ElliptiGO til Arctic Race?

Det er mye som skjer i Tromsø og omegn i august. Blant idrettsarrangementer kan nevnes:

Lørdag 16. august skal det være sykkelritt for hele byens befolkning. Det hadde vært stilig å stille til start med følgende lekkerbisken:

ElliptiGO løpesykkel. Kilde: Treningspartner.no.

ElliptiGO løpesykkel. Kilde: Treningspartner.no.

Sykkelen brukes av maratonløper og tidligere studiekompis Martin Kjall-Ohlsson, som bl.a. har vunnet både Midnight Sun Marathon (Norgesmester 2014) og Polar Night Halfmarathon (2013) i Tromsø. Les mer og se video i innlegget Tråkker seg til løpeform i Dagens Næringsliv.

Bare synd at den koster en liten formue…

Løpesykkelhilsen,
Thomas K. Føre

Reklamer

Sub 3:15 – Check!

Jeg klarte det! Jeg nådde målet om sub 3:15 på maraton. Med 38 sekunders margin, under 1 sekund per km over 42,195 km. Med startnummer 666 gikk det djevelsk fort på første halvmaraton, mens det holdt på å gå rett til helvete på andre. Men det holdt akkurat helt inn på min andre maraton mye takket være dyp konsentrasjon og erfaringer fra debuten.

Forberedelser

Forberedelsene til Midnight Sun Marathon var gode. Det ble mange rolige km i perioden januar-april. I mai og juni ble det mer variert, men litt for få lengre økter med fartsøkninger. Fartstrening fikk jeg likevel gjennom konkurranser, bl.a. Krokenmila. Formen var god. Og jeg blogget også frem vinnerskallen i dagene før løpet.

Dagen før med Sverre Benjaminsen. Foto: Lena G. Nymark, MSM.

Dagen før med Sverre Benjaminsen. Foto: Lena G. Nymark, MSM.

Det ble hektisk inn mot selve løpet, men jeg fikk ladet brukbart opp. Jeg tok fri fredagen for å nyte 25-årsjubileet til Midnight Sun Marathon. Jeg deltok på Northern Runners morgenløping med tilreisende (riktignok syklende) og Northern Runners pastalunsj fredag.

Lagbilde-selfie med Northern Runners.

Lagbilde-selfie med Northern Runners.

Lørdag ble ikke mindre hektisk med Frokostløpet, Labb og Line-løpet, lagbilde, fotografering av starten på adidasmila og intervju med Nordlys-TV før start.

Intervju med Torje D. Johansen, Nordlys-TV, før start. Foto: Kai Hugo Sørensen, Northern Runners.

Intervju med Torje D. Johansen, Nordlys-TV, før start. Foto: Kai Hugo Sørensen, Northern Runners.

Været var den store snakkisen før løpet. Jeg bestemte meg for at «Rain is temporary, glory is forever!» Og heldigvis ble det oppholdsvær utover ettermiddagen og brukbar temperatur. Kunne gjerne tenkt meg +2 grader til.

Strategien var å løpe jevnt på 4:37-skjema eller bedre til en tid under 3 timer og 15 minutter.

Løpet i bilder

Det er alltid hyggelig å treffe kjentfolk langs løypa, og det er ekstra hyggelig å få tilsendt bilder fra løpet. Takk til alle bidragsytere. Jeg velger å oppsummere hele opplevelsen ved hjelp av bildene.

Her går starten fra Rådhuset kl 20:30:

Fra start. Foto: Truls Tiller.

Fra start. Foto: Truls Tiller.

Som alltid ved starten av løpet er humøret på topp. Einar Mortensen har løpt inn til ny pers på 36:59 på mila og er nok strålende fornøyd, han også, der han står på Grand-hjørnet og tar bilder:

Starten på maraton. Foto: Einar Mortensen, Northern Runners.

Starten på maraton. Foto: Einar Mortensen, Northern Runners.

