Ut av lammetåka

«Ut av lammetåka» er sjette bidrag som Spaltist i Nordlys, kom på trykk onsdag 23. april 2014 og ligger tilgjengelig på Nordnorsk debatt. Spalten omhandler denne gangen de mindre viktige ting i livet, ispedd de viktige ting, til ettertanke. En dose humor, en dose alvor, og forhåpentligvis to doser refleksjon når du setter ting i perspektiv.

Velkommen ut av påskebobla og god fornøyelse!

Ut av lammetåka
Thomas K. Føre, Supply Manager

Vel overstått påske! Å ja, du sto ikke over du heller? Det passet godt med noen dager fri, sier du, med eller uten Jesus Kristus og den allmektige faren hans. Helt enig. Det gjorde godt. Men med godt skal godt fordrives. Folkens, det er på tide å komme ut av lammetåka. Det er en verden der ute. Den virkelige verden. En verden med krig og fred og religion og politikk og sånn.

Med påskelam, fløtepoteter og Amarone fra halsen og ned og feriemodus fra halsen og opp, føltes det kanskje tøffere enn en middels Jesu oppstandelse å våkne opp til hverdagen? Kanskje du smiler og tenker «Jessufader, akkurat sånn var det». Humor er bra, men perspektiv er også bra. Sett pris på at du våkner opp. Det er ikke alle som gjør det.

Blåmandag, sier du? Nei, ikke prøv deg, uken etter påske startet som vanlig med en tirsdag. I dag er det onsdag. Snart er det helg. Neste uke er det 1. mai etterfulgt av en inneklemt fredag. En myk start på arbeidslivet. Du har lite å klage på. Sett pris på at du har en jobb. Det er ikke alle som har det.

Buksa trang, sier du? På tide å komme til hektene og starte kampen mot hektoene – igjen? Din egen sixpack er forsvunnet – for godt. Du har deg selv å takke, men matvarekjedene, som har lempet ut store mengder av den rød-gul-grønne nasjonalsixpacken til under 20 kroner samt annet søtt, salt og syrlig, fortjener også en takk. Nå har de halvert prisen på marsipan. Du har imidlertid lite å klage på. Sett pris på at du har ei bukse. Det er ikke alle som har det. Sett også pris på at du kan kle på deg selv. Det er ikke alle som kan det.

Fortsatt søthunger, sier du? Det går over. Det krever bare litt disiplin. Erstatt noe av sukkeret og fettet med noe grønt, nesten hva som helst unntatt pæreis duger. Gjør det motsatte av Jesus, gjør vin om til vann. Beveg deg i den vakre nordnorske naturen. Men sett for all del pris på at du har tilgang på mat og drikke. Det er ikke alle som har det. Sett pris på at du kan bevege deg. Fritt. I fred og ro. Det er ikke alle som kan det.

Drittvær, sier du? Jada, gresset er grønnere på den andre siden. Av jordkloden. Tinesny er oppskrytt, men det blir nok grønt her i år også, skal du se. Til sommeren. Før sola snur igjen. Men ikke klag. Sett pris på at du er forskånet for de verste naturkatastrofer. Det er ikke alle som er det.

Drittkamp, sier du? Vi får være såpass rause at vi unner Liverpool seriemesterskapet. Og så får vi håpe at TIL gjenoppstår som eliteserielag. Bagateller egentlig. Men sett pris på at du kjenner glede og smerte ved fotball. Det er ikke alle som kjenner det.

Generelt er vi forskånet for det meste av faenskap verden har å by på. Sett pris på det. Det er ikke alle som kan det.

Flått, sier du? Mygg, sier jeg. Og knott.

Reklamer

Vinnerskalle igjen…

Sesongen er over. Det endte med nedrykk. Det er sikkert fortjent. Jeg registrerer at noen legger skylden på administrativ ledelse, andre på sportslig ledelse. Spillerne har vel også en «godfot» med i spillet. Selv publikum har fått sin del av skylden. Tror vi sier skylddeling. Men Mydland-pølsene har heldigvis ingen køddet med.

Tross salg av sentrale spillere burde laget være godt nok til å havne midt på tabellen, har jeg tenkt hele sesongen. Det hjelper så lite å være god nok om man likevel rykker ned. Og kanskje det er nettopp det som har skjedd? Vi har levert gode resultater og plassert oss på øvre del av tabellen de siste årene. Snart spiller vi Europacup mot Tottenham på Alfheim. Ledere, trenere og spillere har kanskje trodd de var for gode til å rykke ned? Det er det sikkert noen som finner ut av etter hvert.

Herrefred, vi har da hatt sjanser nok til å avgjøre de riktige kampene. Vi kunne holdt håpet levende ved å score på 100 %-sjanser, selv i aller siste kamp. En av mine største opplevelser med TIL var å se TIL slå Brann 4-0. I dag ble det fire spiker i kista (og det ble «Fire pils og en pizza» i Drammen). Vi skulle selvsagt avgjort dette mye tidligere og spilt siste kamp med senkede skuldre. Det hadde nok vært annerledes med litt mer besluttsomhet – ikke bare blant spillerne – tidligere i sesongen. Det hadde nok vært annerledes med litt mer vinnerskalle også, som f.eks. i 1-0-kampen mot Rosenborg 15.09.13 og i 4-3-kampen mot Viking 19.10.13.

