 og 3. Urutinert, selvsagt. Etter 18 km var det så tungt å holde gruppa at jeg bestemte meg for å slippe med noen sekunder per km. Pga rette strekninger så jeg fortsatt ballongen i mange km. Halvmaraton passerte jeg på 1:30:26, min tredje beste halvmaratontid noensinne, kun et halvt minutt bak skjema. Jeg kviknet merkelig nok til rundt 25 km, men det viste seg å være et blaff. De siste 17 km ble et slit uten like, og jeg kan ikke huske å ha hatt det så tungt på asfalt siden debuten på halvmaraton i Oslo høsten 2010.

LØPSANALYSE: Et graf sier mer enn tusen ord. Her snakker vi helsprekk. Kilde: Strava.

LØPSANALYSE: Et graf sier mer enn tusen ord. Etter 18 km lå jeg an til en sluttid på 2:58:40. Her snakker vi helsprekk. Kilde: Strava.

Det føltes som jeg ble passert av tusen løpere siste halvdel av løpet. Det er uvant kost. Fra mindre løp er jeg vant til å finne min posisjon i feltet tidlig og holde på den. Ofte kan jeg telle hvor mange jeg løper forbi og hvor mange som løper forbi meg, men telling funket dårlig med en såpass solid sprekk. Det hjalp selvsagt ikke på vinnerskallen å bli forbiløpt av «alle». Etter hvert skjønte jeg at 3:14-ballongen ville nærme seg bakfra. Det var ydmykende da svevet forbi med tre km igjen. Jeg hadde absolutt ingenting å svare med og tapte vel drøye 5 minutter inn til mål.

Fart og puls gikk naturlig nok noe ned. Humør likeså. Jeg fikk ikke til å nyte opplevelsen underveis pga fryktelig stinne lår og et tungt hode. Jeg klarte imidlertid å mobilisere litt ekstra krefter i innspurten for en tid under 3:20 og fikk en liten opptur på vei inn til mål i Festhalle. De siste 50 metrene var magiske og da betydde en solid negativ splitt på 18-19 minutter nichts und ingenting.

MÅLPASSERING: Stiv som en stokk opp den røde løperen. Godt å endelig være ferdig med løpet. Foto: Marathon Photos.

MÅLPASSERING: Stiv som en stokk opp den røde løperen. Godt å endelig være ferdig med løpet. Foto: Marathon Photos.

Noen minutter etter målgang var humøret mye bedre:

FIN TRØSTEPREMIE: Det ville vært en fin trøstepremie å vinne bilen bak, men jeg trøster meg med at jeg er en veldig god erfaring rikere. Foto: Ukjent maratonløper.

FIN TRØSTEPREMIE: Det ville vært en fin trøstepremie å vinne bilen bak, men jeg trøster meg med at jeg er en veldig god erfaring rikere. Foto: Ukjent maratonløper.

Arrangementet

Til å være mitt første utenlandske maraton må jeg si at jeg har blandede følelser rundt arrangementet. Det var proft, men jeg savnet kjentfolk langs løypa.

Det var stilig med en egen vegg med navnene til alle maratonløperne. Jeg lette i mange minutter med fant ikke mitt eget:

MARATONVEGG: Du møtte garantert denne veggen på messa uavhengig av om du møtte veggen underveis i løpet. Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

MARATONVEGG: Du møtte garantert denne veggen på messa uavhengig av om du møtte veggen underveis i løpet. Foto: Thomas K. Føre, Northern Runners.

Utlevering av startnumre, løpeskjorter og goodiebags gikk smertefritt. Det samme gjorde innlevering av pose før start. Det var veldig proft.

Rent teknisk var løypa bra, men vi måtte over litt brostein og inn i noen smale partier. Løypa var for det meste flat, men de få motbakkene var lange og seige nok. Men det får dagsformen ta skylda for. Det var finest å løpe i starten selv om det til tider var trangt bak fartsholderen. På langstrekket over elva var det litt kjedelig. Det var både folkeliv og musikk langs løypa, men det var få som ropte navnene på løperne, noe som ofte kan gi en ekstra piff. Tilbake i sentrum var det mer publikum og fint å møte løpere på andre siden av de brede gatene. Men det som var aller best var målgangen i Festhalle. Innendørs, med «rød løper», lys og lyd. Ganske enkelt Gänsehaut-opplevelse. Da kjente jeg tårene presset på.

