«There’s always next season,» skrev jeg i starten av 2017. Det gjelder nok for 2018 også, selv om jeg håper på et bedre år i løpingens tegn.
Mellomsesong
ATHENS MARATHON: Har linseluskrefter før de siste bakkene tar knekken på meg. Foto: Marathon Photos.
2017 ble nemlig en «mellomsesong» og det dårligste løpeåret siden oppstarten av Northern Runners i 2011. Året føyer seg pent inn i en nedadgående trend siden rekordåret 2014.
I år ble det med 1577 km løping (+ 215 km på ellipsemaskin), omtrent halvparten av det som skal til for å nærme seg ønsket nivå på 10 km, halvmaraton, maraton og det årlige 50 km ultraløpet. I 2018 skal denne trenden brytes.
Ha det gøy med løping og holde seg skadefri – løpegleden øker med formen, så en anelse mindre løpeglede har det blitt i perioder, men jeg er fornøyd med å være skadefri. Lite trening = ingen skader…
Løpe mila under 40 minutter – 41:35 på Asics Sentrumsløpet, Oslo, i slutten av april ble årsbeste på distansen. Var lengre unna på to andre forsøk
Løpe halvmaraton under 1:30 – det ble med null forsøk siden jeg ikke regner med Polar Night Halfmarathon på begynnelsen av året (1:35:07)
Delta på én maraton i utlandet, løpe maraton på under 3:15 (i Norge eller utlandet) – det ble 1,5 utenlandsk maraton med Unionsmarathon i Norge og Sverige (3:47:57) og Athen Marathon (3:52:40) samt Midnight Sun Marathon (3:27:01). Ingen maratonløp under 3:15
Fullføre Tromsø Mountain Ultra 50 km – med eller uten stil – meget fornøyd med gjennomføring tross lite løping i fjellet i år (min 3. beste tid av 6. gjennomførte TMU 50 km)
Løpe 2800 km – trolig nødvendig for å kunne nå de andre målene i løpet av en lang sesong – ikke oppnådd, bedre lykke neste sesong!
Tross mindre gode resultater er det flere opplevelser det er verdt å trekke frem, herunder Midnight Sun Marathon, Unionsmarathon, Tromsø Mountain Ultra og Athens Marathon – the Authentic.
Øyvind Sørensen, Thomas K. Føre og Sindre Torp, Northern Runners, heier inn halvmaratonløperne under TCS Amsterdam Marathon 2016.
2016 er et tilbakeløpt kapittel. Pent friserte mål ble nådd – skulle nesten bare mangle! 2017 byr på et nytt kapittel med tittel «Løpeåret 2017» og undertittel «There’s always next season». 2017 blir nok en mellomsesong hvor det gjelder å holde det noenlunde gående. Men først litt mer om fjorårets måloppnåelse. Jeg satte meg fem oppnåelige mål.
Løpe mila på under 40 minutter, løpe halvmaraton på under 1:30
Jeg gjentok bedriften på neste forsøk, OBOS Fornebumila 25. mai, med tiden 39:19 (asfalt og grus). Jeg fullførte Håkøya halvmaraton 25. september med stil på 1:28:43 og var fornøyd med det. Gode løpeopplevelser som gir mersmak!
Fullføre to maraton: Midnight Sun Marathon (juni) og Amsterdam Marathon (oktober)
Det ble to helt greie maratonløp, men med et litt for offensivt løpsopplegg på begge. Midnight Sun Marathon 18. juni fullførte jeg på 3:23:16 (all time low).
TCS Amsterdam Marathon 16. oktober gikk unna på 3:17:04, drøyt fire minutter svakere enn målet for dagen. Dette var Northern Runners første offisielle klubbtur til utlandet. Det var et fint arrangement med halvmaraton og 8 km som alternative distanser! Alt i alt en fin tur.
Fullføre Tromsø Mountain Ultra 50 km for femte gang
Tromsø Mountain Ultra 50 km 27. august gikk forholdsvis greit. God medvind i ryggen første 30-35 km. Selv om det ble altfor lite trening i fjellterreng, så klarte jeg meg uten nevneverdige kramper. Jeg setter det på kontoen «erfaring». Jada, det gjør jeg!