Fra kampen hvor TIL slo Rosenborg 1-0 etter iherdig innsats. Jeg hadde på forhånd skrevet om vinnerskallen og var fornøyd med å få rett. Foto: Thomas K. Føre.

Fra kampen hvor TIL slo Rosenborg 1-0 etter iherdig innsats. Jeg hadde på forhånd skrevet om vinnerskallen og var fornøyd med å få rett. Foto: Thomas K. Føre.

Det er snakk om små marginer. Manglende dyktighet foran og bak, eventuelt på midten? Manglende flaks? I noen få kamper hadde vi fortjent å få med oss flere poeng enn vi faktisk fikk. Det kunne brakt oss til øvre halvdel av tabellen. Mulig vi har fått noen ufortjente poeng også, men de er i så fall godt gjemt i bortestatistikken.

Nå står vi foran en sesong i Adeccoligaen, en sesong med mye glede og smerte. Forhåpentligvis får vi langt flere positive enn negative opplevelser. Forhåpentligvis får vi med oss trenere og spillere som spiller på seg selvtillit og demonstrerer vinnerskalle. Forhåpentligvis slipper vi inn færre mål og scorer flere mål, både på #FortAlfheim og på bortebane. Forhåpentligvis rykker vi rett opp igjen. Men ingenting av det kan vi ta for gitt. Det blir barberte budsjetter (tross Movember) og knallhard jobbing. I mellomtiden får Bodø/Glimt holde fortet. Jeg håper de etablerer seg i toppen igjen. Det er flott å ha to lag fra det høye nord i Tippeligaen.

Jess, det blir knallhard jobbing. Og det blir godt med en fotballpause. Det ruller jo og går i England, så en og annen #COYS blir det jo. Bare ikke i dag. 0-1-tap mot Newcastle nemlig. Men det preller enklere av tightsen.

Apropos tights: Den siste måneden har vært preget av mye løpeglede og heldigvis lite løpesmerte. I oktober ble det rekord med 300 km gamping, med andre ord lite løpepause. November har startet veldig bra med 124 km og 12 timer løping på 10 dager, bl.a. ei veldig god 4 x 8 min intervalløkt på snø og is med flotte medløpere i Northern Runners. Dette har krevd både besluttsomhet og vinnerskalle. Testing av nye 2XU-tightser har det også blitt, men det skal jeg komme tilbake til.

Kan i skrivende stund melde om at det ligger an til godt skiføre. Snøen laver ned og det er vel på tide å få inn litt alternativ og skadeforebyggende trening igjen. Bedriftsfotball regnes ikke som skadeforebyggende, så det blir det lite av.

Apropos fotball igjen: Blant lyspunktene neste sesong finner vi lokaloppgjør mot TUIL og Alta og hjemmekamper hver eneste helg. Her er undertegnede avbildet før den siste av TILs hjemmekamper i år, 0-0-kampen mot seriemester Strømsgodset, korrekt antrukket med TUIL-hua og TIL-skjerf:

Fra siste hjemmekamp på #FortAlfheim. 0-0 mot Strømsgodset, 03.11.13. Det var ikke godt nok, dessverre. Foto: Thomas K. Føre

Fra siste hjemmekamp på #FortAlfheim. 0-0 mot Strømsgodset, 03.11.13. Det var ikke godt nok, dessverre. Foto: Thomas K. Føre.

Så godt at jeg har familie! Der e det alltid hjemmeseier (og bare hjemmekampa)! Nei, der handle det ikkje bare om å vinne, det funke bedre å gi og ta! Familien røkke uansett aldri ned! Fra førsteplassen! I mitt hjerte!

Heia!

Thomas K. Føre

PS! #TL2015 :) d.s.

Mane frem vinnerskallen

Løping er livet, men det finnes også andre viktige ting i livet: Fotball. Om ikke øverst så i alle fall høyt på listen.

Kort karriere i TIL

Jeg har selv spilt fotball i noen år, men ga meg etter bronse med Tromsø Idrettslags småguttelag i Norway Cup så langt tilbake som i 1991.

TILs småguttelag i Norway Cup 1991.

TILs småguttelag i Norway Cup 1991. Unge Føre nr 3 fra venstre foran.

Kanskje var det for tidlig, kanskje var det riktig tidspunkt å gi seg. Det var gøy med fotball, men der og da var det andre ting som fristet mer: Løping, sykling og langrenn. Samt det å trene akkurat når det passet meg. Jeg deltok bl.a. på Reebok-mila, Midnight Sun Marathon, i årene 1992-1995 med tider rundt 45 minutter, og det var disse tidene jeg ønsket å knuse da jeg begynte med løping igjen for noen år siden.

