Nytt år, nye muligheter

Løpeåret 2015 ble vel omtrent som forventet. Hvis jeg ser tilbake på målene for året, har jeg dessverre innfridd kun ett: Blogge mindre. Jeg kommer tilbake til de andre. Det skulle mye til for å kopiere rekordåret 2014, men jeg hadde likevel håpet å kunne holde formen sånn noenlunde ved like gjennom året.

Høydepunktene

Blant vårens høydepunkter vil jeg nevne Tour de Bergen, Balsfjord Maraton, Bergen Spontanultra 50 km og treningsøkt med Ingvill Måkestad Bovim. Formen var god i april og det gikk unna i de første løpene i Tromsøkarusellen. Formen var enda bedre i mai og Garmin Forerunner 920XT viste VO2max på 60 (all time high for min del), men deretter gikk det bare nedover. I skrivende stund ligger den på 55. Jeg jobbet meg inn til 1:28:14 (min nest beste tid) på Midnight Sun Marathon. Av nye og artige løpeopplevelser kan jeg nevne debut i løp med barfotsko og debut i femkamp.

Høstens høydepunkter inkluderer selvsagt Tromsø Mountain Ultra 50 km (for fjerde gang), Trondheim Marathon 21,1 km (1:29:34) og selveste TCS New York City Marathon (3:21:55).

Men jeg fikk altså ikke med meg et eneste milløp i 2015 og fikk dermed ikke notert sesongbeste under 40 i 2015. Men jeg er trygg på at jeg ville klart det i april/mai, så jeg depper ikke av den grunn.

Mørketidsløpet

I 2015 tok jeg hareoppdrag på Polar Night Halfmarathon. I år løp jeg alene og på følelsen. Dessverre ikke helt den samme godfølelsen som før. For to år siden løp jeg halvmaraton i samme løp på 1:29:03. I år ble det bare 1:37:59 med et relativt jevnt løp. Det var ikke mer å hente denne dagen, selv om jeg normalt ville hatt mer å gå på etter to løp under 1:30 i fjor.

MØRKETIDSLØPET: Fra innspurten på Polar Night Halfmarathon 2016, årets første konkurranse. Kun noen få hundre meter igjen av Storgata. Foto: Truls Tiller.

Målene

Det overordnede målet var å opprettholde formen. Dette skulle jeg forsøke å oppnå gjennom å:

1. Trene smartere: Har trent mindre, men usikker på om jeg har trent så mye smartere. Jeg trener stort sett det jeg føler for og når jeg har tid. Ingen plan, bare moro. Men det har blitt for lite tempo i høst, og jeg burde nok unngått å legge ut på de lengste treningsøktene. Det at jeg har trent mindre, har også ført til at jeg ikke løper like raskt.
2. Konkurrere smartere: Har deltatt på færre løp og brukt et par av løpene som progressiv trening. Det har gitt gode opplevelser. Men så mister jeg litt følingen med formen ved å konkurrere mindre. Løp gir meg også motivasjon, enten det går bra eller dårlig, så jeg får prøve å få med meg flere løp i 2016
3. Spise sunnere: Skjerpings i perioder, men samtidig mye å hente på dette punktet for Mr. Candy King. Går ikke i detaljer på denne, men fikk i alle fall meget gode resultater på helsesjekk før jul
4. Blogge mindre: Check! Dette målet har jeg nådd. Enkelt og greit.

De nye målene

Så var det de nye målene. Selvsagt trenger jeg et eller flere mål å jobbe mot. Jeg vil skjele litt til avsnittet over og tenker ellers at treningen må tilpasses livet – kjærlighetslivet, familielivet, hyttelivet, jobblivet mm. Jeg vil derfor la målene flyte litt i 2016, men sikter mot følgende:

• Løpe mila på under 40 minutter, løpe halvmaraton på under 1:30
• Fullføre to maraton: Midnight Sun Marathon (juni) og Amsterdam Marathon (oktober)
• Fullføre Tromsø Mountain Ultra 50 km for femte gang

Det vil kreve litt trening for en snart 39 år gammel kropp. Og litt vinnerskalle!

