Som fast spaltist i Nordlys skrev jeg teksten «Ånden som bør gå» til avisen tirsdag 21.01.14. Innlegget er neppe blant de mest samfunnsnyttige, ei heller egnet til å skape bred nordnorsk debatt, men jeg lot meg inspirere av følgende melding på Kort Sagt-sidene i avisen for en tid tilbake:
- Det er flere enn meg som synes historien om Fantomet og løven er treg. Kilde: Nordlys.
Ja, er det ikke på tide med en ny superhelt? God lesning! :)
Ånden som bør gå
Thomas K. Føre, Supply Manager i tights, www.thomaskfore.no
Alle har et forhold til Fantomet, ikke bare Sala Palmer-Walker. Leser du aviser så har du lagt merke til mannen i blå trikot blant tegneseriestripene. Fantomet har figurert i norske aviser og blader siden 1939, og kan således vise til en imponerende utholdenhet. Han ser fortsatt sunn og sterk ut, sin alder til tross.
Blant tegneseriestripene er Lunch min favoritt, etterfulgt av Pondus. Etter min mening holder disse jevnt over høy kvalitet. Du kan kjapt lese ei stripe, for så å smile eller le av snerten i stripa.
Men så var det denne Fantomet, iført gråblå kondomdress med hette, sort maske, truse utenpå trikoten og sorte, tettsittende støvler. Han heter egentlig Christopher Walker, men er også kjent som «Ånden som går». Han beskrives som forbryterbekjemper, hvis eneste «superkraft» er myten om hans udødelighet. Som den første superhelten i tettsittende drakt var han en trendsetter blant superhelter og han er fortsatt det.
Det skal han ha, Fantomet, når han først har bygget sin egen personlige merkevare, lar han seg ikke jazze opp av skiftende moter og kjøpepress. Hver eneste dag ikler han seg den samme spandexen. Riktignok er det in med tights, i alle fall i løpemiljøet jeg frekventerer, men det er sjelden virkelige superhelter og vanlige folk løser verdensproblemer i tights.
Jeg har fulgt litt med den muskuløse skapningens eskapader i herværende avis de siste ukene. Tålmodig kar, får man si, ja, det gjelder både Ånden og meg. Fantomet har over en periode på altfor mange dager og dertilhørende striper snakket om, til og med en løve. Det har faderullan meg ikke vært fremdrift i historien i disse ukene. Ja, for du har vel hørt den om Ånden som går og går og aldri kommer til poenget?
Du tror kanskje jeg er av den utålmodige typen, den som vil ha alt nå og med en gang og som helst vil at alt løser seg med inntil 140 tegn? Nei du, den første som hevder at to bilder av Fantomet og ei løve sier mer enn 2000 ord kan ta seg en bolle, gjerne en slik med kanel og sukker fra Kaffebønna.
Hør her: I en toukersperiode – minst – var det nemlig ikke store variasjonen på verken bilder eller tekst. Det var Fantomet og løven. Hver dag. Og ingenting nytt skjedde. Det får meg til å tenke på et gammelt jungelord: Tålmodighet er en dyd.
Min påstand er at den som hevder det er kjedelig å se maling tørke vil få sin horisont utvidet ved å begynne å lese Fantomet i Nordlys. Joda, jeg erkjenner at vi alle har forskjellig smak, men jeg mener tiden er moden for nye superhelter og nye «jungelord».
Ånden bør gå!
PS! Innlegget er også tilgjengelig på Nordlys sine nettsider. d.s.
Thomas K. Føre 