Takk for det gamle – Nye mål for 2017

Øyvind Sørensen, Thomas K. Føre og Sindre Torp, Northern Runners, heier inn halvmaratonløperne under TCS Amsterdam Marathon 2016.

Øyvind Sørensen, Thomas K. Føre og Sindre Torp, Northern Runners, heier inn halvmaratonløperne under TCS Amsterdam Marathon 2016.

2016 er et tilbakeløpt kapittel. Pent friserte mål ble nådd – skulle nesten bare mangle! 2017 byr på et nytt kapittel med tittel «Løpeåret 2017» og undertittel «There’s always next season». 2017 blir nok en mellomsesong hvor det gjelder å holde det noenlunde gående. Men først litt mer om fjorårets måloppnåelse. Jeg satte meg fem oppnåelige mål.

Løpe mila på under 40 minutter, løpe halvmaraton på under 1:30

Jeg nailet takk og pris mila under 40 på første forsøk etter 41 dager på rad med løpetrening (ny rekord). Tromsøkarusellens nye løp, Storelva 10 km, 10. april gikk unna på 39:35.

Jeg gjentok bedriften på neste forsøk, OBOS Fornebumila 25. mai, med tiden 39:19 (asfalt og grus). Jeg fullførte Håkøya halvmaraton 25. september med stil på 1:28:43 og var fornøyd med det. Gode løpeopplevelser som gir mersmak!

Fullføre to maraton: Midnight Sun Marathon (juni) og Amsterdam Marathon (oktober)

Det ble to helt greie maratonløp, men med et litt for offensivt løpsopplegg på begge. Midnight Sun Marathon 18. juni fullførte jeg på 3:23:16 (all time low).

TCS Amsterdam Marathon 16. oktober gikk unna på 3:17:04, drøyt fire minutter svakere enn målet for dagen. Dette var Northern Runners første offisielle klubbtur til utlandet. Det var et fint arrangement med halvmaraton og 8 km som alternative distanser! Alt i alt en fin tur.

Fullføre Tromsø Mountain Ultra 50 km for femte gang

Tromsø Mountain Ultra 50 km 27. august gikk forholdsvis greit. God medvind i ryggen første 30-35 km. Selv om det ble altfor lite trening i fjellterreng, så klarte jeg meg uten nevneverdige kramper. Jeg setter det på kontoen «erfaring». Jada, det gjør jeg!

Oppsummering av treningsåret

Treningsåret kan oppsummeres som følger:

  • 2781 km løping på asfalt, grus, bane, tredemølle og i terreng (243 aktiviteter, 264 timer) – mot 2808 km i 2015 og 3176 km i 2014. I april hadde jeg ei uke med 103,1 km løping (fjerde lengst, rekord på 111,8 km fra juli 2014 under Tromsø Ultra Intervals)
  • 137 km «løping» på ellipsemaskin (27 aktiviteter, 15 timer) – mot 17,5 km i 2015
  • 79 km gåing, 18 km hiking – mot 178/12 km i 2015 og 120/37 km i 2014
  • 61,5 km sykling – mot 225 km i 2015 og 232 km i 2014
  • 22,75 km rulleski/langrenn – mot 91 km i 2015 og 202 km i 2014
  • Nesten 6 timer styrketrening – mot 31 timer i 2015 og 17 timer i 2014 (inkludert snømåking)
  • 30 min svømming – mot 2:15 i 2015 og 2:27 i 2014

Konklusjon: Mer trening gir bedre resultater. Eller for å si det på en annen måte: Mindre trening gir dårligere resultater. Og ikke kom her og snakk om smartere trening. Jeg trener det jeg vil når jeg kan og prøver så godt det lar seg gjøre å periodisere og variere intensitet på øktene.

