Stå opp for helsa!

I disse jakttider er det å ta stand noe hunder gjør, men se ikke bort fra at også kontorrotter bør ta stand innimellom.

ACTIVE STAND: Thomas K. Føre tester balansebrettet Active Stand fra Offitec på jobben.

Hverdagstrening

Det er ikke bra å sitte hele dagen, det slår flere undersøkelser fast. Fysioterapeuter og ergonomer sier ofte at den neste arbeidsstillingen er den beste. Det er derfor viktig å variere mellom å sitte og stå på ulike måter i løpet av kontorhverdagen. Min kontorplass er tilrettelagt med bord som kan heves og senkes, så jeg har gode muligheter for å variere. Som ivrig mosjonist har jeg gjennomført en del møter gående istedenfor å gjøre som vanlig, nemlig sitte. Jeg har til og med sett på stillegående tredemøller for kontor. Som en del av hverdagstreningen går jeg i trapper og jeg tar tåhev i pausene på fotballkamper (når ingen ser på…). Dette er aktiviteter med helsegevinst, så lenge det ikke går helt til hodet på deg eller meg.

Ståbrett til utprøving

Noen dager før Oslo Maraton fikk jeg et ståbrett fra Active Stand til utprøving (via Runner’s World). Nå tenker du enten 1) Hva er et ståbrett? eller 2) Hvorfor? Du fortjener svar.

1) Det ligger i ordet, det er et brett du skal stå på, et balansebrett som får deg bruke musklene i kroppen, ikke bare beina, i en ellers stillesittende hverdag.

2) Jeg er som nevnt ei kontorrotte og sitter mye på rattatata. Ståbrettet skal få meg opp på beina, styrke kjerne-/støttemuskulatur og øke blodomløpet. For meg som løper mye, og som heller vil løpe enn å trene styrke, høres dette forlokkende ut. Og så er det jo nærmest for trening i arbeidstida å regne. Økt blodsirkulasjon vil dessuten kunne medføre raskere restitusjon, som vil kunne gi bedre kvalitetsøkter og evne til å tåle mer trening og konkurranse.

Utprøving

Jeg har nå prøvd brettet i drøye to uker. Jeg har notert ned hvor lenge jeg står på brettet før og etter lunsj. Det har variert fra 30 til 180 minutter før lunsj og fra 0 til 120 minutter etter lunsj.

Jeg kjenner virkelig at kroppen jobber. Jeg blir varm og etter hvert ganske sliten. Det er uvant å stå så mye. Dessuten kan jeg ikke skryte av å være kretsmester i kjernemuskulatur, så det er bare positivt at også kroppen jobber mens hodet er på jobb.

Av og til blir jeg hengende over kontorpulten i en stilling som neppe er anbefalt, men det varer ikke lenge før jeg er tilbake med føttene plassert i ytterkantene av brettet. Selvsagt er det godt å sette seg ned igjen etter ei økt på brettet. Men er det ikke alltid godt å sette seg etter ei treningsøkt?

Restitusjon

For meg var det viktig å teste om Active Stand kunne redusere restitusjonstiden. Dagen etter harde økter stivner jeg ofte i lårene etter en halv dag i kontorstolen. Jeg stivner ikke like mye de dagene jeg står. Det er positivt og gir en god følelse. Hvorvidt dette faktisk reduserer restitusjonstiden, er vanskelig å si. Det kan jo være et av mange tiltak som forbedrer restitusjonen. Det er vel som med kompresjonstøy – noen hevder det fungerer, andre hevder det ikke fungerer.

Jeg har stått mye på brettet etter både Oslo Maraton og Håkøya halvmaraton, og føler at denne aktiviteten (ja, jeg kaller det aktivitet) kan være med å bidra til en bedre restitusjon. Jeg har også hatt føling med noen muskulære skader, bl.a. i hamstring, som jeg tror leges raskere ved at jeg balanserer på brettet i hverdagen.

Konklusjon

Det positive med utprøvingen så langt er at jeg varierer arbeidsstilling mye oftere enn tidligere. Det at jeg blir sliten, tar jeg som et positivt tegn på at kroppen jobber, både med å lege og styrke muskulatur. Jeg har snakket med flere andre medløpere som har positive opplevelser med Active Stand og jeg føyer meg således inn i rekken av dem. Om det medfører at jeg blir en bedre løper, gjenstår å se. Men det er jo egentlig ikke det viktigste.

Det viktigste er å beholde en god helse i mange år fremover.

Ha en fin dag,
Thomas K. Føre

PS! Publisert på Runner’s World-bloggen 06.10.14. d.s.

Produkttest: CEP kompresjonsstrømper

Jeg har fått tilsendt et par CEP kompresjonsstrømper fra Small Nordic AS, CEPs distributør i Norge. Og ja, jeg har tenkt å «rosablogge» litt om dem. En medløper tok tak i innlegget jeg skrev etter Håkøya halvmaraton og skrev følgende:

Undertegnede blir av medløper avslørt som rosablogger i et tidligere blogginnlegg.

Eller kanskje vi skal si «blågge». Strømpene er nemlig blå og passer således godt med resten av Northern Runners-kolleksjonen. Uansett, jeg har testet kompresjonsstrømpene og vil gjerne dele min opplevelse med dem. Men først litt fakta fra www.cepnorge.no.

Cell Energy and Protection

CEP er en forkortelse for Cell Energy and Protection og er en serie kompresjonsprodukter utviklet av selskapet Medi GmbH i Tyskland. Selskapet har 60 års erfaring med kompresjonsprodukter til medisinsk bruk, og har brukt disse erfaringene til å lage strømper til idrettsutøvere. Muskelcellene i kroppen trenger oksygen for å skape energi, oksygen fraktes med blodet og kompresjon kan påvirke blodsirkulasjonen positivt.

