New York for mine føtter

Etter tre norske maraton i løpet av ett år, debuterte jeg internasjonalt høsten 2014. Jeg valgte Frankfurt av den enkle grunn at jeg ikke kom med i trekningen til Berlin. Dessuten fant jeg billige flybilletter og billig og bra hotellrom. Det var også mulig å melde seg på i fornuftig tid før start, ikke år i forveien. Ikke det at langtidsplanlegging er en showstopper – jeg har tross alt allerede meldt meg på maraton i Göteborg i 2021. Frankfurt var bra og jeg har mange løpekompiser som velger å ta turen dit i år.

Selv meldte jeg meg på i trekningen til New York og tenkte ikke mer på det. For et par dager siden fikk jeg meldingen om at jeg har fått plass til årets løp.

NYC MARATHON: 1. november 2015 deltar jeg i New York City Marathon. Kilde: TCS NYC Marathon.

NYC MARATHON: 1. november 2015 deltar jeg i New York City Marathon hvis alt går som planlagt. Påmeldingsavgiften er i alle fall betalt. Kilde: TCS NYC Marathon.

Jeg hadde egentlig tenkt å holde en lav maratonprofil i år for å se hva jeg kan utrette på halvmaratondistansen, men nå har jeg plutselig fått et mål servert på sølvfat. Det kan bli et fint punktum (ikke en fin punktering) på 2015-sesongen. Hva kan være bedre enn å løpe maraton i New York City? Ikke vet jeg, har aldri vært i USA, men det er mye som tyder på at dette kan bli en stor opplevelse. Jeg vil gjerne at det skal bli en positiv opplevelse, så jeg tenker mye på hvordan jeg bør disponere løpet? Løpe det jeg er god for med ny pers som mål eller løpe med senkede skuldre for opplevelsens skyld? New York for mine føtter, altså. Heldigvis er det god tid til å tenke fremover.

Persen på 3:02:55 fra Oslo er jeg veldig fornøyd med, og formen er langt unna det nå (selv om min gode løpekompis Garmin Forerunner 920XT påstår noe annet).

GARMIN FORERUNNER 920XT: Kjære Race Predictor, du er nok minst 25 minutter feil mht dagens maratonform. Foto: Thomas K. Føre.

GARMIN FORERUNNER 920XT: Kjære Race Predictor, du er nok minst 25 minutter feil mht dagens maratonform. Foto: Thomas K. Føre.

Så nå leter jeg etter flybilletter og hotellrom på Manhattan. Ikke umulig at jeg flyr via Frankfurt. Og så får det kanskje bli som Leonard Cohen sa det: First we take Manhattan, then we take Berlin.

Hvem blir med?

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre

View this post on Instagram

Oi…

A post shared by Thomas K. Føre (@thomaskfore) on

Reklamer

Raskere, høyere, sterkere my ass

OL-ringer

Det er snart klart for skeive dager og stavbrekk i Sotsji. Putin og hans menn inviterer til vennskapelig kappestrid hvis formål er å kåre vinnere blant heterofile kvinner og menn som er «raskere, høyere, sterkere» enn andre heterofile kvinner og menn fra verdens mange vinternasjoner. For 300 milliarder kroner og noe smått får vi drøye to uker med vinteridrett av kjente og mindre kjente varianter. Det er mye penger (men ikke mine penger), og jeg innser at jeg driver med en relativt enkel og billig fritidssyssel: Løping. Joda, det er dyrt med asfalt, men jeg er ikke avhengig av det for en god løpeopplevelse.

Her på berget er det også andre leker på agendaen. Gutta boysen i hovedstaden med «Morn, du!» Heiberg i spissen vil nemlig ha OL til Oslo i 2022. De ligger i hardtrening til den store festen. Her skal det drekkas! Glemt er de spenstige planene om et OL i vinterbyen Tromsø. Det synes bare å være sutrete Tromsøværinger – eller «nordlendinger» om du vil (definisjonen kan vi diskutere ved en annen anledning) – kanskje ispedd noen trøndere og vestlendinger, som hevder at prosessen rundt Tromsø 2018 var et bedritent spill. I snykovet etter Norges idrettsforbunds henrettelse av Tromsø dukker plutselig Oslo opp som Norges helt naturlige og omtrent dobbelt så dyre OL-kandidat. Det påfølgende spillet er omtrent like bedritent, men med langt større fare for gressbrann enn snykov. Og sånn går no dagan i Oslofjordbotn.

I går tok det fyr igjen, denne gangen som følge av den høye aktiviteten på sola. Ole Christian Salomonsen, en av verdens beste nordlysfotografer, bosatt i nordlysbyen Tromsø, tidligere bosatt i den nordlysløse hovedstaden, med egen nordlysdokumentar på NRK, intervjuet av CNN og invitert til kronprinsen i Dubai, hvis navn er langt og vanskelig. På nettstedet Arctic Light Photo og på Facebook-siden med 110 000 følgere i skrivende stund, legger han ut de mest fantastiske bilder av naturfenomenet i nord, selvsagt til salgs for penger. Det er jo jobben hans – på heltid og vel så det. Så får han en henvendelse fra en stakkars rådgiver i Norges idrettsforbund om å servere nordlysbilder til IOC-pamper i det norske korthus i Sotsji, med det formål å overbevise pampene og eventuelt deres pampesser, pampøser eller pamperinner (ja, Gud eller han som rangerer høyere forby om noen av pampene har med seg en pamp av samme kjønn som ledsager) om at drøye 14 dagers pampeferie skal legges til Oslo i 2022. Unge Salomonsen gir rådgiveren det glatte lag, type isklisterføre, i form av et relativt høflig og velbegrunnet svar. Man selger ikke sjela si til djevelen. Innlegget var uhyre populært i sosiale medier i dag, men det ser likevel ikke ut til å ha nådd Oslofjordbotns lokalaviser med det første. Bad news travels fast, var det en som sa, så dette må jo være en slags gode nyheter.

