Matt av sjakk

Dagens spalte i Nordlys, Matt av sjakk, handler dels om sjakk og dels om mer eller mindre sunne trekk og stillinger i vårt samfunn i et humoristisk men samtidig alvorlig perspektiv – med bruk av utvalgte sjakkbegreper. Du kan lese spalten «sort på hvitt» i papirutgaven fredag 8. august 2014.

Skjermbilde fra Nordnorsk debatt 07.08.14. Det går i Gaza, Vinter-OL og sjakk. Kilde: Nordlys.no.

Dersom det skulle bli for komplisert lesning for den jevne bonde, har jeg gjengitt spalten her på egen blogg med lenker og fyldige noter (takk Wikipedia). Sjakkekspert Thomas Robertsen får korrigere meg om jeg setter meg selv i sekke- eller idiotmatt med mine skriverier. Jeg er nemlig ingen sjakkekspert :)

God lesning!

Matt av sjakk
Thomas K. Føre, Supply Manager
www.thomaskfore.no

Sjakk-OL rokerer¹ i Tromsø og på et mangfold av skjermer verden over. Det har vært en helt kongebondeåpning² av arrangementet, og vi er vitne til skikkelig parti³-stemning i de gamle lagerlokalene til ærverdige Macks Ølbryggeri – selv om det kun serveres vann fra Hardanger og arktisk sprudlevann fra Lyngsalpene.

Å få sjakkolympiaden til Tromsø har i seg selv vært et langt og utmattende parti. Vi snakker verken hurtig-⁴ eller lynsjakk⁵. Den røde streken vandret lenge mellom hvitt og sort, men den kalde krigen endte heldigvis med remis⁶ og brede glis kun få dager før arrangementets åpning. Og alle bønder kunne glede seg til å være vertskap for verdens fjerde største idrettsarrangement.

BREDE GLIS: Direktør Børge Robertsen og president Kirsan Ilyumzhinov smiler. Om få dager avgjøres presidentvalgkampen. Også det et heftig parti. Foto: Magnus Joki Arild, Nordlys.

Om det var et sjakktrekk å få OL til Tromsø vet vi ikke før rapporten om ringvirkningene av arrangementet foreligger. Vi har jo prøvd å få OL før uten å lykkes. Flotte bilder fra Tromsø og omegn bør kunne være med å tiltrekke flere turister til landsdelen, men vil det kunne gi oss noen varige fortrinn? Byens restauranter blir ikke mett av sjakk, men de «altfor» mange hotellene synes å styrke sin stilling⁷ i sentrum enn så lenge.

Fransk åpning i sjakk. Fungerer trolig godt i Nordens Paris. Kilde: Wikipedia.

I sjakk er sentrum⁸ viktig. Med fransk åpning⁹ (1.e4 e6) er du på god vei mot sentrum. Til sentrum av Nordens Paris kommer du som regel om du velger E8 (ny trasé diskuteres fortsatt). Her i byen kan det hende du blir populær om du tar i bruk den andre betydningen av fransk åpning. De fleste land har sin egen åpning, noe du kan lese mer om i Encyclopaedia of Chess Openings (ECO).Fransk åpning benyttes fra tid til annen av bønder i forbindelse med landbruksoppgjøret, uten at det synes å gi en sunn og solid stilling. Det er visst ikke lønnsomt å produsere mat lokalt. Men mat må vi ha.

En slik aggressiv åpning kan føre til bondeforvandling¹⁰, det vil si at bønder avbyttes med offiserer. Det synes ikke å gavne Forsvaret i landsdelen. Med ytterligere kutt hjelper det lite å stå igjen med et tårn eller to i utkanten av et for tiden svært urolig brett. Det kan bli behov for å forsvare fedrelandet. Så ingen kommer og tar maten vår.

Man kan bli matt av mindre enn sjakk. Om vi får en merbondestilling¹¹ eller flere fribønder¹² i Forsvaret, vil tiden vise. Det er flere partier om de sakene og en viss fare for trekkgjentakelse¹³ uavhengig av parti. Sorry Sonja, her vil nok ikke engang et dronningoffer¹⁴ eller en aldri så liten dronningfløy-fianchetto¹⁵ kunne hjelpe.