Det gledes!

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre

PS! Innlegget er også publisert på Runner’s World-bloggen.

Topp 3 – januar 2015

Jeg har så langt vært pliktoppfyllende når det gjelder noen av nyttårsforsettene, men innrømmer at jeg har sviktet på andre. Likevel vil jeg påstå det har vært en bra start på det nye løpeåret.

BERGEN LEVERER: En flott løpetur til Fløien, videre til Brushytten og tilbake igjen. Foto: Hlin Grung, Northern Runners.

I år som i fjor skal jeg summere opp mine løpeopplevelser hver måned. Her følger topp 3 i januar:

• Polar Night Halfmarathon, 3. januar: Jeg var hare på halvmaraton under Mørketidsløpet og løp akkurat som planlagt. Om du ikke har forsøkt å være hare, anbefales dette på det varmeste. Det er veldig tilfredsstillende å hjelpe andre å nå målet sitt. Les mer om Mørketidsharen.
• «Halv treningsuke» i Bergen, 13.-15. januar: Jeg gjennomførte fire økter over tre dager, møtte gamle og nye løpevenner, og testet ut både Fløien og Stoltzen. Samlet sett var løpeturene i Bergen en topp opplevelse. Les mer om forberedelsene til Tour de Bergen.
• Sugende intervalløkter: Jeg gjennomførte 4-5 økter med fart etter Mørketidsløpet denne måneden. Den aller beste økta var 5-4-3-2-1 km intervaller med 2 min pause mellom dragene. Vi var en gruppe på 6-8 løpere fra Northern Runners som holdt følge med hverandre fra start til mål. Jeg hadde km-tider på 4:52-4:40-4:20-4:08-3:47 og var fornøyd med det. Studer detaljer om du er interessert på Garmin Connect.

I rene tall ble det 27 timer med aktivitet inkl fotturer (22 km). Løping utgjorde 21,5 timer (223 km). Nesten 2 timer med styrke ble fordelt på flere korte økter, og jeg satser på at det vil gjøre susen fremover.

Når det gjelder mine målsetninger som beskrevet i 4 veier til resultater er kortversjonen for januar mindre løping, mer styrke, en liten vektøktning?!, mindre blogging og analyse, men fortsatt mye å hente på kostholdet. Knekkebrød med makrell i tomat til lunsj gir nemlig ulvehunger på ettermiddagene :)

Viktigst av alt – jeg er skadefri!

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre

View this post on Instagram

A post shared by Thomas K. Føre (@thomaskfore)

 

 

Mørketidsharen

Pigg eller ikke? Debatten raste i forkant av løpet. Jeg følte meg pigg og valgte sko uten. Jeg er vant til å løpe uten pigger på vinteren, og angrer ikke på valget. Men så skulle jeg heller ikke gi maks. Jeg hadde påtatt meg oppdraget som hare for Saana Heinänen og noen flere medløpere fra Northern Runners på Polar Night Halfmarathon (Mørketidsløpet) i Tromsø lørdag 3. januar 2015. Elisabeth Dahlberg skulle også vært med, men våknet dessverre med omgangssyke samme dag og måtte trekke seg. Fysjameg så kjipt!

Hareoppdrag i kosetempo

Tross noen forfall, stilte Northern Runners (NR) manns- og kvinnesterke til start med godt over 100 løpere (i alt 123 påmeldte):

STØRSTE LAG: Northern Runners ble også i år største lag under Mørketidsløpet med godt over 100 løpere. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Jeg var så vidt i gang med trening igjen etter Frankfurt Marathon, og formen føltes ikke så aller verst etter jula. Med 1:26:23 som pers fra september 2014 var det derfor helt herlig å stille inn vinnerskallen på sub 1:45 på halvmaraton. For meg er dette kosetempo (ha meg unnskyldt, Saana), for andre kan tempoet være brutalt.