Du synes kanskje jeg sutrer? Jeg ser ikke bort fra et lignende spill om Tromsø fortsatt hadde vært kandidaten. Sannsynligvis hadde det ikke vært et snyfnugg bedre. Det ville vel vært omtrent slik: Rundt halvparten av byens befolkning på 70 000 hadde ved valget i 2013 bestemt at Tromsø skulle søke OL i 2022. De samme 35 000 ville forventet støtte – også økonomisk – fra hele eller i alle fall minst halve Norge, inkludert minst halve idretts-Norge. Kom forventningsstyring, her skal du motstand finne! Videre ville de Swix-blå herrene Heiberg, ordfører Hjort og byrådsleder Hilmarsen (H) m.fl. nå forberedt seg til drøye to ukers smørefest i en inngjerdet gråsone verden knapt har sett maken til. Man kan få is i rubben av mindre.

Vinteridrett er moro! Søndag deltar en stor delegasjon fra Tromsø, deriblant en masse kjentfolk, på skiløpet Marcialonga i Italia. En opplevelse for livet, på ondt, men garantert også på godt. Omtrent som min egen deltakelse på Tromsø Mountain Ultra 50 km. Men vil det være like moro å følge OL denne gangen? Jeg er usikker. Det har til nå vært så mye dritt rundt OL-konseptet at det lukter ordentlig bajs av hele skjiten. Jeg syntes også det luktet bajs i Drillo-saken hos Norges fotballforbund.

Hvordan utøves egentlig ledelse i norsk idrett?

For meg som er interessert i løping og deltakelse på mosjonsløp, lukter det nesten like mye bajs av Norges fridritsforbunds nye lisensskandale. Men nok om det.

Kanskje var det like greit at Tromsøs kandidatur som OL-arrangør ble henrettet på brutalt vis og gravlagt? Jeg så Northugen boltre seg under NM i Tromsø i 2011, et flott og jordnært arrangement i suverene omgivelser. Kanskje et så stort og krevende arrangement som OL ville fullstendig ødelagt byen jeg er så glad i?

I 2014 vil vi i Tromsø få oppleve flotte idrettsarrangementer som Midnight Sun Marathon, Arctic Race of Norway, Chess Olympiad m.fl. Med nye hoteller og nye flyruter styrker Tromsø sin status som byen for de store anledninger (med enkelte uredelige unntak) og du er hjertelig velkommen til å sutre sammen med oss. Nordlyset kan du få gratis, eller du kan betale en slant for å få se det med større omfang og styrke, enten i Alta, Tromsø eller andre steder i Nord-Norge. Det kan virkelig anbefales om du aldri har opplevd det.

Jeg har skrevet dette med en viss fare for å virke som en sutrekopp, men jeg kommer nok likevel til å følge med Sotsji-OL. Jeg kommer til å sitte på ræva (my ass), som mange andre, og glede meg over at nordmenn og nordkvinner er både raskere og sterkere (og muligens høyere) enn våre konkurrenter. Jeg kommer til å glede meg over at Norge tar altfor mange medaljer ift befolkningsgrunnlaget (nei, det er ikke noe galt i det, bare litt kjedelig i lengden). Jeg kommer også til å glede meg over eventuelle homofile medaljevinnere eller deltakere, fra Norge eller andre stolte nasjoner. Måtte det gå dem vel! Selvsagt kommer jeg til forvente en totalt ødeleggende dopingavsløring og opprulling av tidenes dopingskandale lenge etter at medaljene er delt ut til feil utøvere.

Jada, neida, folkens!

Citius, Altius, Fortius, Schmortius :)

Thomas K. Føre

På kryss og tvers

I 2013 løp jeg over 2400 km. De aller fleste av dem i Tromsø-området:

Strava Heat Map 2013 for Tromsø. Kilde: Strava.

Strava Heat Map 2013 for Tromsø. Kilde: Strava.

Deriblant Tromsø Mountain Ultra 50 km fra Snarbyeidet via Bønntuva og ned i Tromsdalen til TUIL Arena. Det var kortversjonen. Anbefaler blogginnlegget for den lange, strabasiøse men også flotte ferden. I tillegg satte jeg spor i Malangen, rundt Sagelvvatn, i Harstad, Narvik, Bodø og Sandnessjøen. Ja, og i Bjåen, Telemark, Haugesund, Karmøy, Stavanger og Kristiansand. Jeg løp også på kryss og tvers i Oslo inkludert fire ganger i løpet Sognsvann Rundt Medsols:

Strava Heat Map 2013 for Oslo. Kilde: Strava.

Strava Heat Map 2013 for Oslo. Kilde: Strava.

Jeg har nesten løpt Norge på langs, som på Wikipedia måler 2518 km. Om jeg holder meg skadefri og alt ellers går meg vel, løper jeg hele denne distansen i løpet av 2014.

Apropos kryss og tvers: Hvor mange ord – norske og engelske – finner du på kryss og tvers her?

Løpekryssord - hvor mange norske og engelske ord finner du på kryss og tvers her? Av Thomas K. Føre.

Løpekryssord – hvor mange norske og engelske ord finner du på kryss og tvers her? Av Thomas K. Føre.

Lykke til!

Løpegledings,
Thomas K. Føre