Og sånn går no dagan. Jeg gleder meg i alle fall til Norge møter Frankrike. Vår egen Matt Damon (Magnus Carlsen) mot den gamle stormester Jacques Chirac. Det kan ikke bli annet enn…

Jacques-Matt¹⁶.

Noter

Noen utvalgte sjakkbegreper:

1. Rokade: Et spesialtrekk i sjakk hvor man flytter to brikker i ett trekk, nemlig kongen og ett av tårnene
2. Kongebondeåpning: En gruppe sjakkåpninger hvor hvit flytter bonden på felt e2, foran kongen, til e4 i første trekk (1.e4). Dette er hvit spillers vanligste åpningstrekk
3. Parti: Et sjakkparti er en kamp mellom to spillere
4. Hurtigsjakk: En raskere variant av sjakk (også kalt langsjakk) hvor hver spiller har mellom 15 og 60 minutter (+ eventuell tilleggstid) til å gjennomføre sine trekk
5. Lynsjakk: En enda raskere variant av sjakk hvor hver spiller har mellom 3 og 15 minutter – typisk 5 minutter – til å gjennomføre sine trekk
6. Remis: Et uavgjort resultat i et parti sjakk
7. Stilling: Brikkenes posisjon på brettet og den enkelte spillers muligheter til å vinne partiet
8. Sentrum: Med sentrum på sjakkbrettet menes de sentrale feltene d4, d5, e4 og e5
9. Fransk åpning: Trekkene hvor hvit flytter bonden på felt e2 to felt frem til e4 (kongebondeåpning) i første trekk hvorpå sort flytter bonden på felt e7 et felt frem til e6 (1.e4 e6). Dette kan tolkes som at hvit angriper sentrum, mens sort aksepterer dette (gir hvit terrengfordel) og bygger forsvar for å kunne gå til motangrep i sentrum senere
10. Bondeforvandling: Å bytte en bonde som når den åttende raden med en brikke av høyere verdi (en offiser, f.eks. dronning, springer, løper eller tårn)
11. Merbondestilling: Å ha en bonde (eller flere bønder) mer i spill enn motspilleren
12. Fribonde: En bonde som ikke kan stoppes eller slås av noen av motspillerens bønder
13. Trekkgjentakelse: Ved gjentakelse av trekk, dvs at den samme stillingen oppstår flere ganger. Dersom dette skjer tre ganger, kan en spiller kreve remis
14. Dronningoffer: Å ofre dronningen for å oppnå noe annet senere i partet
15. Dronningfløy-fianchetto: Et åpningstrekk som defineres av 1.b3 som bl.a. skal skape en fløy/korridor for løperen på c1
16. Sjakk matt (sjakkmatt): Game over. Du tok den, ikke sant?

SISTE: Matt av sjakk – http://t.co/Iu8KkrkQnT via @nndebatt #ChessOlympiad #Tromso2014 #nrksjakk

— Thomas K. Føre (@thomaskfore) August 7, 2014

Reklame

Bolshoi – en løpers anmeldelse

Himmel og hav! Da har fruen og jeg vært til stede på forestillingen Bolshoi in the Arctic under Nordlysfestivalen i Tromsø! For en opplevelse! Nordlysfestivalen leverer! Gangelig!

Bolshoi in the Arctic under Nordlysfestivalen i Tromsø.