Nye mål for 2017

Siste sesong med egen pannelugg, sier noen. Hvordan kan det gi hårete mål? Jeg nøyer meg med pent friserte mål også i år. For å være helt ærlig, mila under 40 er et artig mål. Det er oppnåelig. I disse «gi litt mer faen»-tider må jeg innrømme at jeg vil prøve å klare dette målet hvert eneste år fremover. Jeg setter det nest øverst når det gjelder mål for 2017. Det viktigste målet er å ha det gøy med løping og holde seg skadefri. Men her er altså årets 6 løpemål:

  1. Ha det gøy med løping og holde seg skadefri
  2. Løpe mila under 40 minutter
  3. Løpe halvmaraton under 1:30
  4. Delta på én maraton i utlandet, løpe maraton på under 3:15 (i Norge eller utlandet)
  5. Fullføre Tromsø Mountain Ultra 50 km – med eller uten stil
  6. Løpe 2800 km – trolig nødvendig for å kunne nå de andre målene i løpet av en lang sesong

Til sommeren har jeg meldt meg på halvmaratondistansen under Midnight Sun Marathon. Jeg er også påmeldt helmaraton under Oslo Maraton i september. Og så får vi se om det blir en internasjonal maraton senere på høsten en gang. Jeg vant ikke i loddtrekningen om Berlin, men det går rykter om Budapest. Time will show.

Men aller først: Polar Night Halfmarathon – mitt 21. halvmaratonløp i konkurranse siden debuten i Oslo 26. september 2010. Vinnerskallen hviler, så ingen store ambisjoner i år. Jeg er fornøyd så lenge jeg kommer meg til målstreken på noenlunde anstendig vis!

Vi løpes!

Løpeglede i nord!
Thomas K. Føre

View this post on Instagram

#Nightrun in Oslo. #akeractive #statoil #fornebu

A post shared by Thomas K. Føre (@thomaskfore) on

 

Reklame

Raskere, høyere, sterkere my ass

OL-ringer

Det er snart klart for skeive dager og stavbrekk i Sotsji. Putin og hans menn inviterer til vennskapelig kappestrid hvis formål er å kåre vinnere blant heterofile kvinner og menn som er «raskere, høyere, sterkere» enn andre heterofile kvinner og menn fra verdens mange vinternasjoner. For 300 milliarder kroner og noe smått får vi drøye to uker med vinteridrett av kjente og mindre kjente varianter. Det er mye penger (men ikke mine penger), og jeg innser at jeg driver med en relativt enkel og billig fritidssyssel: Løping. Joda, det er dyrt med asfalt, men jeg er ikke avhengig av det for en god løpeopplevelse.

Her på berget er det også andre leker på agendaen. Gutta boysen i hovedstaden med «Morn, du!» Heiberg i spissen vil nemlig ha OL til Oslo i 2022. De ligger i hardtrening til den store festen. Her skal det drekkas! Glemt er de spenstige planene om et OL i vinterbyen Tromsø. Det synes bare å være sutrete Tromsøværinger – eller «nordlendinger» om du vil (definisjonen kan vi diskutere ved en annen anledning) – kanskje ispedd noen trøndere og vestlendinger, som hevder at prosessen rundt Tromsø 2018 var et bedritent spill. I snykovet etter Norges idrettsforbunds henrettelse av Tromsø dukker plutselig Oslo opp som Norges helt naturlige og omtrent dobbelt så dyre OL-kandidat. Det påfølgende spillet er omtrent like bedritent, men med langt større fare for gressbrann enn snykov. Og sånn går no dagan i Oslofjordbotn.