Oppsummering av treningsåret
Treningsåret kan oppsummeres som følger:
2781 km løping på asfalt, grus, bane, tredemølle og i terreng (243 aktiviteter, 264 timer) – mot 2808 km i 2015 og 3176 km i 2014. I april hadde jeg ei uke med 103,1 km løping (fjerde lengst, rekord på 111,8 km fra juli 2014 under Tromsø Ultra Intervals)
137 km «løping» på ellipsemaskin (27 aktiviteter, 15 timer) – mot 17,5 km i 2015
79 km gåing, 18 km hiking – mot 178/12 km i 2015 og 120/37 km i 2014
61,5 km sykling – mot 225 km i 2015 og 232 km i 2014
22,75 km rulleski/langrenn – mot 91 km i 2015 og 202 km i 2014
Nesten 6 timer styrketrening – mot 31 timer i 2015 og 17 timer i 2014 (inkludert snømåking)
30 min svømming – mot 2:15 i 2015 og 2:27 i 2014
Konklusjon: Mer trening gir bedre resultater. Eller for å si det på en annen måte: Mindre trening gir dårligere resultater. Og ikke kom her og snakk om smartere trening. Jeg trener det jeg vil når jeg kan og prøver så godt det lar seg gjøre å periodisere og variere intensitet på øktene.
Nye mål for 2017
Siste sesong med egen pannelugg, sier noen. Hvordan kan det gi hårete mål? Jeg nøyer meg med pent friserte mål også i år. For å være helt ærlig, mila under 40 er et artig mål. Det er oppnåelig. I disse «gi litt mer faen»-tider må jeg innrømme at jeg vil prøve å klare dette målet hvert eneste år fremover. Jeg setter det nest øverst når det gjelder mål for 2017. Det viktigste målet er å ha det gøy med løping og holde seg skadefri. Men her er altså årets 6 løpemål:
Ha det gøy med løping og holde seg skadefri
Løpe mila under 40 minutter
Løpe halvmaraton under 1:30
Delta på én maraton i utlandet, løpe maraton på under 3:15 (i Norge eller utlandet)
Fullføre Tromsø Mountain Ultra 50 km – med eller uten stil
Løpe 2800 km – trolig nødvendig for å kunne nå de andre målene i løpet av en lang sesong
Til sommeren har jeg meldt meg på halvmaratondistansen under Midnight Sun Marathon. Jeg er også påmeldt helmaraton under Oslo Maraton i september. Og så får vi se om det blir en internasjonal maraton senere på høsten en gang. Jeg vant ikke i loddtrekningen om Berlin, men det går rykter om Budapest. Time will show.
Men aller først: Polar Night Halfmarathon – mitt 21. halvmaratonløp i konkurranse siden debuten i Oslo 26. september 2010. Vinnerskallen hviler, så ingen store ambisjoner i år. Jeg er fornøyd så lenge jeg kommer meg til målstreken på noenlunde anstendig vis!
Lørdag 25. august 2012 arrangerte Midnight Sun Marathon (MSM) Tromsø Mountain Ultra som en del av trippelen Tromsø Mountain Challenge. Ekstremløpet gikk dagen før, Tromsdalstinden opp dagen etter. En fantastisk helg for alle som liker en utfordring eller tre i vår helt utrolig flotte natur! Heldig med været var vi også. Northern Runners stilte med 6 løpere på ultraløpet:
5 av 6 spente Northern Runners samlet før start. Fra venstre: Lars Jordahl (debut for Northern Runners), Ingunn Ytrehus, Guro Skjeggerud, Thomas K. Føre og Kristian «Maskin» Ulriksen. Kun Ingunn har gjennomført en tilsvarende distanse tidligere. Foto: Tom Roger Jensen
Denne gang tillater jeg meg å komme med et personlig innlegg på Northern Runners-bloggen. Du kan jo lese videre om du tror du har nytte av erfaringene fra min debut som ultraløper. Ja, tenk: Ultraløper! Og det før jeg har debutert på maraton! Jeg fullførte og er veldig stolt og fornøyd.