Forrige helg var det Simone sings Nina med Tromsø Big Band. To sjelsettende kulturopplevelser på ei uke. Tre hvis jeg tar med kollega Alfred Hanssen som onsdag denne uken spilte nordlyset på elgitar på Tromsø Villmarkssenter. Mørketidsløpet og TIFF er nylig overstått, sola stiger stadig høyere på himmelen og formen er god. Det er Tromsø Internasjonale Snøfestival og i dag var det nøyaktig et halvt år til Sjakk-OL. Neste uke er det Samisk uke i Tromsø i regi av MSM med bl.a. Mari Boine og Norrbotten Big Band i Kulturhuset og Nordisk mesterskap i reinkappkjøring i Storgata. Tromsø leverer! Eller for å si det på en annen måte: TROMSØ LEVERER! #Tromsølove

Men i kveld stilte altså det verdensberømte Bolshoi-teateret med selveste direktøren og, unnskyld uttrykket, hele bøtteballetten. Sterke, spenstige, smidige, sensuelle og smilende dansere ga oss saftige smakebiter på 10 ulike oppsetninger i tillegg til en forrykende avslutning til Edvard Griegs Opus 23 I Dovregubbens hall. Makan til kunst!

Hovedstaden vil ha Nordlyset, forståelig nok, men vil visstnok ikke ta i mot Bolshoi-balletten. Tromsø, byen for de store anledninger, tar i mot ensemblet som ikke har opptrådd i Norge på 54 år. Jada neida så… Men Bolshoi-balletten leverer, selv om scenen på Kulturhuset var noget smal for alle krumspringene!

Dere som skal på forestillingen i morgen kan herved glede dere! Hører du, May Liss H. Wasmuth? Men vær obs: Det kan gjøre vondt i hendene. Jeg har nemlig aldri i hele mitt liv klappet så mye, ikke en gang på Alfheim stadion. Neste gang tar jeg med klappsalve.

Men løperen i meg vil gjerne også anmelde forestillingen.

Jeg noterte nemlig at de mannlige ballettdanserne hadde svært tettsittende tights. Semyon Chudins tights minnet mer om to strøk Jotun Lady Halvblank 40. Den var som malt på kroppen. Det kommer nok an på øynene som ser hvorvidt slike egner seg til løping. Chudin hadde i alle fall «ræv nok til en god biceps», som Oluf Rallkattli ville sagt det. Her kommer nok Føre-ræva til kort. Best å la den forbli kledd i sort, men kanskje vurdere å droppe ekstra kompresjon i tightsen?

Jeg noterte også at det blant de mannlige danserne var populært med barfot eller en slags barfotsko med veldig lite demping. Kanskje derfor de hadde så sterke og spenstige legger? Hva tror du, Barfot Gimse?

Jeg noterte også en hel del om de flotte ballerinaene, men jeg klarer ikke å koble noe av det med løping. Jeg kom faktisk til å tenke på låten Resistansen av Kaizers Orchestra, et av mine favorittband fra studietiden i Trondheim:

Og for at stemningå
skal bli endå meir russisk der nere
har de fått tak i ei russisk ballerina
Hu danse polka på den tradisjonelle måten
så får hu en hundrelapp for å holde kjeft til neste fredag

Det var ingen slike ballerinaer på scenen i kveld. Kun prima vare om man kan si det sånn!

Nei, fra spøk til alvor: Ballett er kunst. Ballett er også idrett på høyeste nivå. Jeg er virkelig imponert!

Halleluja!
Thomas K. Føre

Springeren

Han med de hvite brikkene startet. Tjyvstartet. Han har allerede skjøvet frem et par nedsnødde bønder. For en åpning. Er det lov med to trekk før mitt første? Jeg bestemmer meg for å angripe, skyver frem et par av mine krigerske bønder, av typen Nike Pegasus 29, og planter begge bena oppi. Jeg har full oversikt over brettet, stillingen er fortsatt fordel hvit. Men springeren er klar, han hopper over dørstokken og forserer hvitt i store mengder for å forsvare kongen. Jeg løper for remis!

Dette kunne vært åpningen på en helt sjakk løpehistorie, men det får bli med dette. Magnus Carlsen ble verdensmester i går, sjakkinteressen blomstrer og vi ser frem til Chess Olympiad i verdensmetropolen Tromsø i 2014.