I går tok det fyr igjen, denne gangen som følge av den høye aktiviteten på sola. Ole Christian Salomonsen, en av verdens beste nordlysfotografer, bosatt i nordlysbyen Tromsø, tidligere bosatt i den nordlysløse hovedstaden, med egen nordlysdokumentar på NRK, intervjuet av CNN og invitert til kronprinsen i Dubai, hvis navn er langt og vanskelig. På nettstedet Arctic Light Photo og på Facebook-siden med 110 000 følgere i skrivende stund, legger han ut de mest fantastiske bilder av naturfenomenet i nord, selvsagt til salgs for penger. Det er jo jobben hans – på heltid og vel så det. Så får han en henvendelse fra en stakkars rådgiver i Norges idrettsforbund om å servere nordlysbilder til IOC-pamper i det norske korthus i Sotsji, med det formål å overbevise pampene og eventuelt deres pampesser, pampøser eller pamperinner (ja, Gud eller han som rangerer høyere forby om noen av pampene har med seg en pamp av samme kjønn som ledsager) om at drøye 14 dagers pampeferie skal legges til Oslo i 2022. Unge Salomonsen gir rådgiveren det glatte lag, type isklisterføre, i form av et relativt høflig og velbegrunnet svar. Man selger ikke sjela si til djevelen. Innlegget var uhyre populært i sosiale medier i dag, men det ser likevel ikke ut til å ha nådd Oslofjordbotns lokalaviser med det første. Bad news travels fast, var det en som sa, så dette må jo være en slags gode nyheter.

Du synes kanskje jeg sutrer? Jeg ser ikke bort fra et lignende spill om Tromsø fortsatt hadde vært kandidaten. Sannsynligvis hadde det ikke vært et snyfnugg bedre. Det ville vel vært omtrent slik: Rundt halvparten av byens befolkning på 70 000 hadde ved valget i 2013 bestemt at Tromsø skulle søke OL i 2022. De samme 35 000 ville forventet støtte – også økonomisk – fra hele eller i alle fall minst halve Norge, inkludert minst halve idretts-Norge. Kom forventningsstyring, her skal du motstand finne! Videre ville de Swix-blå herrene Heiberg, ordfører Hjort og byrådsleder Hilmarsen (H) m.fl. nå forberedt seg til drøye to ukers smørefest i en inngjerdet gråsone verden knapt har sett maken til. Man kan få is i rubben av mindre.

Vinteridrett er moro! Søndag deltar en stor delegasjon fra Tromsø, deriblant en masse kjentfolk, på skiløpet Marcialonga i Italia. En opplevelse for livet, på ondt, men garantert også på godt. Omtrent som min egen deltakelse på Tromsø Mountain Ultra 50 km. Men vil det være like moro å følge OL denne gangen? Jeg er usikker. Det har til nå vært så mye dritt rundt OL-konseptet at det lukter ordentlig bajs av hele skjiten. Jeg syntes også det luktet bajs i Drillo-saken hos Norges fotballforbund.

Hvordan utøves egentlig ledelse i norsk idrett?

For meg som er interessert i løping og deltakelse på mosjonsløp, lukter det nesten like mye bajs av Norges fridritsforbunds nye lisensskandale. Men nok om det.

Kanskje var det like greit at Tromsøs kandidatur som OL-arrangør ble henrettet på brutalt vis og gravlagt? Jeg så Northugen boltre seg under NM i Tromsø i 2011, et flott og jordnært arrangement i suverene omgivelser. Kanskje et så stort og krevende arrangement som OL ville fullstendig ødelagt byen jeg er så glad i?

I 2014 vil vi i Tromsø få oppleve flotte idrettsarrangementer som Midnight Sun Marathon, Arctic Race of Norway, Chess Olympiad m.fl. Med nye hoteller og nye flyruter styrker Tromsø sin status som byen for de store anledninger (med enkelte uredelige unntak) og du er hjertelig velkommen til å sutre sammen med oss. Nordlyset kan du få gratis, eller du kan betale en slant for å få se det med større omfang og styrke, enten i Alta, Tromsø eller andre steder i Nord-Norge. Det kan virkelig anbefales om du aldri har opplevd det.