Forberedelser
Jeg løpt en god del de siste 2-3 årene. Antall treningstimer og kilometer har vært økende. I noen perioder blir det mer, i andre blir det mindre. I 2011 tilbakela jeg ca 1500 km, første halvår 2012 ca 1280 km. Det siste jeg gjorde første halvår var å løpe både mila og halvmaraton på MSM, den første på 39:43 (ny pers), den andre på 1:42:22. I juli løp jeg ca 220 km, mens jeg i august, frem til ultraløpet, tilbakela ca 150 km. Formen er god. Jeg har aldri vært i så god løpeform før. Jeg satte ny pers på halvmaraton under Malangen Extreme Halfmarathon med tiden 1:33:03. Mandag denne uken var jeg hare på Krokenmilaløp inn på tiden 40:59:
Framløping av beste NR-merke på Krokenmila 20.08.12! Fra venstre: Jarle Pedersen, Thomas K. Føre, Lars Kristian Linløkken (bak Thomas) og Øyvind Sørensen. Helt til høyre Gard Bjørklund. Kulissene til Tromsø Mountain Challenge i bakgrunnen. Foto: Bjørnar Leithe Borch, Tromsø Løpeklubb
Men jeg har for få rolige langturer over 20 km den siste tiden. Det lengste jeg har løpt er 32 km på asfalt. Men så har jeg ikke trent til maraton eller ultraløp heller. Fristelsen ble likevel for stor når Nord-Norges første ultraløp skulle arrangeres. Jeg har gått på ski flere ganger fra Tønsvika til Tromsdalen, men aldri gått til fots mellom Snarby og Tromsdalen. Dessuten er jeg halvveis i boka «Born to run», så dette skal jeg klare! Jeg satte meg følgende mål:
Fullføre løpet
På en anstendig tid/måte
Stille klokka inn på 7 min/km og se hvordan det utvikler seg
Nyte turen
Løype
Rimelig tøff løypeprofil med 1700+ m stigning. I tillegg svært variert og kupert terreng, noe jeg beskriver nærmere underveis.
Løypeprofil for Tromsø Mountain Ultra 2012. Kilde: Midnight Sun Marathon
Gutta bakerst i bussen ser noget alvorstyngede ut, men dette blir jo bare gøy! Her sitter altså kremen av nordnorske ultrautøvere en liten time før starten kl 9:
Spent stemning bakerst i bussen. Foto: Thomas K. Føre
Snarby-Trollvassbu
Litt info fra løpsdirektøren før det hele braket løs fra parkeringsplassen ved Snarbyeidet.
God stemning og «løpegledings» fra start. Bare 50 km igjen! Foto: Tom Roger Jensen
Jeg lot racerne fare og tok det helt med ro ut fra start. Løp sammen med Ingunn Ytrehus og Guro Skjeggerud. Ingunn holdt et fint åpningstempo de første kilometrene gjennom den kuperte og trange stien i skogen. Utallige svinger, omtrent like mange bekkefar og det som føltes som mange høydemetre senere ankom vi første drikkestasjon på Trollvassbu (ca 5 km) etter 37 minutter. Skjemaet til 7 min/km var allerede sprukket, men tempoet til nå føltes riktig. Påfyll av sportsdrikk.
Trollvassbu-Nonsbu
På vei inn til første drikkestasjon på Trollvassbu (ca 5 km). Foto: Johanna Laue
Racerne var langt over alle hauger, og jeg hadde funnet min posisjon i feltet da jeg tok fatt på neste etappe til Nonsbu. Det var tungt med mye våt myr i starten, og jeg ble forbiløpt av et par stykker. Følte meg piggere i nedstigningen mot Nonsbu og tok igjen den ene av løperne samt Hege Strømsnes et stykke før elva. På Nonsbu ble det en halv bolle og litt sportsdrikk.
