All about that race

KONGE FOR EN DAG: En veldig fornøyd løper i mål under Oslo Maraton 2014. Foto: Jøran Arctander, Northern Runners.

Jeg har Meghan Trainor’s «All about that bass» på hjernen (les: vinnerskallen) etter forrige helgs klubbtur med Northern Runners til Oslo Maraton og denne ukens barnebursdag. Meghan synger «I’m all about that bass, ’bout that bass, no treble» og jeg stemmer i av sår hals: «I’m all about that race, ’bout that race, no trouble.»

For etter solid pers på maraton (og klubbrekord) er det Frankfurt Marathon 26. oktober som fyller vinnerskallen. Da passet det godt å få e-post fra Runner’s World med følgende illustrasjonsbilde:

SMASH: Hvordan knuse din maratonrekord? Det finnes flere svar. Jeg har mitt eget. Kilde: Runner’s World.

For nettopp å slå min ferske personlige rekord på maraton vil være det naturlige målet.

Sub 3:00 er plutselig blitt det neste målet etter #OsloMaraton: http://t.co/pMT5ndLR2j #Løpegledeinord #ShareTheMovement

— Thomas K. Føre (@thomaskfore) September 22, 2014

Jeg har 176 sekunder ned til en nettotid på 2:59:59. Hva er nå det på 42195 meter? Klubbrekorden står imidlertid i fare for å ryke i helga når medløper Sindre Torp stiller til start i Berlin. Den tid, den glede! Lykke til i Berlin, Sindre, Erik Haagensen, Erik Boye, Jon-Vidar, Trude Håland og alle dere andre! Jeg vant ikke lotteriet, så da ble det Frankfurt istedenfor :)

Men først litt kvalifisert synsing om eget løp i Oslo.

Løpet

Kroppen føles bra etter lørdagens løp. Det var antydninger til kramper i det ene låret etter ca 40 km som gjorde at jeg ikke kunne holde enda høyere fart de siste to km inn til mål. Jeg hadde ikke kramper i leggene, ikke vondt under høyre fot eller på høyre side av hofta (helt lytefri er man jo ikke som løper). Jeg løp kontrollert, selv om jeg underveis ikke trodde det kom til å vare. Jeg var ikke fullstendig tom etter målpassering (men hadde intet ønske om å løpe så veldig mye lengre). Hadde kun 8 km i beina de første fem dagene av uken før lørdagens maraton. Jeg har nok mer å gå på pulsmessig, og nå vet jeg med rimelig sikkerhet at jeg klarer å holde det nødvendige tempoet til ei tid rundt tre timer, i alle fall på en god dag og i ei flatere løype enn Oslo.

Uken derpå

Jeg føler meg mye piggere den første uken etter løpet enn jeg har gjort ved de to foregående maratonløpene. Lårene føles bra, spensten i leggene er bra. Jeg har derfor valgt å trene mer enn opprinnelig planlagt så langt denne uken. Jeg har hatt tre veldig rolige terrengøkter i intensitetssone 1 (12 km, 16 km og 11 km) samt litt styrke. Det er mer enn anbefalt, men jeg viser til min egen analyse over og jeg lytter selvsagt til kroppen. Jeg kommer til å delta på Håkøya halvmaraton (årets siste løp i Tromsøkarusellen) på søndag, åtte dager etter Oslo, men jeg har ikke bestemt meg for intensitet.

Plan for neste måned

Så her er min egen «how to»-oppskrift på hvordan jeg skal klare dette på fem uker og en dag etter Oslo Maraton med «no trouble»:

• Hvile – lytte til kroppen, unngå skader (det er mulig), unngå høstforkjølelse (hvis det er mulig), sove godt, restituere ved hjelp av ståbrett (mer om dette senere), tilbringe tid foran peisen (fyringssesongen er i gang her i nord) samt stå over et par festligheter hhv en og to dager før avreise til Frankfurt
• Trene – yte, men også nyte, rolige økter første uken, deretter øke treningsmengden, veksle mellom rolige økter i sone 1 og intervall-/terskeløkter, få inn noen morgenøkter, eventuelt til jobb, få minst et par langøkter på 25-30 km, trene litt styrke (lår, legger, kjernemuskulatur), klemme inn ei yogaøkt, samt gi gass på Northern Runners klubbmesterskap på 1500 m, roe ned i tide før løpet. Bør vel også teste ut gel som tilbys ved drikkestasjonene
• Blogge – blogge for å legge press på meg selv, men ikke blogge så mye at jeg ikke får hvilt eller trent :)
• Prestere – åpne jevnt ift sub 3:00-skjema, det er hardt, men det er mulig, i ei flat løype, la meg inspirere og motivere av medløpere, publikum og stemningen langs løypa, men ikke så mye at andre halvdel av løpet blir en lidelse med solid positiv splitt, finne en stødig rygg til en erfaren maratonløper som jeg vet er god for under tre timer, løpe kontrollert til 40 km og gi gass om jeg har noe å gi siste to km. Vurderer også nye sko til løpet

Høres ikke det ut som en grei plan? 176 sekunder, altså. 176 sekunder!

I’m all about that race, ’bout that race, no trouble!

Løpehilsen fra nord,
Thomas K. Føre

PS! Publisert på Runner’s World-bloggen 26.09.14. d.s.