Jeg har skrevet dette med en viss fare for å virke som en sutrekopp, men jeg kommer nok likevel til å følge med Sotsji-OL. Jeg kommer til å sitte på ræva (my ass), som mange andre, og glede meg over at nordmenn og nordkvinner er både raskere og sterkere (og muligens høyere) enn våre konkurrenter. Jeg kommer til å glede meg over at Norge tar altfor mange medaljer ift befolkningsgrunnlaget (nei, det er ikke noe galt i det, bare litt kjedelig i lengden). Jeg kommer også til å glede meg over eventuelle homofile medaljevinnere eller deltakere, fra Norge eller andre stolte nasjoner. Måtte det gå dem vel! Selvsagt kommer jeg til forvente en totalt ødeleggende dopingavsløring og opprulling av tidenes dopingskandale lenge etter at medaljene er delt ut til feil utøvere.

Jada, neida, folkens!

Citius, Altius, Fortius, Schmortius :)

Thomas K. Føre

1500 m sub 5: Check

Jeg flyr. Fortsatt. På godfølelsen etter en perfekt debut på maraton for drøyt tre uker siden. Løpet ga meg en ny giv etter en tøff konkurransehøst med flere lange løp: Malangen Extreme Halfmarathon, Tromsø Mountain Ultra 50 km, Håkøya Halvmaraton og Oslo Maraton. Det skal litt til å holde motivasjonen oppe gjennom en lang sesong, men gode løpeopplevelser gir alltid en ekstra piff. Treningsiveren og løpegleden har vært på topp de siste ukene, kun forstyrret av en forbigående høstforkjølelse. Jeg har gjennomført noen raske intervalløkter for å få opp tempoet til årets siste planlagte konkurranse: Northern Runners Klubbmesterskap på 1500 m. Og for å ta konklusjonen med det samme: Jeg flyr!

Klubbmesterskap på 1500 m
Vi har gjort det til en tradisjon i Northern Runners å arrangere Klubbmesterskap på 1500 m. Distansen er jo kortere enn vi til vanlig løper i konkurranse, men både kroppen og hodet har godt av utfordringen det er å løpe 1500 m. De to siste årene har vi gjennomført et løp på våren (april) og et på høsten (september/oktober). Vårløpet arrangeres på lørdagen før Tromsdalen Rundt-stafetten og markerer sesongstarten for Northern Runners. Da er det Social Club på kvelden med visning av video fra løpene og drøfting av mål for nært forestående løp som Ulfstindmila og Krokenmila. Høstløpet arrangeres sent en mandag kveld og markerer sammen med Valhall X Games og Social Club lørdagen etter sesongavslutning for det glade løpernettverket.

Se reportasjer fra tidligere øvelser:

1500 m nylagt asfalt
Klubbmesterskapet arrangeres ikke på bane, men på asfalt langs Kvaløyveien fra Plantasjen til Holtveien. Dette er å regne som Northern Runners sin hjemmebane. Det var her det startet med intervalløkter i 2011, og vi vender stadig tilbake hit for å gjennomføre ulike typer intervalløkter. Løypa er relativt flat, nyasfaltert i 2013, men den byr ofte på Balsfjordvind fra sør.

Mandag 14. oktober gikk det fjerde løpet av hengslene. Forholdene var vel ikke optimale for rask løping: Rundt 4 grader, noe regn, men lite vind. Dette la imidlertid ingen demper på oppmøte eller løpeglede:

Over 50 glade Northern Runners deltok. Undertegnede fikler med klokka og får beskjed om å ta sol. Foto: Henrik Romsaas.

Over 50 glade og tildels meget godt kledde Northern Runners deltok. Foto: Henrik Romsaas.

Forberedelser
Som arrangør er det mye å tenke på før start. Løypa skal merkes opp med kjegler, klokkene ved start og mål skal synkroniseres, løperne skal orienteres og vi skal unngå ulykker og skader. Derfor er det viktig med noen kjøreregler (se Erik Haagensens kjøreregler på Northern Runners nettside) samt god oppvarming. Det ble så som så med oppvarming for min del, men fikk 1,5 km rolig og noen raske stigningsløp før start. Til tidtaking og filming fikk jeg god hjelp av Jon-Vidar Schneider, som for tiden er ute med skade. Henrik Romsaas tok obligatorisk gruppebilde og fraktet klær fra start til mål. Han filmet også løperne i mørket langs løypa. Bilder og video kan ses på Northern Runners nettside når resultatene er klare.