Vi var en gruppe på fem NR-løpere som forsøkte å holde dette tempoet fra start til mål. En løp betydelig raskere, en klarte det nesten (manglet fattige 11 sekunder), mens de tre andre klarte målet med noen minutters margin.

Kampen mot tiden

De første 16 km var transport under flotte forhold. Saana la seg i en gruppe noen meter bak meg. Den tiende gangen jeg snudde meg for å se etter henne etter 5-6 km, kunne hun bekrefte at hun fortsatt hang med.

Det var riktignok litt glatt på veien, men men på fortau og gangveier, hvor størstedelen av løpet går, var det helt topp. Etter vending ved flyplassen var det noe motvind, og det å ligge i rygg ble viktigere.

Det var likevel ikke før på de fem siste det var behov for framløping av beste NR-merke. Saana begynte å merke kjøret. De to første av de fem siste løp vi for første gang saktere enn 5:00 per km, men vi følte likevel vi hadde kontroll på sluttiden. Etter 17 km sto to sivilkledde Northern Runners og heiet det de maktet og tok bølgen for passerende løpere. Det var flere enn Saana og meg som lot seg motivere av dem, bl.a. medblogger Carina Øglænd (les mer om hennes opplevelse her).

På de tre siste km pekte jeg ut løpere vi bare skulle løpe forbi. Som sagt, så gjort. Saana var taus, jobbet iherdig og holdt frekvensen oppe. Jeg pushet litt innimellom, ikke for mye. La meg foran og dro litt i motvinden, lot henne komme opp på siden. Leste opp ferske km-tider og gjentok at det ikke var lenge igjen til mål.

Har du et ekstra gir?

En km før mål holdt vi på å ta igjen en annen medløper som hadde møtt veggen. Jeg ble supermotivert og tenkte at han skulle vi faderullan meg ta. Jeg spurte om Saana hadde et ekstra gir, men hun ristet tappert på hodet.

Så startet vi på de siste 5-600 m av Storgata. Ikke spesielt langt igjen, i alle fall føles det ikke slik når man spaserer der en lørdags formiddag. Men Storgata kan virke uendelig lang etter 21 km på Polar Night Halfmarathon eller Midnight Sun Marathon for den saks skyld.

PÅ VEI MOT MÅL: Saana og Thomas på vei mot mål på lørdagens Polar Night Halfmarathon. Foto: Kjell Conradsen, Northern Runners.

Heldigvis var byens fremste gå-, løpe- og handlegate klar til å løfte frem løperne til en siste innsats. Med heiarop fra tilskuere og løpere som allerede var kommet i mål på 5, 10 og 21,1 km, var det bare lekkert å løpe gjennom den julepyntede Storgata i lett snødryss. Jeg er usikker på om Saana er enig, men hun ga i alle fall alt hun hadde og kom i mål på 1:42:45. Jeg kom inn sekundet etter (detaljer for spesielt interesserte på Garmin Connect).

HARESUKSESS: Hareoppdrag for Saana Heinänen utført. Foto: Mikael Arnesen, Northern Runners.

Hareoppdrag fullført!

Med det var hareoppdraget fullført. Det ble intet annet enn en suksess. Saanas gledestårer over å ha klart målet bekrefter dette til fulle. Å være hare gir nemlig en helt annerledes og positiv løpeopplevelse. Jeg kan på det varmeste anbefale dette til alle!

Med 1230 løpere og to nye løyperekorder, ble arrangementet en suksess. Jeg håper du også legger Mørketidsløpet på listen over løp du ønsker å oppleve i fremtiden.

Løpeglede i nord,
Thomas K. Føre
Mørketidsharen

PS! Publisert på Runner’s World-bloggen 06.01.15.