Artig med fotografer langs løypa. Her står Stian Saur på brua og tar bilder av løperne som passerer under etter ca 1 km. Her løper jeg sammen med Sverre Benjaminsen og Maria Nordfjell, begge Tromsø Løpeklubb:

1 km. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

1 km. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

Fotografen er oppdaget:

1 km. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

1 km. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

Den godeste Stian står selvsagt klar når brua skal passeres. Det er motbakke, men det føles fortsett lett. Vi tar ikke sjansen på å brenne av for mye her og senker farten noe. Flere løpere passerer på vei over brua:

2 km. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

2 km. Foto: Stian Saur, Northern Runners.

Truls Tiller sitter i helikopteret og skyter fantastiske bilder:

2 km. Foto: Truls Tiller.

2 km. Foto: Truls Tiller.

Kollega Trond Martin Gustavsen knipser bilder etter 6 km. Vi har kjørt relativt jevnt rundt 4:30 eller noen sekunder bedre, men jeg føler meg pigg og øker litt til. Tar etter hvert igjen Else Bøifot, Tromsø Løpeklubb og løper noen km sammen med henne, før jeg igjen øker frem til vending etter ca 10 km og holder høy fart i lett motvind fra vending. Første mila går på 44:15 (mot planlagt 46:06)

Etter 6 km. Foto: Trond Martin Gustavsen.

6 km. Foto: Trond Martin Gustavsen.

Trond Martin står klar også på retur etter ca 14 km. Jeg henger litt mer med hodet, men humøret er meget bra. Med farten jeg holder nå spår Strava en sluttid på under 3:05.

Etter 14 km. Foto: Trond Martin Gustavsen.

14 km. Foto: Trond Martin Gustavsen.

Like etter Trond Martin står OIa Bratlie klar med fotoapparatet:

Etter 14 km. Foto: Ola Bratlie, Northern Runners.

14 km. Foto: Ola Bratlie, Northern Runners.

Fra 10. til og med 18. km holder jeg noenlunde jevn fart på ca 4:15 per km før km-tiden øker noe. Andre mila går på 42:50. Første halvmaraton går på 1:32:12. Det er en steintøff strategi jeg har valgt – nå er det bære eller briste. Jeg begynner å kjenne kjøret etter 18 km og merket det på flere kneiker i Tromsdalen enn brua. Men jeg avanserer og er fortsatt strålende fornøyd tross antydninger til krampe i leggene. Det var tidlig, men skyldes primært det høye tempoet.

Jeg beholder likevel god flyt til over brua. Får litt drahjelp av en syklende Øystein Barth-Heyerdahl på vei nedover og løper videre inn mot Stortorget og svinger av ned på kaia:

Første halvmaraton passert. Foto: John Jensen.

Første halvmaraton passert. Foto: John Jensen.

Der står både Lena G. Nymark og Hege Villumstad og heier. Jeg fikk høre det etterpå at det var lite respons fra meg. Beklager det. Fokusert og sliten. Magnus Warvik lar vente på seg, Sverre har jeg heller ikke sett noe til. Men jeg løper mitt eget løp og snur meg ikke.

På vei ut i halvmaratonløypa. Foto: Truls Tiller.

På vei ut i halvmaratonløypa. Foto: Truls Tiller.

Det blir tyngre. Jeg kaster hanskene etter 24 km men beholder lua på. Det er en anelse kjølig, men ellers er bekledningen perfekt. Skoene synes også å holde mål. Fra 25. km går km-tiden opp over 4:30 og kampen begynner. Leggene er stive og beina begynner å klaske i asfalten. Huff, er skoene gode nok til å ta meg helt inn?