Gjennomføring
Fra tidligere 1500 m-konkurranser hadde jeg hhv 5:09, 5:08 og 5:30, den siste i sterk motvind. Målet var å se 4-tallet, noe jeg hadde tro på før start. Jeg følte meg lett i kroppen og skjerpet. Planen var å åpne hardt og holde farten inn til mål. Verken Kent Øvre, Anders Mikkola Ärnström, Jarle Pedersen, Anders Nergaard, Kent R. Johansen, Bjarte Kristoffersen, Hans Thomas Brox, Alexander Løvland Rygh eller Lars Kristian Linløkken stilte til start. Alle har løpt under 40 på mila i år. Kristian Ulriksen, Jøran Arctander, Øyvind Sørensen og Morten Øye, som også har løpt under 40 for Northern Runners (se Klubbrekorder 2013), stilte til start. Med unntak av Mr. Ulriksen mente jeg å ha kontroll på de øvrige. Kristian Ulriksen, Runar Hermo og Andreas Arild kunne jeg ikke gjøre noe med. Det ble derfor helt naturlig å sikte seg inn mot 4. plassen.

Det ble som forventet en knallstart med litt i overkant høyt tempo. Jeg holdt høy frekvens på beina og fikk god flyt. Det holdt bra til halvløpt. Da ble jeg litt tyngre i steget, frekvensen dalte og ulvene bak la merke til det, fikk jeg høre etterpå. Jeg langet brukbart ut etter den lille kneika midtveis, og klarte å mobilisere til innspurten. Jeg passerte mållinjen på 4:56, 38 sekunder bak vinner Kristian Ulriksen (4:18). Opplevelsen av løpet var god, og jeg hadde noen ekstra sekunder å gå på mot slutten. Men viktigst av alt: Sub 5: Check!

Nok et mål er nådd. Kilde: Strava.com

Nok et mål er nådd. Kilde: Strava.com

Det var et godt disponert løp, men ikke negativ splitt, og da var det vel ikke godt disponert heller :)

Klær og utstyr
Tross 4 grader og regn stilte jeg i NR-singlet, 2XU Elite-tights og Saucony Grid Type A5 (159 gram). Tightsen var rask, skoene likeså. Skoene har jeg tidligere brukt på bl.a. adidasmila (2012), 1200 m-etappe på Tromsdalen Rundt-stafetten (2012) og et par 1500 m-konkurranser. Tightsen skal jeg teste litt mer ut og skrive om senere, bl.a. sammenligne den med den vanlige 2XU-tightsen som fås kjøpt på XXL.

Dagen derpå
Resultatet av utskeielsene ble to ømme hamstrings, goodbye forkjølelse og flying high (til Oslo).

Nye rekorder i vente?
Med ny pers på 1500 m spår min venn McMillan nye rekorder på øvrige distanser:

McMillan spår nye rekorder. Kilde: McMillan Running.

McMillan spår nye rekorder. Kilde: McMillan Running Calculator, www.mcmillanrunning.com.

Neste mulighet er allerede lørdag under Northern Runners sitt arrangement, Valhall X Games, hvor X står for valgfri distanse. Jeg kunne godt tenke meg å prøve 400 eller 800 m:

Forventet tid på korte distanser. Kilde: McMillan Running Calculator.

Forventet tid på korte distanser. Kilde: McMillan Running Calculator.

Artig artig! Jeg flyr videre og om jeg ikke skulle lande snart, kakk mæ i hauet!

Løpehilsen,
Thomas K. Føre