Mørketidsharen

Pigg eller ikke? Debatten raste i forkant av løpet. Jeg følte meg pigg og valgte sko uten. Jeg er vant til å løpe uten pigger på vinteren, og angrer ikke på valget. Men så skulle jeg heller ikke gi maks. Jeg hadde påtatt meg oppdraget som hare for Saana Heinänen og noen flere medløpere fra Northern Runners på Polar Night Halfmarathon (Mørketidsløpet) i Tromsø lørdag 3. januar 2015. Elisabeth Dahlberg skulle også vært med, men våknet dessverre med omgangssyke samme dag og måtte trekke seg. Fysjameg så kjipt!

Hareoppdrag i kosetempo

Tross noen forfall, stilte Northern Runners (NR) manns- og kvinnesterke til start med godt over 100 løpere (i alt 123 påmeldte):

STØRSTE LAG: Northern Runners ble også i år største lag under Mørketidsløpet med godt over 100 løpere. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

STØRSTE LAG: Northern Runners ble også i år største lag under Mørketidsløpet med godt over 100 løpere. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Jeg var så vidt i gang med trening igjen etter Frankfurt Marathon, og formen føltes ikke så aller verst etter jula. Med 1:26:23 som pers fra september 2014 var det derfor helt herlig å stille inn vinnerskallen på sub 1:45 på halvmaraton. For meg er dette kosetempo (ha meg unnskyldt, Saana), for andre kan tempoet være brutalt.

Vi var en gruppe på fem NR-løpere som forsøkte å holde dette tempoet fra start til mål. En løp betydelig raskere, en klarte det nesten (manglet fattige 11 sekunder), mens de tre andre klarte målet med noen minutters margin.

Kampen mot tiden

De første 16 km var transport under flotte forhold. Saana la seg i en gruppe noen meter bak meg. Den tiende gangen jeg snudde meg for å se etter henne etter 5-6 km, kunne hun bekrefte at hun fortsatt hang med.

Det var riktignok litt glatt på veien, men men på fortau og gangveier, hvor størstedelen av løpet går, var det helt topp. Etter vending ved flyplassen var det noe motvind, og det å ligge i rygg ble viktigere.

Det var likevel ikke før på de fem siste det var behov for framløping av beste NR-merke. Saana begynte å merke kjøret. De to første av de fem siste løp vi for første gang saktere enn 5:00 per km, men vi følte likevel vi hadde kontroll på sluttiden. Etter 17 km sto to sivilkledde Northern Runners og heiet det de maktet og tok bølgen for passerende løpere. Det var flere enn Saana og meg som lot seg motivere av dem, bl.a. medblogger Carina Øglænd (les mer om hennes opplevelse her).

På de tre siste km pekte jeg ut løpere vi bare skulle løpe forbi. Som sagt, så gjort. Saana var taus, jobbet iherdig og holdt frekvensen oppe. Jeg pushet litt innimellom, ikke for mye. La meg foran og dro litt i motvinden, lot henne komme opp på siden. Leste opp ferske km-tider og gjentok at det ikke var lenge igjen til mål.

Har du et ekstra gir?

En km før mål holdt vi på å ta igjen en annen medløper som hadde møtt veggen. Jeg ble supermotivert og tenkte at han skulle vi faderullan meg ta. Jeg spurte om Saana hadde et ekstra gir, men hun ristet tappert på hodet.

Så startet vi på de siste 5-600 m av Storgata. Ikke spesielt langt igjen, i alle fall føles det ikke slik når man spaserer der en lørdags formiddag. Men Storgata kan virke uendelig lang etter 21 km på Polar Night Halfmarathon eller Midnight Sun Marathon for den saks skyld.

PÅ VEI MOT MÅL: Saana og Thomas på vei mot mål på lørdagens Polar Night Halfmarathon. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Heldigvis var byens fremste gå-, løpe- og handlegate klar til å løfte frem løperne til en siste innsats. Med heiarop fra tilskuere og løpere som allerede var kommet i mål på 5, 10 og 21,1 km, var det bare lekkert å løpe gjennom den julepyntede Storgata i lett snødryss. Jeg er usikker på om Saana er enig, men hun ga i alle fall alt hun hadde og kom i mål på 1:42:45. Jeg kom inn sekundet etter (detaljer for spesielt interesserte på Garmin Connect).