Bevertningen etterpå var det heller ikke noe å si på: Varm te og buljong var skikkelig godt. Men der er vi forskjellige. Jeg spiser og drikker det meste både før, under og etter. Ellers var det frukt, vann, sportsdrikke og øl.

Jeg måtte opp i messehallen for å få navn og tid inngravert på medaljen. Det var gjort i løpet av få minutter. For mange som ikke hadde tenkt seg inn i messehallen etter målgang var det klønete å måtte gå nettopp dit for å levere chipen. Det kostet nemlig 25 Euro å oppdage at chipen fortsatt var på skoen ved ankomst hotellrommet. Men som han sa, den godeste Lars Jordahl: – Det var verdt det.

IMG_20141027_152134

LØPELIVETS GLADE GUTTER: Ingen av oss smilte ved passering 40 km før senere på kvelden etter en bedre Frankfurter Teller med et par krus skummende drikke til. F.v. Lars Jordahl, Thomas K. Føre og Andreas Myrvoll. Foto: Manager Silje Refsnes, Northern Runners.

Utvalgte resultater

Her er de nevnte løpernes resultater sortert etter splitt. Dessverre måtte Andreas bryte etter 29 km, så det er jeg som «bunner» lista med splitten min.

Navn Mål Tid 21,1 km Tid 42,2 km Splitt Kommentar
Michael Haake Sub 4:00 1:58:29 3:54:53 – 2:04 Gratulerer med vel disponert løp!
Remy Lyng Sub 3:20 1:37:55 3:18:29 + 2:39 Gratulerer med vel disponert løp!
Ronny Kristoffersen Sub 2:33 1:18:04 2:40:14 + 4:06 Gratulerer med knalltid!
Stian Hordvik Sub 3:00 1:24:49 2:55:03 + 5:25 Gratulerer med knalltid!
Kristian Ulriksen Sub 2:33 1:16:46 2:40:07 + 6:35 Gratulerer med knalltid!
Lars Jordahl Sub 3:45 1:36:41 3:22:52 + 9:30 Gratulerer med knalltid!
Øyvind Raaen Sub 3:00 1:28:51 3:11:17 + 13:36 Enda en maratonerfaring rikere!
Trond Vårvik Sub 3:15 1:38:47 3:31:50 + 14:16 Enda en maratonerfaring rikere!
Thomas K. Føre Sub 3:00 1:30:26 3:19:31 + 18:39 Enda en maratonerfaring rikere!
Andreas Myrvoll Sub 4:00 1:59:58 NA NA Enda en maratonerfaring rikere!

Noen erfaringer

Ikke løp maraton fem uker før du skal løpe maraton. Sett heller ikke pers på halvmaraton fire uker før. En maraton koster. Med nødvendig hvile etter og nedtrapping før er det lite du får gjort med bare fem uker. Men fint å ha erfart det selv.

Ikke ligg for nært ballongen du eventuelt skal følge. Det blir trengsel i trangere deler av løypa, ved drikke-/matstasjoner og det er fare for å snuble i andre og komme ut av rytmen. Skal du klare tidsmålet ditt så er det uansett med negativ splitt du bør oppnå det for en best mulig opplevelse. Da kan du løpe forbi mot slutten når trengselen er mindre og de fleste andre har måttet slippe (eller løpt fra).

Ta splittidene per km selv når du passerer km-skiltene. I store byer med skyskrapere funker GPS-en dårligere. Jeg merket det før start at nøyaktigheten ble bedre da jeg løftet hendene over hodet fremfor å stå med dem rett ned i det tette startfeltet. Spesielt i starten hvor vi løp rundt omkring i sentrum var ikke klokka til å stole på. Men fartsholderen løp som ei klokke, som seg hør og bør.

Frankfurte eller se fremover?

Selv om det ble brutalt, Frankfurter jeg ikke av den grunn. Jeg kommer styrket ut av årets siste løp og ser fremover. Det blir imidlertid godt med pause fra konkurranser de to nærmeste månedene. Men det gledes til Mørketidsløpet 3. januar.

God jul!

Løpehilsen,
Thomas K. Føre

Publisert på Runner’s World-bloggen 28.10.14.