Nonsbu-Blåkollkoia
De to andre løperne holdt et høyere tempo enn meg opp bakkene fra Nonsbu, og jeg måtte holde litt igjen. Gikk en god del frem til neste topp, men løp det meste av strekningen til Blåkollkoia etter dette. En god del ulendt myrterreng og etter hvert også steinete. Begynte virkelig å merke kjøret og klarte såvidt å unngå krampe da jeg skulle klatre opp på brua over Tønsvikelva. Ble tatt godt i mot av Thomas «Norseman» Brox og fikk både energibar og væskepåfyll. Klemte innpå en dæsj gel også. Smakte helt greit. Hege kom inn like før meg, Krisztian Roland Kiss kom inn like bak. Kristian valgte nok en litt lengre pause, for det skulle gå litt tid før han tok meg igjen på nytt.
Blåkollkoia-Skarvassbu
På vei inn til Skarvassbu. Foto: Ingebjørg Moe
Stien fra Blåkollkoia var kjip og ulendt inntil det åpnet seg litt mer, men brått kom Dreperen til syne. Den virket brattere på sommeren enn på vinteren. Tok meg god tid og passet på at ikke pulsen ble for høy. Deretter var det rask gange i ura og løping der det lot seg gjøre frem mot Skarvassbu. Krisztian Roland Kiss passerte meg, mens jeg tok igjen Sarah Willis. Betty Ann Bjerkreim Nilsen og Kristin Harila hadde pause. Sistnevnte var plaget med krampe i låret. På stasjonen var det Ingebjørg og Nils Harald Moe som regjerte. Jeg fikk både energibar, drikke og oppmuntrende ord. Omtrent halvveis i løpet målt i antall km og tiden var ca 3:20. Ingebjørg sa det ville være bra å gjennomføre på 8 timer. Jeg tenkte: «Det vil være bra å gjennomføre!»
Skarvassbu-Tromsdalselva
Sarah føk avgårde og jeg så aldri mer til henne. Jeg passerte Betty Ann og Kristin etter noen hundre meter. Det var den der krampen igjen. Men ikke lenge etter skulle det være min tur etter at jeg snublet og falt så lang jeg var. Det var første gang jeg tenkte «Jeg klarer ikke å fullføre». De unge damene passerte på nytt og jeg så aldri mer til dem heller. På tide å ta på DNB-lua for å redusere vindmotstanden. Litt over halvveis på 3 timer og 30 minutter og nesten ute av stand til løpe. Herrefred, hvor mange timer skal jeg bruke per km i siste halvdel av løpet? «Walk it off»-knepet mot kramper funket dårligere og dårligere. Som et sykt og hjelpeløst dyr haltet jeg meg videre over toppen ved foten av Tromsdalstinden. Der ble jeg tatt igjen av hjelpeløperne Sverre Benjaminsen og Alf B. Dahl fra Tromsø Løpeklubb. Uforskammet pigge dundret de avgårde etter å ha forsikret seg om at jeg var ved bevissthet. De kunne også melde om at Guro ikke var så veldig langt bak. Betryggende, ja, men jeg ville jo helst ikke slippe flere forbi meg.
Så kom nedoverbakkene mot Tromsdalen. Der har jeg, skjelven i knærne, falt mange ganger på ski. Med rimelig møre lår fryktet jeg at fandens oldemor skulle by meg nye pinsler fra a la carte-menyen. Jeg klarte delvis å komme i gang med løpingen nedover, men det ble mest bremsing. Likevel var det raskere enn å gå, og jeg kunne se Guro bak meg. Noen få hundre meter før neste stasjon fikk jeg neste krampetokt. Da trodde jeg virkelig det skulle være over og ut. Det syke dyret var like ved å stikke halen mellom beina. All honnør til Guro som sa «Tenk så bra det blir å fullføre» og som ville hjelpe meg videre. Men jeg ville helst ikke være til bry og jaget henne vennlig avgårde. Jeg kreket meg opp fra elvebunnen, forbi Folkehjelpshytta og tok det helt lugnt over Tromsdalselva. På stasjonen fikk jeg akkurat den hjelpa jeg trengte til å komme videre!