Det er drøye km på hjemmebane på Strandveien og Kvaløyveien til flyplassen. Ved Sydspissen (25 km) kommer Magnus opp på siden av meg. Han trodde ikke det skulle ta så lang tid å ta meg igjen. Nei, det trodde ikke jeg heller. Jeg jager han avgårde, men han øker ikke mer enn at jeg ser ryggen hans en god stund. Jeg skjønner likevel hvor det bærer hen og kalkulerer nytt skjema. Tredje mila går på 45:38. Med 10 km igjen kan målet nås selv med 5:00 per km.

Ved flyplassen (33 km) kommer Sverre forbi. Han sier at jeg må henge meg på, men det er ikke saft i beina til noe fartsøkning. Sverre suser avgårde. Mot ny pers. Gratulerer! Og sånn går no dagan. Og kilometran.

På vei fra flyplassen møter jeg halvmaratonløperne. Det er jo litt stas. Jeg ser mange Northern Runners, og jeg vet at de ser meg. Det er ikke mye framløping fra min side, jeg konsentrerer meg om å ikke få krampe i leggene. Men det gir likevel litt boost å få tilrop fra medløpere.

Kollega Trond Martin er en mobil herremann. Plutselig dukker han opp med mobilkamera ved Plantasjen (35 km):

36 km og dyktig sliten. Foto: Trond Martin Gustavsen.

35 km og dyktig sliten. Foto: Trond Martin Gustavsen.

Etter 37 km får jeg antydninger til kramper på forsiden av lårene. Huff, tenker jeg. Nå er det slutt. Jeg får to meget tunge km på rad hvor jeg må opp 5:15 og jeg har ikke råd til å tape så mye mer. Men det er god medisin for lårene. På 38. km blir jeg parkert av Glenn Thomas Martinsen, suveren vinner på halvmaraton med 1:06:30. Gratulerer! Jeg tar igjen en gående Magnus ved Sydspissen, men passerer ikke før etter 40 km. Han kommer noen fattige sekunder bak i mål. Gratulerer med knakende fin debut!

Jeg mobiliserer det lille jeg har og klarer å holde de siste km under 5:00. Heldigvis ingen kramper på vei inn mot mål, så stilen er upåklagelig. Farta ser også ut til å være høy:

Innspurten ved Solid. Foto: Henrik Romsaas, Northern Runners.

Innspurten ved Solid. Foto: Henrik Romsaas, Northern Runners.

Det er muligens Magnus som kommer noen hundre meter bak.

Innspurten. Foto: Terje Håkstad, Northern Runners.

Innspurten. Foto: Terje Håkstad, Northern Runners.

Jeg ser på klokka at målet er nådd og koster på meg et lite gledesutbrudd:

Sliten og fornøyd. Foto: Terje Håkstad, Northern Runners.

Sliten og fornøyd. Foto: Terje Håkstad, Northern Runners.

Og et kort seiersintervju med Nordlys-TV:

Torje intervjuer også etter målgang. Hva som ble sagt er uvisst. Foto: Hege Villumstad, TUIL Friidrett.

Torje intervjuer også etter målgang. Hva som ble sagt er uvisst. Foto: Hege Villumstad, TUIL Friidrett.

To glade løpere etter målpassering:

Sverre og Thomas etter en tøff duell. Foto: Hege Villumstad, TUIL Friidrett.

Sverre og Thomas etter en tøff duell. Foto: Hege Villumstad, TUIL Friidrett.

Alt i alt: Veldig fornøyd selv om løpet ikke var godt disponert. Artig å kjøre hardt på hjemmebane, i ei tøff løype, og se hvor lenge det holder, men kanskje ikke så smart å velge den lengste distansen å gjøre det på.