 

Så raskt kan jeg løpe

Spørsmålet

Før Oslo Maraton stilte jeg meg selv spørsmålet: Hvor raskt kan jeg løpe? Med ferske bestenoteringer på 10 km gateløp og 3000 m baneløp prøvde jeg ut ulike kalkulatorer for å regne meg frem til sannsynlig sluttid. Etter helgens 42195 meter foreligger svaret, men vil jeg kunne sette to streker under? Er det mer å hente før sesongen ebber ut?

Forberedelser

Jeg ankom Oslo fredag og dro rett til Expo-teltet etter innsjekking på klubbhotellet til Northern Runners. Her møtte jeg bl.a. Bjørn Tore Taranger, Janicke Ekelberg, Tim Bennett og Lene Alexandra Øien:

Hyggelige møter på Oslo Maraton Expo. Foto: Thomas K. Føre/Ulf Isaksen, Northern Runners.

EXPOHYGGE: Hyggelige møter på Oslo Maraton Expo. Bjørn Tore Taranger, Janicke Ekelberg, Tim Bennett og Lene Alexandra Øien. Foto: Thomas K. Føre/Ulf Isaksen, Northern Runners.

Alle syntes å være i praktslag! Bjørn Tore løp inn til 33. plass på halvmaraton med 1:14:44 og ny pers. Janicke cruiset lettbent inn til 42:59 i den altfor lange milløypa, mens Tim, som for anledningen hadde ansvaret for ballongfolket, cruiset inn til 1:46:42 på halvmaraton. Lene Alexandra løp maraton, men jeg fant henne ikke på resultatlisten.

Etter en kokheit telttur, kunne jeg endelig nyte frisk luft og synet av køen som ikke var der for litt siden. Kvelden forløp rolig med gode løpevenner på Thon Hotel Europa. Thaiwok med brylkrem til dessert gjorde absolutt susen. Til slutt var det bare å legge frem klær, sko og utstyr, avtale intervju med NRKs løpende reporter Siv Helberg, slarve litt med maratonløper og romkamerat Kai Hugo Sørensen og banke perseskjemaet inn i vinnerskallen under Supermann-capsen. Klokka stilte jeg inn på 4:27 per km.

KLAR TIL MARATON: Klokka stilt inn på 4:27 per km. Foto: Thomas K. Føre.

KLAR TIL MARATON: Klokka stilt inn på 4:27 per km. Foto: Thomas K. Føre.

Før start

Jeg sto opp kl 06:45 etter ei natt med urolig søvn. Litt tung i hodet, småforkjølet og med høyere puls enn vanlig. Var det meg eller bare pulsbeltet? Resten av familien har vært forkjølet. Var det virkelig i dag jeg skulle få det? Nei, det er bare å venne seg til følelsen og løpe det av seg. Kroppen sier bare fra at den er klar til innsats. Jeg var definitivt klar for mitt tredje maratonløp.

Etter en dugelig frokost med brød, skinke, ost, grønt, laks, egg, bacon, yoghurt, frokostblanding, appelsinjuice og vann, toppet med en blings med Nugatti, var det halvannen time med fordøyelse og forberedelser på rommet. Fordøyelse ledet etter hvert til fornøyelse (så slapp jeg å tenke på dobesøk underveis i løpet).

Og plutselig var tiden kommet for å luske seg ned til startområdet.

FØR START: Kai Hugo Sørensen og undertegnede klar til maraton for Northern Runners. Foto: Liv-Inger Resvoll, Northern Runners.

FØR START: Kai Hugo Sørensen og undertegnede klar til maraton for Northern Runners. Foto: Liv-Inger Resvoll, Northern Runners.

Med kort vei fra hotellet til Rådhusplassen, var det bare å supe i seg litt sportsdrikke, levere baggen og varme opp. Det ble mest løping på stedet, for bagasjekøa var lang. Arrangøren tok heldigvis grep for å sikre at folk kom seg til start. Starten ble av andre årsaker utsatt med et kvarter. Heldigvis var temperaturen fin og stemningen god midt mellom 3:00- og 3:15-ballongen, så det var ikke noe stort problem. Så til selve løpet.

Starten

Ti sekunder etter startskuddet passerte jeg startlinjen. Nettotiden begynte å løpe. Det var herlig å komme i gang. Litt køløping første 5-600 m, men så løste det seg fint opp og jeg var ikke lenger redd for å snuble i andres bein. Jeg åpnet hardere enn planlagt og det gikk noen gode km før jeg fant rytmen, fortsatt i et høyere tempo enn planlagt. Kai startet bak 3:30-ballongen og løp etter hvert kontrollert i mål til 3:28:16 og ny pers.