Ja, det står kan. Betyr det at det ikke alltid funker? Det står videre noe om riktig passform og riktig trykk på de riktige stedene. Jeg skjønner at kompresjon funker ved blødninger og ved behov for å holde mer eller mindre løse kroppsdeler i sjakk. Bruker jo kompresjonstrøye i konkurranser for å redusere rotasjonskraften som mine «love handles» påfører meg. Har ikke tenkt så mye på blodsirkulasjon, men bruker jo ukentlig kompresjonstights og er langt mer tilfreds med det enn gamle, slarkete tights med lortfall. Ja, hvorfor ikke prøve et par intelligente tyske sportssokker. Her skal cellene i beina få energi så det holder. Har tro på forskning og utvikling og det ser jo ut som produsenten har tenkt på det meste:

CEP kompresjonsstrømper. Kilde: cepnorge.no.

Tidligere erfaringer

Egen erfaring fra de siste tre årene tilsier at det ofte er leggene som får juling på harde økter og kanskje spesielt i løp på hardt underlag. Som her på adidasmila under Midnight Sun Marathon i 2012 hvor jeg jobbet knallhardt hele veien for å oppfylle teksten på ryggen av singleten.

Innspurten på adidasmila under Midnight Sun Marathon 2012. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Da var det leggene som var det største problemet. Jeg var god og varm før start, men å slamre rundt i Tromsøs gater med litt for lette konkurransesko (Saucony Grid Type A5) var ikke akkurat det leggene trengte. Men det ble pers på 39:43. Og for å feire persen ble det halvmaraton et par timer senere – med meeeget stive legger. Mulig kompresjonsstrømper før, under eller etter ville redusert stivheten.

Testing av CEP-strømpene

Jeg mottok CEP-strømpene i august/september og har så langt testet dem før, under og etter både trening og konkurranse. Førsteinntrykket er meget godt. Jeg har også et par tilsvarende fra 2XU. CEP-sokkene er enklere å kle på og de sitter godt ved bevegelse. Jeg har ganske bred fot og føler at sokkene er litt smale i lesten, men de har ellers veldig god passform, selv etter mange vask. Kanskje «calf sleeves» ville fungert bedre for meg. Det er nok uansett viktig å velge riktig størrelse.

Jeg testet sokkene på trening før første løp og merket ikke noe spesielt. Det føltes helt greit. Verken mer eller mindre. Jeg kjente jo at de stabiliserte og holdt leggmusklene på plass. Det er positivt for å forebygge skader og bedre restitusjonen, men klarte jeg å kjenne at de virket underveis? Fikk cellene i beina mer energi? Løper jeg raskere? Jeg kunne i alle fall ikke svare på det etter ei økt.

Første løp med sokkene var Håkøya halvmaraton. Her er jeg etter ca 16 km. EkCEPsjonelt blid, men det skyldtes ikke sokkene. 

EkCEPsjonelt godt humør tross langt dårligere tid enn forventet. Foto: Lena G. Nymark.

Som året før åpnet jeg litt for hardt (uten tilstrekkelig oppvarming), så jeg stivnet på forsiden av den ene leggen. Må nok delvis legge skylda på skoene (Mizuno Wave Ronin 5), som kanskje var i letteste laget for halvmaraton. Men burde ikke sokkene forhindret dette? Nei, sokkene gir ingen garanti mot overmot. Her er det mannen inni sokkene som må styre seg.

Det var godt og varmt denne tidlige høstdagen i Tromsø, 13 grader ifølge Garmin Connect. I ellers lette klær opplevde jeg sokkene for varme når sola sto på. Det er hovedgrunnen til at jeg valgte å droppe kompresjonsstrømper på neste løp, debuten på Oslo maraton. I tillegg er jeg fortsatt usikker på effekten under løp.

Det jeg har mer tro på er bruk av strømpene etter trening og konkurranse, når beina skal restituere. Her har jeg god erfaring så langt. Jeg opplever at strømpene gir raskere restitusjon hvilket gjør at jeg kan gønne på igjen tidligere enn vanlig. Strømpene er faktisk veldig behagelige å ha på etter harde økter. Jeg har minst 70 vitner på at jeg brukte de blå CEP-strømpene på festen etter Oslo maraton og jeg var i høyeste grad gangfør dagen etter. Litt støl på forsiden av lårene, riktignok, så kanskje jeg bytter ut Craft-tightsen med en kort kompresjonstights ved neste maraton :)

Godt utvalg av kompresjonsstrømper

CEP har et godt utvalg av kompresjonsstrømper til ulike formål:

CEP har et godt utvalg av kompresjonsstrømper til ulike formål. Kilde: cepnorge.no

Strømpene jeg prøvde var av typen CEP Running Progressive, men det finnes et par andre typer også – Classic og Night Running. I tillegg leverer CEP bl.a. korte sokker, sokker tilpasset sykling og langrenn samt thermosokker.

Gjør litt research du også

Anbefaler at du gjør et søk på nettet for å finne ut mer om dette har noe for seg/er noe for deg. Et kjapt Google-søk på «test av kompresjonsstrømper» viser at CEP er blitt testet av flere løpere. Du kan jo se nærmere på hva f.eks. Løplabbet skriver før du bestemmer deg for å kjøpe ditt første par.

Jeg fortsetter å eksperimentere med sokkene til jeg finner bruken som passer meg best, enten det er før, under eller etter økta. Og så blir jeg nok å kjøpe meg et par til når jeg skal restituere foran peisen i vinter.

Komprimert løpehilsen,
Thomas K. Føre