Tromsdalselva-Bønntuva
For å unngå nye smeller, tok jeg det rolig opp kjerreveien til Svarthammeren, men hadde to stalkere som jeg gjerne ville holde unna. Tenkte at å løpe litt på flatene ville være bra. Veien var jo helt grei, men jeg måtte gå ved den minste stigning. Holdt forfølgerne bak meg, drakk en slurk sportsdrikk der stien til Bønntuva fortsatte til høyre for anleggsveien. Møtte på Kirsten Rustad og Linda Svorken på sykkel. Kirsten rakk akkurat å ta et bilde før fandens oldemor igjen kom på besøk, og jeg husker ikke hvilket lår hun skulle plage denne gangen. Fandens oldemor, altså, ikke Kirsten.
På vei til Bønntuva. Like før nye krampetrekninger. Tromsdalstinden i bakgrunnen. Foto: Kirsten Rustad
Ei seig stigning seinere, rundt 500 m i alt, nådde jeg Bønntuva, løypas høyeste punkt på 776 moh, med nydelig utsikt over Tromsø.
Bønntuva-Fjellheisen
På Bønntuva serverte Stig Ditlefsen en energibar som fikk bein å løpe på, men beina mine tillot bare lett haltende nedstigning over ura til stien ble såpass fin at jeg kunne løpe litt igjen. Jeg løp der jeg maktet, helt til jeg passerte Fløya. Skrev meg ikke inn i boka, men registrerer det som en Ti på topp-tur. Litt må man da ha igjen for innsatsen! Et stykke ned i det bratte partiet fra Fløya, dundret Odd Gunnar Ingebrigtsen, en av forfølgerne, forbi. «Jeg er bygget for å løpe nedover,» sa han, og jeg sa «Peis på, jeg har nok med å komme meg ned!» Jeg er bygget for peise flat og nylagt asfalt, så her var det bare å bite tenna sammen. Tapte terreng, men tok igjen litt når det flatet ut ned mot Fjellstua. Der ble vi godt tatt i mot av de frivillige og Odd Gunnars mobile og suverene støtteapparat:
Fjellstua etter ca 40 km. Drikkepause med Odd Gunnar Ingebrigtsen. Foto: Marit Osima
Fjellheisen-Tromsdalen
Trodde det skulle gå nedover eller i beste fall noenlunde rett frem fra Fjellheisen og ned mot Tromsdalen. Men der tok jeg feil. Det var kupert (se Store norske leksikon) og etter en stund måtte jeg la Odd Gunnar dra i fra.
Passerte min første helmaraton (42,2 km) etter 6 timer og et eller annet. Tida er ikke så nøye. Min debut på maraton lar nok vente på seg. Og det var liten grunn til storslagen feiring med 8 km igjen. Stien ble etter hvert lettere å løpe på, og jeg tok plutselig igjen Guro da det var ca 4,5 km igjen. Blide og fornøyde løp vi sammen inn til siste drikkestasjon.
Tromsdalen-TUIL Arena
Der drakk jeg et beger sportsdrikk og et vann. Og med ett følte jeg meg pigg igjen! For godt til å være sant, skulle det vise seg. Herrefred, bare 4 km igjen, slakt nedover. Som et slakt nedover? Nei, her er det bare å gønne på! Langet ut som en idiot, tok igjen Odd Gunnar og tenkte at dette går jo riktig så bra. Men så kom antydningene til krampe på innsiden av venstre lår igjen. Jeg roet ned, men det hjalp ikke. Måtte stoppe og tøye og lot både Odd Gunnar og Guro passere. Litt ergelig, selvsagt, men det viktigste var tross alt å komme seg over målstreken.