Etterarbeid

Etterarbeidet er like viktig som forberedelsene, men gukko vanskelig det er å stagge løpegleden og treningsiveren når man har hatt et vellykket løp. Jeg er jevnt over sliten etter løpet, men har så vidt jeg kan kjenne ingen skader. Jeg har tidligere klart å unngå skader etter lange og krevende løp, men skal likevel være ekstra forsiktig denne gang. Nye utfordringer står på planen, og det gjelder å være klar igjen til

Resultater

Tida ble 3:14:22 (45:27 bak vinner Martin Kjäll-Ohlsson, SK Vidar). Første halvmaraton gikk unna på 1:32:12 – min neste beste halvmaraton noensinne – andre på 1:42:10. Solid positiv splitt med andre ord. Det hadde vært spennende å vite sluttida med et mindre offensivt løpsopplegg.

Mellomtider. Kilde: EQTiming.

Mellomtider, splittider og hastighet. Kilde: EQTiming.

Jeg ble med dette resultatet beste NR-løper, men fortsatt 1:04 bak klubbrekorden til Oddgeir Sølvfæstersen. Videre ble jeg nr 7 av 64 (10,94 %) i klassen menn 35-39 år, nr 47 av 544 (8,64 %) menn og nr 56 av 776 (7,22 %) totalt.

Lenker

Maratonhilsen,
Thomas K. Føre

Raskere, høyere, sterkere my ass

OL-ringer

Det er snart klart for skeive dager og stavbrekk i Sotsji. Putin og hans menn inviterer til vennskapelig kappestrid hvis formål er å kåre vinnere blant heterofile kvinner og menn som er «raskere, høyere, sterkere» enn andre heterofile kvinner og menn fra verdens mange vinternasjoner. For 300 milliarder kroner og noe smått får vi drøye to uker med vinteridrett av kjente og mindre kjente varianter. Det er mye penger (men ikke mine penger), og jeg innser at jeg driver med en relativt enkel og billig fritidssyssel: Løping. Joda, det er dyrt med asfalt, men jeg er ikke avhengig av det for en god løpeopplevelse.

Her på berget er det også andre leker på agendaen. Gutta boysen i hovedstaden med «Morn, du!» Heiberg i spissen vil nemlig ha OL til Oslo i 2022. De ligger i hardtrening til den store festen. Her skal det drekkas! Glemt er de spenstige planene om et OL i vinterbyen Tromsø. Det synes bare å være sutrete Tromsøværinger – eller «nordlendinger» om du vil (definisjonen kan vi diskutere ved en annen anledning) – kanskje ispedd noen trøndere og vestlendinger, som hevder at prosessen rundt Tromsø 2018 var et bedritent spill. I snykovet etter Norges idrettsforbunds henrettelse av Tromsø dukker plutselig Oslo opp som Norges helt naturlige og omtrent dobbelt så dyre OL-kandidat. Det påfølgende spillet er omtrent like bedritent, men med langt større fare for gressbrann enn snykov. Og sånn går no dagan i Oslofjordbotn.

I går tok det fyr igjen, denne gangen som følge av den høye aktiviteten på sola. Ole Christian Salomonsen, en av verdens beste nordlysfotografer, bosatt i nordlysbyen Tromsø, tidligere bosatt i den nordlysløse hovedstaden, med egen nordlysdokumentar på NRK, intervjuet av CNN og invitert til kronprinsen i Dubai, hvis navn er langt og vanskelig. På nettstedet Arctic Light Photo og på Facebook-siden med 110 000 følgere i skrivende stund, legger han ut de mest fantastiske bilder av naturfenomenet i nord, selvsagt til salgs for penger. Det er jo jobben hans – på heltid og vel så det. Så får han en henvendelse fra en stakkars rådgiver i Norges idrettsforbund om å servere nordlysbilder til IOC-pamper i det norske korthus i Sotsji, med det formål å overbevise pampene og eventuelt deres pampesser, pampøser eller pamperinner (ja, Gud eller han som rangerer høyere forby om noen av pampene har med seg en pamp av samme kjønn som ledsager) om at drøye 14 dagers pampeferie skal legges til Oslo i 2022. Unge Salomonsen gir rådgiveren det glatte lag, type isklisterføre, i form av et relativt høflig og velbegrunnet svar. Man selger ikke sjela si til djevelen. Innlegget var uhyre populært i sosiale medier i dag, men det ser likevel ikke ut til å ha nådd Oslofjordbotns lokalaviser med det første. Bad news travels fast, var det en som sa, så dette må jo være en slags gode nyheter.