Høydepunkter

Interessen for fotball var fortsatt stor. Jeg fulgte ivrig med både TIL og Tottenham. Det var stort å være på Wembley i 1993 å se Tottenham mot Arsenal i semifinalen i FA-cupen. Dessverre ble det tap 0-1 etter scoring av Tony Adams i det 79. minutt. Men for en stemning, for en opplevelse! Likevel er det andre opplevelser med fotball som står foran på listen. Jeg lister opp:

  1. Rosenborg-TIL 0-1. Eliteserien, Lerkendal stadion, 1. november 2003. Arne Vidar Moen scorer på corner i det 90. minutt og TIL berger plassen i Eliteserien.
  2. TIL-Brann 4-0. Eliteserien, Alfheim stadion, 29. mai 2011. Sigurd Rushfeldt scorer hattrick, tar scoringsrecorden i Eliteserien og høyrebacken Tom Høgli scorer sitt første mål for TIL noensinne på straffe på overtid.
  3. TIL-Lillestrøm 4-1. Cupfinalen, Ullevaal stadion, 26. oktober 1986. Blant Arne Scheies favoritter. Har den på VHS om noen er interessert :)

I tillegg kan man koste på seg å nevne Cupfinalen mot Bodø/Glimt i 1996, Europacupkamper mot Chelsea, Galatasaray og Athletic Bilbao, samt den unge TIL-backen Føres ene mål i Norway Cup. Interessen for fotball er fortsatt til stede, men ikke i like stor grad som da Gary Lineker herjet i Spurs.

Nedtur og gode opplevelser

Tromsø Idrettslag opplever nå en tung periode i Eliteserien, både på hjemme- og bortebane, etter mange jevne og gode år på toppen av tabellen. Det har blitt smått med poeng de siste månedene, og nedrykk er faretruende nært. Spillemessig har det til tider vært bra, men marginene har ikke vært på vår side. Salg av sentrale spillere har nok ikke gjort det bedre. Samtidig opplever TIL suksess i Europacupen som eneste norske lag i gruppespillet mot nettopp Tottenham i tillegg til Anji og Sheriff.

I dag er det Rosenborg som gjester Fort Alfheim. Kun hjemmeseier er godt nok. Jeg mener laget bør være godt nok til å ta tre poeng. Det handler om å være kompromissløs både i forsvar og angrep. Holde tett bakover, score på den ene sjansen, deretter holde trykket og satse på kontringer. Det handler om å holde hodet kaldt, jobbe iherdig en og en og som lag. Det blir en tøff kamp, men det blir hjemmeseier om Gutan klarer å mane frem vinnerskallen! De må ha trua!

Tøff kamp hele veien

Å løpe mila er tøft. I alle fall om du skal perse. Det krever steinhard jobbing hele veien. Som på Eidemila i 2012 hvor jeg for første gang kom under 40 minutter med et nødskrik. Jeg hadde noen tunge km fra 7-9, men klarte å mobilisere vinnerskallen til en desperat innspurt siste km.

Desperat innspurt på Eidemila 2012. Foto: Kristina Nymo.

Desperat innspurt på Eidemila 2012. Foto: Kristina Nymo.

Med såpass liten margin på Eidemila, var det en god opplevelse å klokke inn til 39:43 på MSM noen uker senere. Men den beste opplevelsen var et dugelig lagarbeid – å kompisløpe Øyvind Sørensen inn til sub 41 på Krokenmila høsten 2012.

Halvmaraton er også tøft, men kreftene fordeles på en annen måte gjennom løpet. Det samme gjelder for maraton, antar jeg. Tungt blir det jo uansett etter hvert. Med en knapp uke igjen til maratondebuten er det på tide å mane frem vinnerskallen.

Jeg skal kjempe en kamp mot meg selv, men jeg har flere gode medløpere fra Northern Runners rundt meg. Klokke får være klokke. Jeg har en idé om hva jeg kan klare tidsmessig, men det viktigste blir å fullføre med brukbar stil. Det blir en tøff kamp, hele veien. Jeg kommer sikkert til å føle at jeg løper utrolig lett i starten, men jeg vet at jeg må holde igjen. Det er tøft nok det. Akkurat som på Tromsø Mountain Ultra 50 km. Og når det begynner å røyne på – etter 20, 25, 30, 35 km – da blir det virkelig tøft.

Jeg skal kjempe hele veien til mål. Forhåpentligvis i ryggen på noen som holder et jevnt og bra tempo. Forhåpentligvis i endorfinrus av å passere slitne løpere mot slutten. Forhåpentligvis med en god opplevelse. Og med ei tid jeg kan si meg fornøyd med.

Utslitt etter en tøff kamp. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

Utslitt etter en tøff kamp. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

Utslitt, etter å ha gitt alt – slik forventer jeg å se TIL i dag. Det skal løpes noen lange og tunge kilometer utpå matta. Det kommer til å røyne på – men det vil det også gjøre for motstanderen. Men til slutt vil det være en god opplevelse!

Jeg har trua på at kampen blander seg inn helt i toppen på listen over mine høydepunkter med TIL.

Hilsen en med vinnerskalle og mange baller i luften,
Thomas K. Føre