Kom sakte med sikkert i gang igjen, passet på å løpe riktig og ikke for hardt. Og plutselig kom et par drøye motbakker ut av det grønne, og jeg måtte gå igjen. Løp litt til ære for Bjørnar Leithe Borch ved bommen med bare 2 km igjen og er jo enig med fotografen at jeg så «uforskammet pigg ut»:
Snart ferdig med øvelsen 50000 m hinder. Kom over siste hinder bak uten krampe. Blid og fornøyd. Med signaturbrillene på. Foto: Bjørnar Leithe Borch
Her har du innspurten, sett fra løperen selv. Hyggelig at det var litt folk i målområdet og hør på det jeg vil kalle «et lettelsens sukk» når jeg passerer målstreken:
En meget fornøyd ultradebutant:
Er dette bildet tatt før start eller? Er det bare tull alt han skriver om kramper? Foto: Stian Saur
Tekniske data
Jeg elsker å studere tekniske data fra pulsklokka med GPS (en Garmin 910XT by the way), men jeg skal ikke kjede dere med slikt her. Det kunne medført et dobbelt så langt innlegg, og jeg synes allerede dette innlegget er fyldig. Jeg har derfor kun nevnt ca antall km og tid der hvor jeg syntes det passet greit.
Kortversjonen er at jeg løp med et gjennomsnitt på 79 % av makspuls. Bevegelsestiden var rett under 7 timer, så jeg har vaset bort 15 minutter på pauser. Neida, ser ikke bort fra at noen lengre pauser kunne bidratt til en bedre sluttid.
Asics Gel DS Sky Speed 2. Kilde: Running Warehouse
Til tross for sol og grei temperatur, startet jeg med en langermet Nike kompresjonstrøye, Craft vindjakke (Northern Runners-jakke) og 2XU vintertights. Jeg valgte jeg å beholde jakken på hele veien, ventilerte greit med glidelåsen, men jeg kunne muligens valgt en 3/4 2XU tights istedenfor. Ble litt lurt av det gode været, men merket ikke så mye til varmen etter de første 10 km. Da var det bare godt å ha jakken på. Valgte å bruke Iris-sokker og Asics Gel DS Sky Speed 2, og kan ikke si jeg angrer på det. Det har jeg god erfaring med fra før. Kunne nok hatt bedre grep enkelte steder, men det var ikke aktuelt å kjøpe nye sko for anledningen. Sekken, en Rockrider uten drikkepose, var pakket iht spekken fra arrangøren. Sekken fungerte helt utmerket. Av mat og drikke hadde jeg:
1 pk gel 3 porsjoner med sitronsmak
2 pk flytende gel med Colasmak (koffein)
4 energibarer av ymse slag (hvorav tre i reserve)
3 gode never nøtteblanding med sjokolade
4 skiver, 2 med smør og salami, 2 med laks og egg
Jeg spiste alt unntatt 3 energibarer og skivene med laks og egg. Tok også til meg det som ble servert på stasjonene.
Kroppen
Fryktet at en og annen småskade kunne sette meg ut av spill. Har vært litt plaget med ubehag under høyre tåball og kjent litt murring høyre akilles, men dette kjente jeg utrolig nok ingenting til. Skyldes nok underlaget som var mykt og fint til tider og ellers variert. Jeg plagdes heller ikke med blemmer/gnagsår eller såre brystvorter. Ble tidlig våt på beina, og fikk etter hvert «svømmeføtter», men favorittskoene gjennom flere år, Asics Gel DS Sky Speed (2), gjorde jobben!
Etter 15 km kjente jeg ømhet i høyre lyske. Ble noe vanskeligere å løfte høyre bein, men det plaget meg ikke nevneverdig. Jeg fryktet at det skulle komme til å plage meg mer utover løpet, men det forble omtrent på samme nivå. Det påvirket nok løpestilen min såpass at det gikk utover andre deler av kroppen.
Muskulaturen fikk virkelig gjennomgå. Jeg fikk altfor tidlig krampetendenser i leggene som følge av løping i myra, spesielt når et av beina sugde seg fast. Det kan nok også forklare lyskeproblemet. Jeg hadde noen feilskjær i løpet av første halvdel av løpet som tok kraftig på. Det er utrolig hvor tungt det var å løfte beina skikkelig, spesielt det høyre pga lysken. Jeg bestemte meg for å roe litt ned for å spare lårene og konsentrerte meg om å løpe riktig. Men tror du det hjalp? Et fall etter Skarvassbu gjorde at jeg fikk krampe på innsiden av høyre lår. Hersens stein, så den ikke… Jeg måtte tøye ut, men det gjorde nesten bare vondt verre fordi jeg fikk krampe andre steder.