Transportetappen

De tre første milene forløp uten nevneverdige problemer. Det eneste jeg tenkte på var: Er det mulig for meg å holde dette tempoet hele veien til mål? Jeg lot hver km tale for seg, og svaret var «but of course» så lenge det varte. Det var som alltid veldig inspirerende og motiverende å bli heiet på av Northern Runners m.fl. opp Karl-Johan og ellers rundt omkring i sentrum.

HALVVEIS: Snart passering etter 20 km. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

HALVVEIS: Snart passering etter 20 km. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

På bildet løper jeg sammen med Kenneth Kastbjerg Nielsen. Han var en av dem jeg håndhilste på og snakket litt med underveis. Han fikk det tungt på slutten og løp inn til 3:12:57. Ifølge arrangøren passerte jeg halvveis på 1:31:15, 3-4 minutter foran skjema.

Etter 27 km tok jeg igjen Andreas Gossner som hadde gitt opp sitt forsøk på sub 3:00 og som jaget meg videre. Takk, Andreas! Det ga nye krefter og det er utelukkende din fortjeneste at jeg holdt 4:07, 4:10 og 4:06 på de tre siste km før passering 30 km. Andreas løp inn til 3:09:33 og ny pers.

Men så var det denne beryktede veggen da.

Veggen

Jeg fortsatte å løpe og kjente naturlig nok at det begynte å røyne på, men noen vegg fant jeg ikke før etter 37 km. Den var satt opp på Tøyen. Heldigvis føltes det mer som en lettvegg, og jeg var fornøyd med å ikke komme over 5:00 per km. Jeg skjerpet meg ytterligere og gjenopptok det samme gode tempoet ned mot sentrum igjen og passerte flere løpere.

Avslutningen

INNSPURTEN: Mil ble til smil på vei ned mot mål. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

INNSPURTEN: Mil ble til smil på vei ned mot mål. Foto: Sindre Torp, Northern Runners.

Etter nær 40 km ble jeg intervjuet av NRK. Jeg sa jeg lå foran skjema og håpet på en tid rundt 3:05-3:06. Jeg følte fortsatt at jeg løp kontrollert og syntes det var herlig å løpe uten kramper.

Noen hundre meter senere slo krampene til på innsiden av venstre lår. Jeg var nær ved å stoppe i frykt for denne fandens oldemor av et muskulært rop om hjelp.

Jeg roet litt ned, konsentrerte meg om å løpe mest mulig skånsomt og må bare beklage at jeg ikke var like munter opp Karl Johan som ved forrige passering. Jeg tok til meg det meste av heiarop, skal dere vite, og jeg klarte å leve med antydningene til krampe helt inn til mål, hvor smilet atter kom tilbake.

Svaret

Og hvor raskt kan jeg egentlig løpe? Svaret foreligger nå: 3:02:55.

Jann Post og Ida Nysæter Rasch opptatt med denne damen da jeg løp i mål. Kilde: NRK.no.

LIVE SENDING: Jann Post og Ida Nysæter Rasch opptatt med denne damen da jeg løp i mål. Kilde: NRK.no.

Det er solid personlig rekord på maratondistansen, nesten 20 minutter bedre enn maratondebuten under Oslo Maraton i 2013 og over 11 minutter bedre enn Midnight Sun Marathon (MSM) i juni 2014.

KONGE FOR EN DAG:

KONGE FOR EN DAG: Høy på meg selv etter prestasjonen. Foto: Jøran Arctander, Northern Runners/Kilde: Facebook.

Svært tilfreds med egen prestasjon sitter jeg igjen med flere spørsmål: Er det noe mer å hente før sesongen ebber ut? Makter jeg å kneppe inn fattige 176 sekunder på fem uker og en dag frem mot Frankfurt Marathon eller må jeg vente til neste år?

Det vil tiden vise. Jeg skal tenke nøye gjennom opplegget for de neste ukene. Det er viktigere å ikke pådra seg skader. For å legge litt ekstra press på meg selv sier jeg det likevel rett ut: Jeg går for sub 3:00 i Frankfurt!

Gode maratonvibber mottas med takk :)

Maratonglede,
Thomas K. Føre

PS! Publisert på Runner’s World-bloggen 22.09.14. d.s.