Å gjennomføre fartsfylte treningsøkter alene er tungt, tyngre enn om man er flere som løper sammen. Men så er det slik med tidsklemmeløping at når tidsvinduer åpner seg, er det bare å hoppe ut av dem. ASAP. Da blir det ofte intervall-, progresjons- eller terskeløkter på egen fot. Det betyr som oftest ingen rygger å henge på og ingen du kan «ta» på neste drag.
Med et par-tre dagers løpehvile etter helgens Tromsø Ultra Intervals var det på tide med ei løpeøkt igjen. Beina føltes brukbare og ei rolig økt hørtes for altfor kjedelig ut i mine ører. Jeg løp tross alt til sammen 90 km rolig rolig på lørdag og søndag. Dermed bar det ut på segmentjakt.
Et segment er i denne sammenhengen en del av ei løype, typisk en motbakke med litt stigning og definert start og mål. For en som bruker Strava til registrering av treningsøkter, er det nettopp slike segmenter som gjør fartsfylte treningsøkter lettere å motivere seg til. Du har plutselig flere virtuelle rygger å henge på og noen du kan «ta» på neste drag. Og du vet ikke med sikkerhet hvordan du plasserer deg på segmentlisten før du kommer hjem og laster opp data.
I dag var det altså segmentjakt – på godt og vondt – for min del. På godt fordi jeg klarte å ta noen segmenter, på vondt fordi det likevel er tungt samt at jeg bommet på segmentet Rideskolen-Ekrehagen, som viste seg å gå et stykke forbi Ekrehagen. Æsj. Jeg hadde satt meg et mål for segmentet som jeg lå godt an til å nå. Men alt i alt er jeg fornøyd med å få CR (Course Record) på 2 (3) segmenter:
Dagens segmentjakt i Tromsømarka. Kilde: Strava.
Økta finnes her.
Garmin holder også på å innføre segmenter, men her synes jeg det går utrolig tregt. Inntil videre løpes vi derfor på Strava.
Løpegledings,
Thomas K. Føre
Thomas K. Føre 