Du synes kanskje jeg sutrer? Jeg ser ikke bort fra et lignende spill om Tromsø fortsatt hadde vært kandidaten. Sannsynligvis hadde det ikke vært et snyfnugg bedre. Det ville vel vært omtrent slik: Rundt halvparten av byens befolkning på 70 000 hadde ved valget i 2013 bestemt at Tromsø skulle søke OL i 2022. De samme 35 000 ville forventet støtte – også økonomisk – fra hele eller i alle fall minst halve Norge, inkludert minst halve idretts-Norge. Kom forventningsstyring, her skal du motstand finne! Videre ville de Swix-blå herrene Heiberg, ordfører Hjort og byrådsleder Hilmarsen (H) m.fl. nå forberedt seg til drøye to ukers smørefest i en inngjerdet gråsone verden knapt har sett maken til. Man kan få is i rubben av mindre.

Vinteridrett er moro! Søndag deltar en stor delegasjon fra Tromsø, deriblant en masse kjentfolk, på skiløpet Marcialonga i Italia. En opplevelse for livet, på ondt, men garantert også på godt. Omtrent som min egen deltakelse på Tromsø Mountain Ultra 50 km. Men vil det være like moro å følge OL denne gangen? Jeg er usikker. Det har til nå vært så mye dritt rundt OL-konseptet at det lukter ordentlig bajs av hele skjiten. Jeg syntes også det luktet bajs i Drillo-saken hos Norges fotballforbund.

Hvordan utøves egentlig ledelse i norsk idrett?

For meg som er interessert i løping og deltakelse på mosjonsløp, lukter det nesten like mye bajs av Norges fridritsforbunds nye lisensskandale. Men nok om det.

Kanskje var det like greit at Tromsøs kandidatur som OL-arrangør ble henrettet på brutalt vis og gravlagt? Jeg så Northugen boltre seg under NM i Tromsø i 2011, et flott og jordnært arrangement i suverene omgivelser. Kanskje et så stort og krevende arrangement som OL ville fullstendig ødelagt byen jeg er så glad i?

I 2014 vil vi i Tromsø få oppleve flotte idrettsarrangementer som Midnight Sun Marathon, Arctic Race of Norway, Chess Olympiad m.fl. Med nye hoteller og nye flyruter styrker Tromsø sin status som byen for de store anledninger (med enkelte uredelige unntak) og du er hjertelig velkommen til å sutre sammen med oss. Nordlyset kan du få gratis, eller du kan betale en slant for å få se det med større omfang og styrke, enten i Alta, Tromsø eller andre steder i Nord-Norge. Det kan virkelig anbefales om du aldri har opplevd det.

Jeg har skrevet dette med en viss fare for å virke som en sutrekopp, men jeg kommer nok likevel til å følge med Sotsji-OL. Jeg kommer til å sitte på ræva (my ass), som mange andre, og glede meg over at nordmenn og nordkvinner er både raskere og sterkere (og muligens høyere) enn våre konkurrenter. Jeg kommer til å glede meg over at Norge tar altfor mange medaljer ift befolkningsgrunnlaget (nei, det er ikke noe galt i det, bare litt kjedelig i lengden). Jeg kommer også til å glede meg over eventuelle homofile medaljevinnere eller deltakere, fra Norge eller andre stolte nasjoner. Måtte det gå dem vel! Selvsagt kommer jeg til forvente en totalt ødeleggende dopingavsløring og opprulling av tidenes dopingskandale lenge etter at medaljene er delt ut til feil utøvere.

Jada, neida, folkens!

Citius, Altius, Fortius, Schmortius :)

Thomas K. Føre