Dagen før den store U-dagen

Det finnes mange løp med stor U. For meg er det dagen før den store U-dagen. Morgendagens løp er en fjert blant de virkelig store ultraløpene rundt omkring i verden, men Tromsø Mountain Ultra 50 km er tøft nok så det holder for en som meg.

TMU er det eneste ultraløpet jeg så langt har stiftet bekjentskap med (med Tromsø Ultra Intervals som et hederlig unntak). Jeg var med på testløpet i 2012 og det første løpet i 2013 (løpet som fikk meg til å starte denne bloggen). Tidene ble hhv 7:14:17 og 6:46:57. Nå er målet under 6:15. Med tilbakelagt treningsmengde burde det være innen rekkevidde. Jeg har hatt noen gode ultraøkter (les innleggene Tindebonanza og Nødvendig ultratrening), selv om jeg gjerne skulle hatt flere. I det siste har jeg imidlertid begynt å tenke mer på høstens maratonkonkurranser (les Frankfurt Marathon – Noch 100 Tage) og allerede lagt om treningen noe.

Dagen før Tromsø Mountain Ultra 50 km. Foto: Lena G. Nymark, Midnight Sun Marathon.

Dagen før Tromsø Mountain Ultra 50 km. Foto: Lena G. Nymark, Midnight Sun Marathon.

Men nå er arbeidsuken over, resten av familien er på hyttetur, det er 14-15 timer til start og det er på tide å kjenne etter. Kjenne etter om jeg gleder eller gruer meg. Jeg gleder meg i alle fall til å komme i gang. Det gjelder å starte rolig, finne flyten, nyte turen og naturen, slarve litt med løpere og frivillige, spise og drikke fornuftig, kjempe med meg selv og krampene som kommer halvveis uti løpet, oppmuntre en og annen stakkar som har startet altfor hardt i det jeg passerer, unngå å sparke i steiner eller røtter, bite tenna sammen og fullføre med noenlunde stil.

Jeg har ladet med karbo i flere dager enn strengt tatt nødvendig, men nå skal jeg slappe av, se litt nærmere på tidsskjemaet, gjøre klart alt av klær og utstyr og få meg ei god natts søvn.

Og plutselig er Kjell Conradsen her for å hente meg i morgen tidlig kl 07:30!

Ultrahilsen,
Thomas K. Føre
Startnummer 31

Reklamer

Nødvendig ultratrening

Obligatorisk gruppebilde før ultratrening.

Obligatorisk gruppebilde før ultratrening.

To gode ultraøkter denne uka! Først ei mellomrask på tirsdag (24,4 km på 2:38:13 i bevegelsestid, 6:29 per km), så ei roligere i går (24,7 km på 3:07:10, 7:34 per km). Begge i traseen til Tromsø Mountain Ultra (halvultraløypa). Veldig godt å få disse to øktene en måned før TMU! Håper på noen flere slike da jeg merker at det er nødvendig å få løpt mer både oppover og nedover samt i terrenget! Det krever utrolig mye mer av hodet å løpe på variert underlag.

For øvrig forbausende godt oppmøte og god stemning! Her etter ca 6-7 km:

Røde Kors-hytta passert. Humøret på topp. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

Røde Kors-hytta passert. Humøret på topp. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

Gårsdagens økt bød på litt ekstra utfordring pga tett tåke på 500-800 meter. Men litt teamwork og litt flaks, så fant vi den rette stien som førte oss fra Bønntuva til Fløya, og derfra gikk det greit.

Mye tåkeprat på Bønntuva. 40 meters sikt. Litt uggent å navigere ned til Fløya.

Mye tåkeprat på Bønntuva. 40 meters sikt. Litt uggent å navigere ned til Fløya.

Ultraløpegledings,
Thomas K. Føre

Ultramentor (in spe)

Bare 45 km igjen (2012). Foto: Johanna Laue.

Bare 45 km igjen (2012). Foto: Johanna Laue.

Spektakulær løpeopplevelse

Blant mine beste løpeopplevelser er Tromsø Mountain Ultra 50 km en av de aller mest spektakulære. Løpet har alt: Skog, lyng, myr, fjell, vidde, ur, gjørme, stier, anleggsveier, grusveier, bekkefar, elver. Oppover. Nedover. I ei salig blanding. Med krampegaranti. En nydelig naturopplevelse med forbehold om vær og om du tar deg tid til å nyte (noe du ikke bør). Det finnes selvsagt langt mer ekstreme utskeielser enn dette skarve fjelløpet i det høye nord (ta f.eks. hele Tromsø Mountain Challenge over tre dager eller se Aktiv Trenings liste over de tøffeste ultraløpene verden kan by på), men det krever en del forberedelser for å kunne gjennomføre et ultraløp med noenlunde stil.