Åpningen

Men i dag var det altså springeren ene og alene som tok turen ut i løssnøen. Hesten, som han også kalles, gampet ut langs ubrøytede fortau med 15 sekundmeter vind fra sørvest i ryggen. «Hilde», stormen, har akkurat lagt seg, det hadde jammen også mengder med snø etter nattens snøfall gjort. Skjønt, den ble pisket opp igjen av vinden og skapte et inferno i hvitt som gjorde dagens løpeøkt til en real manndomsprøve.

På vei til flyplassen var det bare så vidt jeg så fortauet, jeg måtte løfte beina høyt og vinden pisket i ansiktet mitt. Jeg følte meg barsk og strammet meg opp litt da en bil fløytet. Det viste seg å være Pål-Helge Tøffen Nilssen, som i etterkant påsto det var verdt hele turen fra Fredrikstad å se Don Quijote med Movember-bart kjempe mot vindmøllene. Han satt i en tungt pansret Landcruiser forskånet fra de verste stormkastene. Jeg kjente at jeg grudde meg litt til å snu, jeg hadde tross alt en viss medvind på vei nordover. Jeg vurderte et øyeblikk å sjekke om det gikk fly til Bardufoss slik at jeg kunne ha medvind hele veien hjem, men det ble med tanken.

Midtpartiet

Det bar likegodt over brua til Kvaløya. Som Harri Kirvesniemi la jeg hodet på skakke og lot værgudenes lamaer spytte meg hardt i ansiktet og fylle barten min med hagl og sludd. Pølsa stod rett ut. Vindpølsa altså. På brua. Jeg kjente vinden rive i klærne mine og måtte holde på glidelåsen til refleksvesten så den ikke løste seg ut og løftet meg til himmels.

Jeg kom meg velberget over og kunne nyte et par-tre relativt skånsomme km på oasen Kvaløya før det på nytt var klart for brupassering. – Hvem er det som gamper på min bro, ropte Monkeytrollet. Men jeg vendte det andre kinnet til og lot meg nærmest steine til døde i kastene.

Avslutningen

Igjen, velberget over. Med alle sekundmetrene rett i mot var det ikke bare bare å vasse langs fortauet forbi flyplassen. Vinden tok tak i gommene, blåste opp kinnene, fikk tårene til å renne bak nedsnødde briller og laget istapper på tennene og i den forbaskede Mo-barten. Det var knapt mulig å puste. Snorkel ville muligens fungert. Og fortsatt ingen brøyting. Ordtaket frem og tilbake er like langt sto for fall. Her var det bare å kjempe i mot. Dersom noen i de møtende bilene tenkte «Herrefred, for en tulling», så var det et riktig valg å legge løpeturen til det mest vindutsatte området i Tromsø :)

Ved innkjørselen til flyplassen møtte jeg brøytebilen, men han gjorde fortauet glatt slik at jeg likevel måtte løpe i løssnøen i kanten av fortauet. Fant ly i en oase i enden av flyplasstripa, og fikk pusten tilbake. Fant det best å dokumentere med et bilde:

En liten pustelunge i en tunnel under julerushtrafikken til og fra Jekta Storsenter. Foto: Thomas K. Føre.

Ferden gikk videre bortetter Kvaløyveien, ikke den heller brøytet. Den var til og med ekstra nedsnødd som følge av brøytesnø fra hovedveien like ved. Perfekt avslutning med andre ord. Men så kom det plutselig en motgåar av den gule sorten på fortauet og det var bare å stille seg i grøfta til den var passert. Og endelig var fortauet perfekt for løping. Jeg krummet nakken og løp til Holtveien før jeg returnerte til Langnesveien og fant en rute som var mer skjermet for vær og vind hjemover. Jeg tror vi kan kalle dette for en remis på sjakkspråket. Hvit fikk vist hva han kan, men sort holdt følge helt til handshake for peace!

Dagens langøkt i et h..sikes inferno i hvitt. Kilde: Strava.com.

Alt i alt ei kjempeøkt som fortjente et eget innlegg på bloggen. Nå blir det kos med dronningen etter at småbøndene har lagt seg.

Thomas K. Føre