I en bratt bakke før passering av Tromsdalselva fikk jeg krampe på innsiden av venstre lår. Prøvde å tøye, men fikk samme problem som forrige gang. Prøvde å massere litt og gå forsiktig, å klarte å «walk it off» sånn noenlunde. På drikkestasjonen over Tromsdalselva, etter 32 km, fikk jeg massasje av en fysioterapeut. Hun berget resten av løpet for min del.
Fikk kramper seinere også, men pga lavere tempo klarte jeg å gå det av meg. Var aldri plaget med magen tross inntak av ulike typer næring. Har aldri prøvd gel før, men klemte innpå til sammen fem enheter underveis i tillegg til to brødskiver med smør og salami, en bolle, en banan, et par energibarer og uante mengder sportsdrikk og vann.
Jeg var 2 kg lettere etter løpet enn da jeg startet, enda jeg fylte på så godt jeg kunne. Garmin påstår jeg forbrente 4 500 kcal, så det ble kylling, ris og marsipankake etterpå. Brød med laks og egg til kveldsmat.
Kroppen kjennes ikke veldig bra ut dagen derpå, men det er heller ikke avskrekkende. Musklene har det foreløpig brukbart, ingen krampetrekninger i natt. Er øm i høyre lyske og kjenner et visst ubehag bak høyre knehase. Holder et relativt lavt gangtempo og trives best på flatmark. Trapper er «no good». Er spent på hvordan det kjennes ut etter to dager, men jeg er absolutt ved godt mot. Imponerende å heie frem løperne som deltok på Tromsdalstinden 1238 m opp i dag, spesielt dem som deltok i trippelen Tromsø Mountain Challenge. Ser frem til å være løypevakt og fotograf ved vending på onsdagens 7 km fra Folkeparken til Plantasjen og tilbake.
Hodet
Usikker på hva som fungerte og ikke fungerte når det gjelder næring, men jeg følte meg sterk og klar i hodet hele veien. Bare synd at beina ikke var med på leken. Hodet var et par ganger i tvil om det i det hele tatt var mulig å fortsette. Like etter Skarvassbu og spesielt ved Tromsdalselva kom tanker om å bryte løpet sigende. Men det var også ved flere anledninger jeg følte meg ekstra sterk, bl.a. fra Fjellheisen og inn til mål, men også der var det lysken og lårene som var begrensningen.
Arrangementet
Alt i alt et meget flott arrangement. Været var upåklagelig. Ikke noe å si på deltakeravgiften. Syntes umiddelbart at den var høy, men med busstransport og meget god service underveis, var det helt greit. Jeg betalte en langt høyere timepris da jeg var medlem på SATS. Løypa var godt merket, og de få gangene jeg var i tvil og tenkte jeg måtte se på kartet, dukket det opp et nytt løypemerke. Flott bevis på min deltakelse fikk jeg også:
Fin langermet skjorte for deltakelsen. Her med forsøk på knebøy med Guro Skjeggerud etter målpassering. Foto: Stian Saur
Resultater
Jeg kom inn på 18. plass av 21 fullførte i herreklassen (4 DNF). Tiden ble 7:14:17, 2:28:44 bak vinneren. Tiden ville gitt meg en 8. plass i dameklassen (9 fullførte). Var bare noen få minutter bak tre av løperne foran meg. Kommentarer til målene jeg satte meg:
Fullføre løpet: Check
På en anstendig tid/måte: Check (tatt i betraktning treningsgrunnlag og kramper)
Stille klokka inn på 7 min/km og se hvordan det utvikler seg: Funket dårlig, ble etter hvert mer realistisk med 7 km/t
Nyte turen: Funket dårlig, de gangene jeg prøvde å se meg rundt, snublet jeg i steiner
Jeg er uansett tilfreds med løpet – føler meg som en vinner – og ser frem til neste utfordring! Her er den offisielle resultatlisten:
Thomas K. Føre 