HARESUKSESS: Hareoppdrag for Saana Heinänen utført. Foto: Mikael Arnesen, Northern Runners.

Hareoppdrag fullført!

Med det var hareoppdraget fullført. Det ble intet annet enn en suksess. Saanas gledestårer over å ha klart målet bekrefter dette til fulle. Å være hare gir nemlig en helt annerledes og positiv løpeopplevelse. Jeg kan på det varmeste anbefale dette til alle!

Med 1230 løpere og to nye løyperekorder, ble arrangementet en suksess. Jeg håper du også legger Mørketidsløpet på listen over løp du ønsker å oppleve i fremtiden.

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre
Mørketidsharen

PS! Publisert på Runner’s World-bloggen 06.01.15.

Reklamer

Løpeåret 2014 – En glad historie!

Sliten og fornøyd. Foto: Terje Håkstad, Northern Runners.

Sliten og fornøyd etter Midnight Sun Marathon 2014. Foto: Terje Håkstad, Midnight Sun Marathon/Northern Runners.

Konklusjon: Jeg har perset på alle distanser og jeg har blogget om det. Det har vært en sann fryd, en glad historie! Å skrive om opplevelsene gjør godt og jeg lærer mye av det. Tusen takk til alle som har lest, kommentert og delt bloggen. Jeg håper mange av dere har latt dere inspirere og motivere av mine opplevelser, mine skildringer av dem, mine perioder med intens vinnerskalle (både ekte og påtatt) og ikke minst min store løpeglede.

Hver måned har jeg oppsummert mine topp 3 opplevelser. De største opplevelsene – aller mest på godt, kun den aller siste på vondt – kan du lese om her:

Takk til WordPress og Strava som også har oppsummert løpeåret 2014 for meg. Jeg har selv et skråblikk på Sports- og kulturåret 2014/2015 for dem som er interessert i mer enn løping.

PS! Vant ikke bilen selv om mange gikk på den.

Med året fylt av laurbær og et par måneder med hvile etter Frankfurt Marathon, er planen å ta opp treningen så smått igjen i januar 2015. Mørketidsløpet står for tur og jeg skal være hare til 1:45 på halvmaraton. Det gleder jeg meg til!

Løpegledings,
Thomas K. Føre

Første mentorsamtale

Første samtale som mentor for sisteårsstudent ved Handelshøgskolen i Tromsø ble gjennomført fredag 28. februar 2014.

Halvannen times konstruktiv dialog omhandlet følgende:

  • Forventninger – Hva forventes av en nyutdannet innen Ledelse, innovasjon og marked i arbeidslivet?
  • Kompetanse – Hvor og hvordan får du bruk for det du har lært gjennom utdanning og tidligere arbeidsforhold? I hvilken grad etterspør arbeidslivet spisskompetanse vs breddekompetanse?
  • Motivasjon – Hva motiverer deg? Fag vs ledelse, produkter vs tjenester, kreativt/fritt vs struktur/rutine, det store bildet eller detaljer, stor eller liten, etablert eller nyetablert arbeidsplass, starte egen virksomhet etc.
  • Prioriteringer – Hva er viktig for deg? I arbeidslivet, på fritiden, i livet
  • Planlegging vs tilfeldigheter – Det er viktig å ha en strategi med alternativer, en plan A med alternativ B og C, ikke for planens skyld, men for å ikke låse seg, kunne navigere effektivt og gripe eventuelle muligheter som oppstår. Et snev av tilfeldighet er ikke uvanlig når det kommer til første, andre eller tredje arbeidsgiver :)

Det er arbeidet med å lage planen som gir verdi, ifølge Dwight D. Eisenhower:

Plans are nothing, planning is everything

Neste samtale gjennomføres om tre uker. Vi kommer til å drille ned i noen av punktene over. Videre kommer vi til å starte konkretiseringen av mulighetsrommet etter adeptens kompetanse, egenskaper og ønsker. Vi skal også drøfte konkrete stillingsutlysninger og jobbintervjuet.

Hvor går veien videre? Foto: Thomas K. Føre.

Lag en plan A, men ikke lås deg til den. Foto: Thomas K. Føre.

Om vær- og føreforhold tillater det blir samtalen gjennomført som «mentoring by walking».

Stay tuned!
Thomas K. Føre