Løpeopplevelser bør deles

Det er flere som har latt seg inspirere og motivere av blogginnleggene (2012, 2013) som beskriver gleden og smerten ved å løpe (dvs gå så raskt man makter) i variert terreng med mange lengde- og høydemetre. Som løper synes jeg gode løpeopplevelser er til for å deles, til glede (og smerte) og nytte for andre løpere, jf Northern Runners eget slagord Share The Movement! Jeg skal delta også i år og håper å knipe inn drøyt 30 minutter på tida fra i fjor. Det er mye, men vinnerskallen sier det er overkommelig. Det grugledes derfor. Og det avstedkommer nok et saftig blogginnlegg også fra denne opplevelsen.

Ultramat utfordring

Det er alltid hyggelig å få henvendelser som følge av mine løpeopplevelser og som grunnlegger og etter hvert en av mange entusiastiske drivkrefter i løpernettverket Northern Runners. Nå har jeg altså fått den ultimate – eller skal vi si ultramate – utfordringen: Være mentor for en foreløpig hemmelig gruppe mennesker som alle er blitt utfordret til å delta på 25 km (eller 50 km) under Tromsø Mountain Ultra i 2015. Det blir stas!

Nå skal det med en gang sies at 25 km ikke er en ultradistanse, derav navnet halv-ultra, men bevares: Det kan være utfordrende nok å løpe 25 km i terrenget. De lærde strides riktignok om definisjonen på et ultraløp – det er enten lengre enn maraton (42,2 km) eller 50+ km. Tromsø Mountain Ultra 50 km tilfredsstiller således begge definisjonene.

Gruppen er, som Northern Runners, spredt litt rundt omkring i verden og består av drøyt 40 mennesker med ulik bakgrunn, flere av dem tidligere fotballspillere og alle med et potensial til å trene seg opp til å takle utfordringen. Primus motor nøyer seg imidlertid med å invitere til halv-ultraen (med full pakke) og kaller det «en hinsides utfordring» (det er neppe banketten i etterkant han sikter til). Selv skal han som tidligere fotballspiller bytte ut forhenværende rykk og napp i 90 minutter med seigpining av en annen verden i 3-5 ganger så lang tid om han skulle bli utfordret til å velge den lengste distansen :)

Fotballspillere som ultraløpere?

Kanskje det å være/ha vært fotballspiller ikke er et så galt utgangspunkt for å begynne med den nye folkesporten ultraløping? Fotball-VM er nylig avsluttet, og det har vært mye snakk om den komplette fotballspilleren. Kommentatorer, journalister og andre eksperter har latt seg imponere over løpsmaskinene i mesterskapet. Det underbygger at løpsstyrke (best uten ball?) er en ferdighet som komplette fotballspillere må kunne ticke av. Dette gjelder muligens ikke det norske landslaget. Men som med mye annet nytt og spennende kommer det kanskjer mer løpsstyrke fra USA fremover. Aftenposten skrev 2. juli 2014 artikkelen Stabæk-trenerens sønn har løpt lengst i VM:

Toronto-spiller Michael Bradley, sønn av Stabæk-trener Bob Bradley, har nemlig løpt lengst av samtlige VM-spillere. I løpet av fire kamper – 390 spilte minutter – har amerikaneren forflyttet seg 54,7 kilometer. Noe som tilsvarer én helmaraton pluss 12,5 kilometer til.

Det er en drøy ultra det. Riktignok fordelt over flere dager. På peise flatt underlag. Med litt mer friksjon enn asfalt. Og noe varmere i lufta enn det vanligvis er over fjellene i Tromsø. Men tatt i betraktning at en fotballspiller i løpet av en kamp har flere naturlige pauser mellom de mange rykk og napp i det som også er en krevende kontaktsport, er likevel et snitt på 7 minutter og 8 sekunder per km imponerende!

Dette er også en kontaktsport. Kilde: NRK.no.

Dette er også en kontaktsport. Kilde: NRK.no.

Hvem av gutta i den vordende ultragruppen har best utgangspunkt når det gjelder løpsstyrke? Time will show.

Hvordan trene til et ultraløp?

Det vil jeg komme tilbake til, og her skal jeg ause av mine egne og sause sammen med andres erfaringer, men i mellomtiden har jeg lyst å trekke frem innledningen til artikkelen How to Train for Your First Ultra Marathon fra Active.com:

People already think you’re crazy for running marathons, and now you tell them you want to run an ultra. An ultra marathon is defined as anything longer than a marathon, although many ultra runners would argue the distance starts at 50K and that timed events don’t count.

A successful first ultra is one where you:

1. Finish.
2. Don’t get hurt.
3. Have fun.

Du trenger ikke løpe maraton før du debuterer på et ultraløp. Jeg løp to ultraløp før min første maraton på flat asfalt, men så løp jeg også 8 halvmaraton før det første ultraløpet. Likevel synes jeg prinsippene for en suksessfull ultradebut er gode.

Og det krever forberedelser!

Banan gjør susen! Foto: Johannes Borch.

Bare 19 km igjen (2013). Foto: Johannes Borch.

Let’s kick some ass!

Ultrert hilsen,
Thomas K. Føre
Ultramentor